Hvordan kan lekkasjer og vanntap i distribusjonsnett reduseres effektivt?

Effektiv håndtering av vanntap i distribusjonsnett krever en systematisk tilnærming basert på infrastrukturforvaltning, trykkstyring, aktiv lekkasjekontroll og forbedret utførelse av reparasjoner. For å få en reell oversikt over effektiviteten av slike tiltak, må effekten av trykkstyring vurderes separat fra andre indikatorer som Infrastructure Leakage Index (ILI). En forenklet, men praktisk antakelse er at reelle tap i større systemer varierer lineært med gjennomsnittlig trykk innenfor et begrenset trykkområde.

I en studie utført i Sarina Shire Council i Australia ble det anslått at det totale volumet av ikke-fakturerbart vann mellom 1. juli og 31. desember 2001 utgjorde 54,6 millioner liter. Med en produksjonskostnad på 600 australske dollar per million liter tilsvarte dette en direkte kostnad på 32 760 dollar. Dersom man i stedet tar utgangspunkt i salgsprisen på 1100 dollar per million liter, representerer dette et potensielt inntektstap på nær 60 000 dollar.

Tiltakene inkluderte blant annet etablering av såkalte District Meter Areas (DMAs), inndeling av nettet i mindre overvåkbare soner med egne strømningsmålere, og implementering av trykkreduksjonsventiler. I Timberlands, som er første forsyningspunkt etter pumpestasjonen ved Alligator Creek, ble det registrert store trykksvingninger – opp mot 60 meter når pumpene var i drift, og et fall på 10 meter ved overgang til gravitasjonsforsyning. Dette skapte misnøye hos kundene og førte til klager. Ved å installere en trykkreduksjonsventil kunne trykket stabiliseres og brukertilfredsheten økes, uten å kompromittere tjenestenivået. Det ble dokumentert at en reduksjon på 15–20 meter i trykk var mulig.

Sektorisering av nettet gjennom etablering av DMAs er avgjørende for effektiv overvåking og styring. Manglende måling er et kjent problem i australske vannsystemer, og Sarina var intet unntak. Gjennomstrømningsmåling gir innsikt i vannets bevegelser, gjør det mulig å raskt identifisere lekkasjer og deres omtrentlige plassering, samt skaper økt bevissthet rundt vannforbruk og tap. I Sarina ble nettet delt opp i soner med klare geografiske grenser, og hver sone ble designet slik at tilførsel og uttak kan måles presist. Alle grensepunkter må kunne isoleres for å sikre nøyaktighet i analyse av nattstrømning og vannbalanse.

Den geografiske inndelingen av nettet i Sarina omfattet tre hovedområder: Sarina Township, Northern Beaches og Armstrong Beach. Sarina Township ble videre delt i tre målesoner, mens Northern Beaches fikk fem separate DMAs. Timberlands ble definert som en trykkredusert sone. For å sikre en tydelig soneinndeling ble enkelte ventiler identifisert som nødvendige å lukke. Alle tiltakene ble støttet av detaljerte kart og lokal inspeksjon, og alle anbefalingene ble basert på en kombinasjon av innsamlede data og reelle driftsobservasjoner.

I tillegg til strukturelle og tekniske tiltak er det viktig å forstå at ikke alt vanntap nødvendigvis kan elimineres. En del tap er teknisk og økonomisk uunngåelige, og derfor må fokuset ligge på å identifisere hva som er realistisk oppnåelig. Effektive programmer for lekkasjekontroll krever kontinuerlig datainnsamling, regelmessig vedlikehold og en kultur for ansvarlighet i hele organisasjonen. Ved å gjøre lekkasjekontroll og vannregnskap til en del av daglig drift, kan kommunen ikke bare redusere sine kostnader, men også styrke bærekraften i vannforsyningen og tilfredsheten blant innbyggere.

Hvordan kan lekkasjekontroll og analyse av ikke-fakturert vann forbedre effektiviteten i vannforsyningsnettverk?

Prosjektene som hittil er gjennomført, viser tydelig at det finnes et stort potensial for betydelige forbedringer i effektiviteten til vannforsyningsnettverk, selv med relativt moderate økonomiske investeringer. Likevel gjenstår det å se i hvilken grad politiske intriger, som ofte preger enkelte land, kan hindre fremdriften. Et spesielt interessant eksempel kommer fra Malta, hvor Water Services Corporation (WSC) har gjennomført omfattende tiltak for å kontrollere lekkasjer og analysere ikke-fakturert vann (UFW).

Malta består av tre øyer med til sammen rundt 370 000 innbyggere, et antall som kan stige til over 500 000 i turistsesongen. WSC, som er en statlig eid organisasjon, driver vannfordelingssystemet som dekker et nettverk på omtrent 3400 km med rør, fordelt på ulike soner for bedre styring. Alle eiendommer er målt og fakturert for vannforbruk, noe som gir et godt grunnlag for analyser av vannbalanse og lekkasjer.

Begrepet «ikke-fakturert vann» omfatter tap som oppstår når den totale mengden vann som tilføres systemet ikke stemmer overens med den mengden som er registrert som forbrukt og fakturert til kunder. Dette inkluderer både reelle tap, som lekkasjer i rør, ledninger og koblinger, og tilsynelatende tap, som skyldes målefeil, vanntyveri og feil i faktureringssystemet. Disse komponentene krever forskjellige tilnærminger for å identifisere og redusere dem.

Et av de største utfordringene er å oppnå en felles forståelse av hva UFW egentlig innebærer, både internt i organisasjonen og blant eksterne interessenter som ledelse og kunder. Forenklede prosentberegninger kan gi et misvisende bilde, fordi de er avhengige av volumet av fakturert forbruk, som kan variere betydelig mellom forskjellige vannverk. Dermed kan to vannverk med samme faktiske lekkasjenivå ha svært ulike UFW-prosentverdier.

Et annet viktig aspekt har vært den kontinuerlige opplæringen av personell og ledelse, samt bevisstgjøring av kultur- og utdanningsmessige utfordringer som kan påvirke innsatsen for lekkasjekontroll. I tillegg har WSC brukt eksterne eksperter og private selskaper for å hente inn spesialisert kompetanse og teknologi.

Resultatet av denne omfattende innsatsen er en betydelig reduksjon i systemets totale vannforbruk, med lekkasjer som er redusert til omtrent halvparten sammenlignet med tidligere nivåer, og med lekkasjetall som er gunstige sammenlignet med internasjonale standarder. Økonomisk optimale lekkasjemål er blitt satt og i noen områder oppnådd, noe som demonstrerer at målrettede tiltak kan gi både miljømessige og økonomiske gevinster.

Endvidere er det avgjørende å integrere et godt datagrunnlag og vedlikehold av databaser for å sikre at informasjonen som benyttes i beslutningsprosesser er pålitelig. Systematisk oppfølging og vedlikehold av vannnettet er også en forutsetning for å sikre at oppnådde forbedringer kan opprettholdes over tid.