Hvordan utføre trykktesting av rørledninger i henhold til ASME B31.8-standarden?

Når rørledninger opererer med trykk under 100 psi, skal testene utføres med trykk under 100 psi. Dette er en viktig parameter for å sikre at rørsystemet er trygt og funksjonelt før det settes i drift. Trykktesting er en kritisk prosess for å bekrefte rørledningens integritet, og det er avgjørende at trykket og testen utføres i samsvar med gjeldende standarder som ASME B31.8, spesielt i henhold til bestemmelsene for trykktesting i tabell 6.3 og 6.2.

Trykktestene er delt inn i tre typer, som hver har spesifikke krav og formål. En spikertest utføres ved betydelig høyere trykk enn designtrykket for å vurdere strukturell integritet over en kort periode. Testens varighet er vanligvis mellom 5 minutter og en time, og målet er å sikre at ingen eksisterende svakheter i rørsystemet utvikler seg ytterligere. Dersom trykket kan opprettholdes i denne perioden, anses testen som bestått.

Lekkasje- eller tetningstesten utføres for å verifisere at det ikke er lekkasjer i et bestemt rørsegment. Testtrykket er her mindre enn 1,25 ganger MAOP, og varigheten er som regel minst 2 timer. Endringer i volum under testen kan skyldes ulike faktorer som injeksjon eller uttak av testvæske, trykkreduksjon gjennom ventiler, eller eksterne temperaturpåvirkninger som fører til ekspansjon eller sammentrekning av rørene.

Videre er det nødvendig å vurdere testmediene som brukes i trykktesting. Når vann benyttes som testmedium, må flere faktorer vurderes, som kilden til vannet, behovet for korrosjonshemmere, beskyttelse mot mikrobiologisk korrosjon, og hvordan vannet skal disponeres etter testen. Det kan også være aktuelt å bruke petroleum væsker i noen tilfeller, men da skal Reid Vapor Pressure (RVP) være under 7 psia, og sikkerhetstiltak må tas for å håndtere den ekstra energimengden som lagres i rørene under testen.

Når trykktesting er vellykket, og alle kravene er oppfylt, kan rørledningen godkjennes for drift, men det er viktig å forstå at testene ikke nødvendigvis kan garantere at røret vil forbli lekkasjefritt i fremtiden. De gir imidlertid en omfattende vurdering av rørledningens sikkerhet på tidspunktet for testen.

Til slutt er det viktig å merke seg at forskjellen mellom de ulike testmetodene og kravene som gjelder for hver type test, kan ha stor betydning for rørledningens langtidsholdbarhet og sikkerhet. En vellykket gjennomføring av disse testene er ikke bare et mål for å møte reguleringskrav, men en nødvendighet for å sikre pålitelig og trygg drift av rørledninger under normale forhold.

Hvordan effektivt tørke og opprettholde rørledninger under oppstart og drift

I noen tilfeller, der vannkontamineringen må holdes innenfor akseptable grenser, kan rørledningen tørkes ved å pumpe produktet som skal transporteres gjennom rørledningen. Dette produktet sendes til en tank for separering av vannet. Dette er en vanlig metode når det er viktig å beskytte produktkvaliteten, for eksempel for flydrivstoff eller andre produkter som ikke kan være tilgjengelige for umiddelbar bruk. Derimot, i tilfeller der kvalitetskontroll kan tolerere visse mengder vann, kan andre dewatering-metoder benyttes.

En annen metode for å tørke rørledningen, spesielt for gassrørledninger som skal være tomme inntil siste oppstart, er å fjerne de gjenværende vannfilmene og redusere relativ luftfuktighet. Dette innebærer å få luftens duggpunkt nær minimumsstandarden som kreves for transport av gass. En vanlig metode for å oppnå dette er å bruke metanol eller andre hygroskopiske væsker som kan pumpes gjennom røret ved hjelp av swabbing-piggene. Et metanol-plugg, som kan være opptil 500 meter langt, plukker opp gjenværende vann, og filmen som blir igjen vil fordampe ved normal temperatur og bli ført ut sammen med den propellerende luften.

Vakuumtørking er en annen effektiv metode som innebærer å bruke et nesten perfekt vakuum til å fjerne vannet som fordamper når trykket senkes. Denne prosessen er relativt enkel å utføre, men kan ta tid dersom det er betydelige mengder vann tilstede i systemet. Ved å bruke en vakuumpumpe i en ende av røret fjernes vanndamp kontinuerlig, og dette bidrar til å tørke rørledningen.

Når rørledningen har oppnådd ønsket tørrhet, kan oppstartsprosedyrene begynne. Ved eventuelle forsinkelser kan tørr nitrogen fylles i røret for å forhindre korrosjon og holde rørledningen tørr frem til kommisjoneringen. Under oppstart kreves det en kontrollert tilførsel av produkt under trykk, og prosessen med å fylle røret må være nøyaktig kontrollert. Pigger brukes for å separere gasser og opprettholde ønsket trykk ved grensesnittet mellom produkt og luft.

Når rørledningen er fylt og klar, brukes overvåkningssystemer som SCADA (Supervisory Control and Data Acquisition) for å sikre kontinuerlig overvåking av systemet. Det er viktig å ha systemer for lekkasjedeteksjon og korrosjonsovervåking for å oppdage eventuelle avvik i trykk eller korrosjon som kan svekke rørledningen over tid. Trykkfølsomme enheter på både endene av rørledningen og på isolasjonsventilene gir nødvendig data til operatørene for å identifisere unormale trykkavvik. Denne informasjonen kan brukes til å isolere den berørte delen av rørledningen ved å aktivere ventiler som stenger av strømmen av produkt.

Intern korrosjon er sjelden et problem i rørledninger da de nødvendige behandlingene ofte blir utført på anlegget ved inntaket av rørsystemet for å fjerne korrosive elementer fra produktet. Hvis behandlingen er begrenset, kan det være aktuelt å bruke stålmaterialer som oppfyller NACE MR0175-91-standarden. I tilfeller med kjent korrosjon kan det også installeres korrosjonsprober eller korrosjonskuponger for å overvåke tilstanden.

I tillegg er det viktig å påpeke at riktig installasjon og vedlikehold av infrastruktur er avgjørende. Rørledningen skal installeres i tilstrekkelig avstand fra andre viktige infrastrukturer som vann-, strøm- og telekommunikasjonstjenester. For å beskytte både rørledningen og eksisterende tjenester, anbefales det å bruke betongplater for å forhindre fysisk skade under fremtidige operasjoner.