I prosessen med å identifisere broens modale former, spesielt når man bruker kontaktresponsene fra et testkjøretøy, kan dempningseffekter forvrenge resultatene. For å håndtere dette, har det blitt utviklet spesifikke metoder som benytter en rekursiv formel for å eliminere disse effektene. En viktig del av denne prosessen innebærer å bruke den dynamiske responsen fra kjøretøyets aksler når de passerer over broen, slik at modalforholdene kan beregnes nøyaktig.

For hver modusform beregnes modalamplituden til hvert modalpunkt ved hjelp av følgende formel:

Φk(xk)=Φk1(xk1)φf,r(xk/v)\Phi_k(x_k) = \Phi_{k-1}(x_{k-1}) \cdot \varphi_{f,r}(x_k/v)

hvor Φ0(x0)\Phi_0(x_0) er satt til 1 som startverdi. Amplituden for det k-te modalpunktet oppdateres iterativt etter hvert som testkjøretøyet beveger seg fremover. Denne formelen er spesielt viktig for å sikre at de ulike modalpunktene langs broen kan relateres til hverandre gjennom kjøretøyets bevegelse, og at eventuelle dempningseffekter som kan forvrenge resultatene, fjernes.

Funksjonen φf,r(xk/v)\varphi_{f,r}(x_k/v) i formelen representerer faktisk en skråningsprojeksjon av modalamplituden ved det nåværende punktet xkx_k, basert på det siste punktet xk1x_{k-1}. Ved å bruke denne tilnærmingen kan modalamplitudene beregnes for hvert punkt langs broen, og dermed rekonstrueres de modale formene ved broens respons på kjøretøyets bevegelse. Denne rekursive metoden krever at de to hjulene på testkjøretøyet samtidig påvirker broen, noe som gir presise kontaktresponser for analysen.

For å forbedre nøyaktigheten av denne prosessen er det også mulig å bruke en wavelettransformasjon (WT) av kontaktakselerasjonen. Når responsen til broen i formelen u¨cj,n(t)\ddot{u}_{cj,n}(t) transformeres til wavelet-koeffisienter, kan man analysere resultatene i tids-frekvens-domenet, noe som gjør det lettere å fjerne effektene av demping og rekonstruere broens modale former mer nøyaktig.

En viktig del av wavelettransformasjonen innebærer at den nn-te wavelet-koeffisienten Wcj,n(a,b)|W_{cj,n}(a,b)| når sitt maksimum ved a=ω0/ωb,na = \omega_0 / \omega_{b,n}, hvor ω0\omega_0 er den naturlige frekvensen til broen. Denne teknikken gjør det mulig å finne de nøyaktige amplitudene for de ulike komponentene i broens respons, som er avgjørende for å få en presis identifikasjon av modale former.

Gjennom bruk av wavelettransformasjon kan man effektivt fjerne de effektene som vanligvis skyldes demping, og dermed oppnå en mer nøyaktig beskrivelse av broens dynamikk. Denne metoden har vist seg å være svært effektiv, spesielt når broen har en distribuert dempningsegenskap, som er vanlig i stålbjelkebroer.

Det er også viktig å merke seg at denne metoden for å fjerne dempningseffekten er spesielt utviklet for broer med distribuert demping, som for eksempel girderbroer. Det er ikke nødvendigvis anvendelig på broer med konsentrert demping, som kan være et resultat av installerte viskøse dempere, et forhold som ikke blir vurdert i denne analysen.

Når man implementerer disse teknikkene for å rekonstruere modale former og fjerne dempningseffektene, er det viktig å forstå at dette krever nøyaktige beregninger og en grundig forståelse av broens respons på kjøretøyets bevegelse. Uten nøyaktige målinger og korrekte modellparametere kan det oppstå feil i identifikasjonen, noe som kan påvirke påliteligheten av de rekonstruerte modale formene. Det er derfor viktig at ingeniører og forskere som jobber med slike analyser er godt kjent med både de matematiske modellene og de praktiske aspektene ved datainnsamlingen.

Med tanke på dette, bør leseren være oppmerksom på at metodene som er beskrevet her kan implementeres på en rekke forskjellige brotyper og situasjoner. Den rekursive metoden og wavelettransformasjonen kan tilpasses for ulike typer bruer, og derfor er det avgjørende at en grundig vurdering av broens egenskaper og dempningsegenskaper gjennomføres før metoden anvendes.

Hvordan hente frekvenser og modusskjemaer fra buede broer ved hjelp av kjøretøy-skanningsteknikken

Ved utforming av broer er det essensielt å forstå hvordan de reagerer på ulike typer vibrasjoner, spesielt med tanke på deres langvarige funksjon og sikkerhet. Buede broer, som kan være utsatt for spesifikke dynamiske belastninger, representerer en utfordring når det gjelder å hente ut informasjon om deres strukturelle integritet. En av de mest lovende metodene for å overvåke helsen til broer er vibrasjonsbasert helseovervåkning. Denne metoden har fått økt oppmerksomhet på grunn av sine kostnadseffektive og mobile egenskaper, spesielt i forhold til de tradisjonelle metodene som krever omfattende sensornettverk på selve broen.

I denne sammenhengen har kjøretøy-skanningsteknikken (VSM) vist seg å være svært effektiv for å hente ut modale parametere som frekvenser og modusskjemaer for broer. Denne metoden gjør det mulig å samle inn nødvendig data ved å installere sensorer kun på kjøretøyet, uten behov for dyre og permanente installasjoner på broen. Resultatet er en betydelig reduksjon i både installasjonskostnader og vedlikehold, samtidig som teknikken forblir svært mobil og fleksibel. I tillegg har den vist seg å være en verdifull metode for å analysere både korte og mellomlange broer, som utgjør flertallet av broene på globalt nivå.

Metoden benytter dynamiske responser fra et kjøretøy i bevegelse for å identifisere broens modale parametere. Spesielt for buede broer er det nødvendig å modellere kjøretøyet som et system med tre frihetsgrader (DOF), som inkluderer vertikale, rullende og laterale (radiale) bevegelser. Ved å analysere de vertikale og radiale vibrasjonene som genereres av kjøretøyet på broen, kan man hente ut broens naturlige frekvenser og modusskjemaer. I motsetning til eldre metoder som hovedsakelig fokuserte på vertikal bevegelse, tillater denne modellen en mer omfattende forståelse av broens respons på ulike vibrasjonsfrekvenser.

I tillegg til den praktiske implementeringen av VSM, er det avgjørende å benytte seg av avanserte signalbehandlingsmetoder for å analysere de innsamlede dataene på en effektiv måte. En av de mest lovende teknikkene er Variational Mode Decomposition (VMD) kombinert med Stationary Wavelet Transform (SWT). Disse metodene gjør det mulig å skille broens vibrasjoner fra kjøretøyets egne resonansfrekvenser, noe som kan være utfordrende i tilfeller med ujevn vei eller andre støyende faktorer. VMD lar forskere og ingeniører hente ut komponentresponsene fra de samlede dataene, og SWT benyttes deretter for å generere de nødvendige modusskjemaene. Den numeriske analysen har vist at denne kombinerte tilnærmingen gir pålitelige resultater under ulike forhold, og kan effektivt identifisere både vertikale og radiale modusskjemaer for en buet bro.

Vibrasjoner som genereres på broer kan påvirkes av flere faktorer, som veiens ruhet eller kjøretøyets egne dynamiske responser. Dette kan føre til at kjøretøyets egne frekvenser forvrenger de virkelige frekvensene til broen. For å adressere dette har flere metoder blitt utviklet, som for eksempel bruken av partikkelfiltre eller kontaktresponser mellom kjøretøy og bro for å skille kjøretøyets frekvenser fra broens. Slike metoder bidrar til å sikre nøyaktigheten i analysen og gjør det lettere å hente ut broens reelle modale parametere.

For å lykkes med å bruke VSM effektivt, er det ikke bare de avanserte signalbehandlingsverktøyene som er avgjørende, men også selve testkjøretøyets hardware. I de tidlige fasene av VSM ble kjøretøyet vanligvis modellert som et system med bare én frihetsgrad for å fange den vertikale bevegelsen, som opprinnelig var den eneste relevante for analysen. I dag er systemene mer komplekse, og flere frihetsgrader er nødvendige for å analysere både vertikale og laterale bevegelser. Dette gjør det mulig å få en mer presis forståelse av broens respons på forskjellige vibrasjoner, og dermed forbedre nøyaktigheten i identifikasjonen av de modale parametrene.

VSM har utviklet seg betydelig siden den første implementeringen på begynnelsen av 2000-tallet, og i dag er det en anerkjent og mye brukt metode for broinspeksjon og helsetilstandsovervåking. Fremtidige fremskritt i både software og hardware vil ytterligere forbedre effektiviteten og påliteligheten til teknikken, og gjøre den til et uunnværlig verktøy for å sikre sikkerheten og integriteten til broer over hele verden.

For leseren er det viktig å merke seg at mens VSM har vist seg å være en kostnadseffektiv metode, er det fortsatt flere faktorer som kan påvirke resultatene. Broens egenheter, som materialer, alder, og belastning, spiller en betydelig rolle i hvordan vibrasjonene manifestere seg. Dessuten er det essensielt å forstå at metoden krever en høy grad av presisjon i både datainnsamling og signalbehandling for å oppnå pålitelige resultater. Det er også viktig å holde seg oppdatert på den nyeste forskningen, da det er et kontinuerlig arbeid med å forbedre teknikkene og verktøyene som benyttes i VSM.

Hvordan beregne aksiale og radiale responsreaksjoner i krumme broer under kjøretøybevegelser?

Centrifugalkraften Fcvr(t)Fcvr(t) som oppstår når et kjøretøy beveger seg langs en horisontal kurve, kan beskrives som:

Fcvr(t)=mv2R+ecrd2,Fcvr(t) = \frac{m v^2}{R + ecr - \frac{d}{2}},

hvor mm er massen til kjøretøyet, vv er hastigheten, og RR er radiusen på den horisontale kurven. Denne kraften er essensiell når man analyserer de dynamiske responser som følger med kjøretøybevegelser på en krum bro.

Når det gjelder bøyning av bøyer i krumme broer, kan den radiale forskyvningen av den krumme bjelken ur(x,t)ur(x, t) representeres gjennom en modal superposisjon som:

ur(x,t)=nqr,n(t)sin(nπxL),ur(x, t) = \sum_{n} q_{r,n}(t) \sin \left( \frac{n\pi x}{L} \right),

hvor qr,n(t)q_{r,n}(t) er den n-te generaliserte modalkoordinaten for den radiale forskyvningen, og LL er broens lengde.

Den aksiale forskyvningen ua(x,t)ua(x, t) kan også bestemmes ved å bruke en lignende modal superposisjon, som inkluderer både aksial og radial respons av den krumme bjelken:

ua(x,t)=nqa,n(t)(1cos(nπxL))[1(1)n]xL.ua(x, t) = \sum_{n} q_{a,n}(t) \left( 1 - \cos \left( \frac{n \pi x}{L} \right) \right) - \left[ 1 - (-1)^n \right] \frac{x}{L}.

Ved å anta at bare de første modene av aksiale og radiale vibrasjoner er relevante, kan disse uttrykkene forenkles til:

ua(x,t)=qa,1(t)(1cos(πxL)2xL),ua(x, t) = q_{a,1}(t) \left( 1 - \cos \left( \frac{\pi x}{L} \right) - \frac{2x}{L} \right),
ur(x,t)=qr,1(t)sin(πxL).ur(x, t) = q_{r,1}(t) \sin \left( \frac{\pi x}{L} \right).

Substituering av disse forenklede uttrykkene i de opprinnelige ligningene for aksial og radial dynamikk gir de følgende differensialligningene:

q¨a,1(t)+aa,1qa,1(t)+ar,1qr,1(t)=0,\ddot{q}_{a,1}(t) + a_{a,1} q_{a,1}(t) + a_{r,1} q_{r,1}(t) = 0,
q¨r,1(t)+br,1qr,1(t)+ba,1qa,1(t)=v2mL(R+ecrd2)sin(πvtL),\ddot{q}_{r,1}(t) + b_{r,1} q_{r,1}(t) + b_{a,1} q_{a,1}(t) = \frac{v^2}{m L (R + ecr - \frac{d}{2})} \sin \left( \frac{\pi v t}{L} \right),

hvor aa,1,ar,1,br,1,a_{a,1}, a_{r,1}, b_{r,1}, og ba,1b_{a,1} er konstante koeffisienter som avhenger av bjelkens geometri og materialegenskaper.

De generelle løsningene til disse ligningene består av en homogen løsning og en partikulær løsning. Den homogene løsningen tar formen:

hj,1(t)=hj1,1sin(ωbr,1t)+hj2,1cos(ωbr,1t),h_{j,1}(t) = h_{j1,1} \sin (\omega_{br,1} t) + h_{j2,1} \cos (\omega_{br,1} t),

der ωbr,1\omega_{br,1} er den grunnleggende radiale frekvensen til den krumme bjelken. Den partikulære løsningen antar formen:

pj,1(t)=pj1,1sin(ωd,1t)+pj2,1cos(ωd,1t),p_{j,1}(t) = p_{j1,1} \sin (\omega_{d,1} t) + p_{j2,1} \cos (\omega_{d,1} t),

hvor pj1,1p_{j1,1} og pj2,1p_{j2,1} er ukjente koeffisienter. Etter å ha substituert disse løsningene i ligningene for aksial og radial respons, kan vi bestemme koeffisientene som bestemmer systemets dynamikk.

En viktig parameter som beskriver forholdet mellom de forskjellige vibrasjonene i systemet er hastighetsparameteren Sr,1S_{r,1}, definert som forholdet mellom den radiale vibrasjonsfrekvensen og den in-plane radiale frekvensen:

Sr,1=ωd,1ωbr,1.S_{r,1} = \frac{\omega_{d,1}}{\omega_{br,1}}.

Dette forholdet er kritisk for å forstå hvordan aksiale og radiale vibrasjoner påvirker hverandre og hvordan kjøretøyets respons på broens dynamikk kan kalkuleres.

Videre, for å finne de radiale og aksiale forskyvningene på kontaktpunktet mellom kjøretøyet og broen, kan vi bruke en lokal koordinattransformasjon x=vtx = v t, som gir:

ucr(t)=ur(x,t)x=vt=pr1,1(sin(ωd,1t)Sr,1sin(ωbr,1t))sin(πvtL).ucr(t) = ur(x, t) \bigg|_{x = v t} = p_{r1,1} \left( \sin(\omega_{d,1} t) - S_{r,1} \sin(\omega_{br,1} t) \right) \sin \left( \frac{\pi v t}{L} \right).