Hvordan kontaminering og disgust påvirker magiske overbevisninger og intuisjonisme

I mange magiske tro finnes en sentral heuristikk som antar at kontakt med hellige eller tabu ting kan overføre deres essens. Denne ideen om "kontaminering" er nært knyttet til evolusjonære imperativer, spesielt vår følsomhet for disgust, som har utviklet seg for å beskytte oss mot farlige stoffer. På samme måte som disgust hjelper oss å unngå potensielle trusler, er det nært knyttet til hvordan vi forstår og reagerer på magiske forestillinger. Vi har funnet at personer som er mer følsomme for disgust, også har sterkere tro på magiske fenomener.

Disse personene er ikke bare mer følsomme for fysiske eller visuelle støt, men de har også en tendens til å tro mer på et intenst og personlig gudsbilde, samt å tilslutte seg konspirasjonsteorier. Selv om vi ikke kan trekke endelige konklusjoner om hvorvidt disgustfølsomhet skyldes medfødte personlighetstrekk eller andre faktorer, er det klart at folk med høy Intuitionism finner større avsky i handlinger som går imot deres moralske eller kulturelle normer. Det kan også tyde på at det finnes en sammenheng mellom personlighetsfaktorer som disgustfølsomhet og hvordan vi forstår vår plass i en større, ofte magisk, verden.

En annen personlighetsfaktor som ser ut til å være relevant for Intuitionism er det som psykologer kaller "Need for Cognition" (NFC). Dette refererer til en persons tendens til å engasjere seg i kognitivt krevende aktiviteter, som å tenke gjennom abstrakte ideer eller løse utfordrende problemer. De som scorer høyt på NFC er ofte de som liker å tenke kritisk, stille spørsmål og utforske alternative hypoteser. Derimot er personer med lavt NFC ofte raske til å bruke stereotypier og gjøre raske, intuitive vurderinger uten å tenke nøye på konsekvenser eller alternative perspektiver.

Undersøkelsen fra 2014 viste at de som scoret lavt på NFC-skalaen også hadde høyere Intuitionism-scores. Med andre ord, folk som er mer tilbøyelige til å stole på intuisjon og raske vurderinger har en tendens til å være mer magisk orienterte i sin verdensforståelse. På den andre siden er de som er mer intellektuelt nysgjerrige og liker å stille spørsmål, mer tilbøyelige til å tenke rasjonelt og skeptisk om enkle eller usannsynlige forklaringer.

Selv om disse personlighetsdimensjonene gir oss et klart bilde av hvordan Intuitionisme kan relateres til disgustfølsomhet og behovet for kognisjon, er det viktig å merke seg at personligheten er et sammensatt fenomen. Disse målingene er nødvendigvis begrensede, og det er vanskelig å trekke definitive konklusjoner om hva som utgjør en "Intuitionist" utelukkende basert på noen få spørreskjemaer. Intuitionisme kan rett og slett være et uttrykk for en personlighetsprofil som er mer tilbøyelig til å være pessimistisk, symbolsk orientert og sensitiv for metaforer. På denne måten kan både disgustfølsomhet og behovet for kognisjon faktisk være komponenter i en større, mer helhetlig forståelse av intuisjonistisk tenkning.

En annen faktor som kan skille Intuitionister fra Rasionalister er deres religiøse praksis og tro. Til tross for en nedgang i religiøs tilknytning i mange industrialiserte land, er amerikanerne blant de mest religiøse i den industrialiserte verden. Over 75 prosent av amerikanerne har en religiøs tilknytning, og flertallet av disse er kristne. Religiøse institusjoner spiller en sentral rolle i å forme tro og praksis, og de påvirker hvordan folk tolker hendelser i livet og hva de tror om det overnaturlige.

Religiøs tilknytning er en viktig faktor i å forstå forskjellen mellom Intuitionister og Rasionalister. Amerikanere som har en sterk religiøs tilknytning, spesielt konservative religiøse, tenderer mot høyere Intuitionism-score. Dette gjelder særlig folk som identifiserer seg som fundamentale eller ortodokse kristne, der troen på det overnaturlige er en sentral del av deres verdensbilde. På den annen side har personer uten religiøs tro den laveste Intuitionism-scoren, noe som tyder på at fraværet av religiøs tro kan være knyttet til en mer rasjonell og skeptisk tilnærming til livet.

Hva former Lucy sine politiske holdninger? En studie av irrasjonell tro og følelsesmessige overbevisninger

Lucy bor i en landlig del av Texas, og som mange andre texanere stemmer hun ofte på republikanske kandidater, til tross for at flere av disse ønsker betydelige kutt i sosiale tjenester. Hun leser sjelden avisen, men ser av og til på Fox News, og en gang deltok hun til og med på et møte i en lokal Tea Party-gruppe. Hennes største politiske bekymring er abort, som hun ser på som mord. Hun tror ikke på global oppvarming, men innrømmer at hun ikke vet så mye om det. Hun misliker Obamacare, selv om hun ikke helt forstår hva det egentlig innebærer. Hennes politiske synspunkter virker ofte til å være ustadige, uten særlig sammenheng eller stabilitet, og kan endre seg raskt.

Det som er spesielt fascinerende med Lucy, er at hennes måter å tenke på ikke følger de eksisterende modellene av offentlig mening. Når vi ser på hvordan amerikanske borgere tar politiske avgjørelser, finnes det flere forklaringer på hvorfor de har de meningene de har. Deres holdninger er ofte avhengige av temaet som diskuteres, for eksempel har spørsmål om abort eller våpenrettigheter mer stabile meninger enn temaer som statsfinanser eller utenrikspolitikk. Men viktigst av alt er at meninger ofte formes av hva folk hører, spesielt fra politiske eliter og media. Coherens i meninger kommer derfor gjerne fra toppen, ikke fra bunnen.

Men Lucys manglende samsvar med disse mønstrene er bemerkelsesverdig. Hun viser ofte en sterk skepsis til ekspertuttalelser, særlig på områder som helsevesen og vaksiner. Hun holder meninger som direkte motsier etablerte fakta, noe som er svært uvanlig i lys av hvordan de fleste mennesker – spesielt de som er politisk orienterte – har en tendens til å respektere ekspertuttalelser. Dette gjør henne, og folk som henne, til et gåtefullt fenomen.

Lucy ga en interessant forklaring på sin politiske verdensoppfatning. Når hun ble konfrontert med inkonsekvenser i hennes holdninger, kommenterte hun på en bemerkelsesverdig måte: «Vet du hva som er forskjellen på deg og meg? Du tror på fornuft, og jeg tror på Bibelen.» Når hun sa at hun ikke «tror på fornuft», mente hun ikke at hun var illogisk i hverdagen – hun lever pragmatisk og ordentlig. Det hun faktisk mente, var noe dypere: Hun ser ikke på verden på samme måte som andre. Hun følger ikke en vitenskapelig ramme for å forstå virkeligheten. Lucy tenker ikke i abstrakte teorier om hvordan universet fungerer. Hun trekker ikke sine konklusjoner gjennom fornuftige deduksjoner fra generelle prinsipper, og hun er ikke opptatt av om troene hennes kan underbygges empirisk. For henne er verden ikke et sted for fakta og kald rasjonalitet, men et sted fylt med symboler og følelser.

For å virkelig forstå hvordan Lucy, og andre som henne, tenker, er det viktig å erkjenne at deres syn på verden ikke er bygget på rasjonelle argumenter eller vitenskapelig tenkning. Det er heller ikke en tilfeldighet at millioner av mennesker deler denne synsmetoden. I en tid der informasjon er lett tilgjengelig, og eksperter og medier tilbyr objektiv innsikt, er det paradoxalt nok mulig at mange fortsatt omfavner synspunkter som motsier godt etablerte fakta. Dette fenomenet utfordrer våre forståelser av politisk deltakelse, kunnskap og rasjonalitet.

Hvordan Intuisjonisme og Etnosentrisme Samhandler i Amerikansk Politikk

Intuisjonisme og etnosentrisme deler et felles psykologisk språk, men det betyr ikke nødvendigvis at alle intuisjonister er etnosentriske, eller at de uttrykker etnosentrisme på samme måte. Forståelsen av etnosentrisme og hvordan det er knyttet til intuisjonisme, avhenger sterkt av individets sosiale kontekst. Etnosentrisme, i sin kjerne, er en politisk holdning som oppstår i møte med oppfattet konflikt mellom grupper. Denne holdningen stammer fra ideen om at ens egen gruppe er i en nullsumkonflikt med andre grupper, noe som skiller den fra vanlig fordomsfullhet. For eksempel kan en amerikansk person som har fordommer mot overvektige mennesker ikke nødvendigvis oppleve en konflikt mellom sin egen gruppe og de overvektige. En holdning av etnosentrisme ville imidlertid oppstå dersom denne personen begynte å se de overvektige som en trussel mot hans egen gruppe.

I et samfunn som det amerikanske, der rase, etnisitet, religion, kjønn og mange andre identiteter spiller en avgjørende rolle, kan utløserne for etnosentriske følelser være både komplekse og mangfoldige. USA er et land preget av kulturell og sosial mangfoldighet, og amerikanerne identifiserer seg ikke bare etter rase eller etnisitet, men også etter politiske, økonomiske og kulturelle preferanser. Den sosiale identiteten kan endre seg raskt, avhengig av konteksten. For eksempel kan hvite Sox-fans i Chicago ha et sterkt hat mot Cubs-fans i løpet av baseballsesongen, men føle en sterk samhold med dem under en Bears-kamp senere på året.

Denne sosiale og kulturelle flytbarheten innebærer at etnosentrisme ikke nødvendigvis er et konstant fenomen. Det er heller noe som kan oppstå og forsvinne basert på hvilke aspekter av identiteten som er fremhevet i en gitt situasjon. Derfor er det ikke alltid en enkel korrelasjon mellom intuisjonisme og etnosentrisme. Selv om intuisjonister generelt kan være mer tilbøyelige til å omfavne etnosentriske holdninger, vil omfanget av deres etnosentrisme være nært knyttet til deres spesifikke sosiale og kulturelle kontekst.

Et eksempel på dette kan ses når man sammenligner hvordan intuisjonister som er Cubs-fans, kan ha en negativ holdning til White Sox-fans i løpet av baseballsesongen, men kan være mye mer åpne og samlende når det gjelder andre grupper utenfor sportslige sammenhenger. Dette kan også gjelde i politiske diskusjoner, hvor en intuisjonistisk demokrat kan ha sterke fordommer mot republikanske velgere under en politisk valgkamp.

Raseholdninger i USA, særlig hvite amerikaneres holdninger, har vært et viktig tema for etnosentrisme i flere tiår. Fra slaveri og Jim Crow-lovene til mer nylige diskusjoner om innvandring og rase, har etnisitet og rase vært sentrale i det politiske landskapet. I politiske og etniske spørsmål virker det derfor naturlig å starte med rase som et utgangspunkt for å analysere etnosentrisme. Når vi ser på etnosentrisme i dag, er det viktig å forstå at disse holdningene ikke bare er et resultat av en enkelt faktor, men et komplekst samspill av politiske, ideologiske og sosiale krefter.

I et forsøk på å måle hvit etnosentrisme, har forskere ofte brukt sammenlignende stereotyper. Et eksempel på dette er spørreskjemaer fra General Social Survey og American National Election Studies, som spør hvordan ulike rasegrupper oppfattes når det gjelder egenskaper som "lat", "voldelig" eller "lite intelligent". Fra slike målinger har det blitt utviklet et etnosentrisme-skala som viser hvordan negative stereotypier om andre rasegrupper korrelerer med en persons holdninger til politiske spørsmål, som sosial utgiftsbruk og utenrikspolitikk.

Etnosentrisme er derfor en dynamisk og kontekstavhengig holdning, som kan endres i løpet av ulike sosiale og politiske hendelser. Dette er viktig å forstå i analysen av hvordan etnosentrisme påvirker individuelle og kollektive holdninger i dagens samfunn.

Hvorfor er frykten for GMOer og vaksiner så sterk?

Det er en tendens blant mange mennesker å forklare endringer i deres barns utvikling med umiddelbare, nærstående årsaker. Når barn begynner å vise tegn på autisme rundt toårsalderen – omtrent på samme tid som de får MMR-vaksinen – er det lett å forstå hvorfor noen foreldre kan koble de to sammen. Denne koblingen kan styrkes ytterligere dersom personer som hevder å være eksperter, som Andrew Wakefield, publiserer falske påstander om sammenhengen mellom vaksiner og autisme, og aktivt fremmer disse påstandene. Dette fører ofte til at foreldre søker en måte å rasjonalisere sin egen sorg på. Til tross for at vitenskapelige bevis tydelig viser at vaksiner er trygge, og at Wakefields påstander er diskreditert, holder antivaksinasjonsbevegelsen stand. Dette skyldes ikke bare feilinformasjon, men også den sterke kraften til intuisjon og magiske forestillinger. Mange mennesker er villige til å opprettholde sine fordommer, fordi de gir en sammenhengende og intuitivt forståelig virkelighetsoppfatning. Slike overbevisninger er «klebrige», fordi de gir en emosjonell stabilitet. Å gi slipp på disse overbevisningene kan føles som en fare for å miste en trygg forankring i verden.

Denne samme følelsen av intuisjon og frykt finner man i motstanden mot genetisk modifiserte organismer (GMOer). GMOer er organismer hvis genetiske kode har blitt manipulert i et laboratorium ved å sette sammen gener fra andre arter. De siste to tiårene har GMOer blitt mer utbredt i landbruket, spesielt i mais, soya, bomull og raps. Disse nye variantene er ofte mer motstandsdyktige mot skadedyr, mer tolerante for ugunstige miljøforhold, og gir høyere avlinger. Tilhengere av GMOer ser på dem som en måte å forbedre ernæringen, bekjempe sult og redusere bruken av plantevernmidler på globalt nivå.

Men GMOer skaper også betydelig bekymring og politisk aktivitet. I følge meningsmålinger mener bare 37 prosent av amerikanerne at GMOer er trygge, mens 88 prosent av forskere er enige om at GMOer er sikre. Motstandere av GMOer jobber for alt fra obligatorisk merking av GMO-innhold i matvarer til fullstendige forbud. Store supermarkedkjeder som Whole Foods og Trader Joe’s fjerner GMO-produkter fra hyllene. I juli 2016 vedtok den amerikanske regjeringen lovgivning som krever GMO-merking, delvis for å forhindre strengere merkekrav som allerede var vedtatt i stater som Vermont.

Mange av de som er imot GMOer, fokuserer på intuitive frykter knyttet til forurensning og frykten for multinasjonale selskapers makt. Greenpeace, en organisasjon kjent for sitt arbeid mot global oppvarming, har utgitt en kampanje mot GMOer, men mangler vitenskapelig støtte for påstandene. Greenpeace påstår at GMOer kan «forurense» naturen og spre seg ukontrollert, men den vitenskapelige enigheten er at GMOer er trygge for konsum. Motstand mot GMOer baseres derfor ikke på vitenskap, men på irrasjonelle bekymringer og intuitiv frykt for hva som er «naturlig».

En viktig del av denne frykten kommer fra en intuitiv forståelse av at genene til forskjellige arter er hellige og uforanderlige. Dette er et psykologisk essensialisme, en tendens til å tro at kategoriene som mennesker, dyr og planter tilhører, er fundamentale for deres identitet og at endringer i disse kategoriene kan føre til at «naturens orden» blir forstyrret. Denne troen på at vi kan «skape» nye arter ved å manipulere deres gener er derfor dypt urovekkende for mange, og blir sett på som en slags «Frankenfood» – en umoralsk og ukontrollerbar skapning som kan bringe ødeleggelser.

GMOer utfordrer vår forståelse av «naturlighet». Mange hevder at organismer som er genetisk endret i et laboratorium, er mer kunstige og dermed farligere enn de som har blitt avlet frem naturlig gjennom tradisjonelle metoder som kryssing eller selektiv avl. Denne oppfatningen er imidlertid vitenskapelig ubegrunnet. Genene som er til stede i en organisme, uavhengig av om de er modifisert eller ikke, består av de samme byggesteinene – nukleinsyrer – som finnes i alle organismer.

Motstanden mot GMOer kan derfor ses på som en frykt for det ukjente, og et resultat av menneskets tendens til å knytte en romantisert, nesten helbredende verdi til det som oppfattes som naturlig. Dette handler ikke nødvendigvis om fakta, men om hvordan vi føler om teknologiske inngrep i naturen og de potensielle konsekvensene for vår verden. GMOer blir i denne sammenhengen ikke bare sett på som en teknologisk utfordring, men som et dypt brudd med noe essensielt i vårt forhold til naturen.

Denne frykten er ikke begrenset til GMOer. Den er en del av en dypere kulturell og psykologisk tendens til å assosiere det som er «naturlig» med det som er godt, og det som er «unaturlig» med det som er farlig. Fra matvarer som er genetisk modifisert, til medisiner og vaksiner, har vi sett hvordan slike intuitiv frykt og magiske forestillinger kan påvirke offentlig debatt og politikk, til tross for at vitenskapen gir en helt annen vurdering.