Hvordan innovasjon former turistnæringen: Fra radikale til inkrementelle endringer

Innovasjon i turisme har lenge vært et begrep som ble oversett eller undervurdert. Tidligere forskning har ansett innovasjon i tjenestesektoren som vanskelig å måle, delvis fordi mange av de nye elementene er usynlige, spesielt i sekundærdata som benyttes til å vurdere innovasjon (Adams et al., 2006). I nyere tid er både viktigheten av tjenesteinnovasjon generelt, og turismeinnovasjon spesielt, blitt anerkjent. Det er også blitt klart at turismeinnovasjon har sine egne særtrekk, særlig på grunn av de immaterielle produktene og prosessene som er i spill (Hjalager, 2002).

Schumpeters (1934) tidlige arbeid om innovasjon skapte et rammeverk for å forstå hvordan nyhet og forandring kan deles opp i radikale og inkrementelle innovasjoner. Radikale innovasjoner innebærer betydelige endringer, ofte på tvers av hele industrien, som utfordrer eksisterende regler og konkurransedynamikker. Eksempler på radikale innovasjoner i turismen inkluderer lavprisflyselskaper, Disney-temaparker og plattformer som Airbnb. Disse representerer betydelige skift i hvordan turisttjenester blir levert og konsumert, og hvordan de endrer hele konkurransesituasjonen.

Den samproduserende naturen av turisme innebærer at produksjon og forbruk skjer samtidig. Dette gjør at både produkt og prosess er tett sammenflettet, noe som gjør det utfordrende å skille mellom dem. Den unike opplevelsen som turisten har, er et resultat av både hva som leveres, og hvordan det leveres. Derfor er kvalitetsforbedringer i opplevelsen et kritisk område for innovasjon. Innovasjon innen turisme handler derfor ofte om å forbedre kvaliteten på denne opplevelsen gjennom ulike former for interaksjon mellom tjenesteyter og turist, og dette innebærer i stor grad menneskelige ressurser og opplæring (Hjalager, 2002).

Innovasjoner i organisasjonsstruktur er også viktige i turistnæringen. Eksempler på dette inkluderer utviklingen av budsjett-hoteller eller lavprisflyselskaper. En grunnleggende inndeling av innovasjon basert på Oslo-manualen (OECD, 2005) skiller mellom produkt-, prosess-, organisasjons- og markedsføringsinnovasjoner. I tillegg har andre forskere foreslått alternative inndelinger av innovasjon med et fokus på teknologiske, miljømessige og institusjonelle endringer (Hjalager, 2002).

Teknologiske innovasjoner er ofte en nøkkel til konkurranseevne, spesielt i en informasjonstung industri som turisme. Organisasjoner i denne sektoren samler store mengder informasjon om kundene sine, og teknologiske innovasjoner, som for eksempel datamaskinbaserte bestillingssystemer for flyselskaper, har hatt en betydelig innvirkning på bransjen (Hall & Williams, 2020). De siste årene har digitale plattformer og mobilteknologi blitt viktige verktøy for innovasjon, og noen av de mest radikale innovasjonene har inkludert automatisering og utvidet virkelighet (augmented reality), som kan transformere hele kundens opplevelse.

For å forstå hvordan innovasjon fungerer i turismen er det viktig å se på innspill og utfall i økonomiske analyser som Input-Output (I-O) modellene, som ble utviklet gjennom arbeidet til Wassily Leontief på 1930-tallet og som senere ble anerkjent med Nobels økonomipris i 1973. Denne modellen er en viktig del av forståelsen av økonomiske aktiviteter i turismen, ettersom den måler både positive og negative virkninger av turistrelaterte aktiviteter på et makroøkonomisk nivå.

Modellen og dens videreutviklinger, som for eksempel Tourism Satellite Account (TSA), gir en mer detaljert oversikt over turistnæringens økonomiske bidrag på tvers av nasjonale og globale økonomier. Det er viktig å forstå at disse modellene ikke nødvendigvis prøver å simulere økonomiske virkninger direkte, men heller gir et rammeverk for å måle og forstå de samlede økonomiske aktivitetene knyttet til turisme.

For leseren er det viktig å forstå at innovasjon i turisme ikke bare handler om teknologiske fremskritt, men også om kulturelle, organisatoriske og menneskelige faktorer. Det er en kontinuerlig prosess der både små inkrementelle endringer og store, transformative innovasjoner spiller viktige roller i utviklingen av industrien. Innovasjon er et svar på eksterne og interne endringer, og hvordan disse endringene håndteres, har stor betydning for konkurranseevnen og bærekraften til turistvirksomheter.

Hva er fremtidige utfordringer og muligheter for turisme i Kamerun?

Kamerun, som ligger mellom Vest- og Sentral-Afrika i Guineabukten, har en areal på 475 442 km² og en befolkning på 25,8 millioner i 2019. Landet har lenge hatt et enormt potensial som turistmål, drevet av sine rike naturressurser og biologiske mangfold. Fra sine tidlige dager som et fransk og britisk fellesprotektorat (1919–1960), da enkelte områder ble utpekt som storviltreservater, har turismen utviklet seg langsomt men stødig. Områdene som en gang var forbeholdt jakt, ble senere omgjort til nasjonalparker, et sentralt trekk ved Kameruns turisme i dag.

I 2019 ble landet rangert som 52. i verden når det gjelder naturressurser og 51. når det gjelder nivået på miljømessig bærekraft. Kameruns turistprodukter er i hovedsak knyttet til økoturisme, natur- og dyrelivssafari, som ofte kombineres med strand- og sjøturisme. Kulturelle opplevelser, fjellklatring, fotturer og sportsreiser er i vekst. Denne mangfoldige tilnærmingen gir et bredt spekter av muligheter for turister som ønsker å utforske Kameruns unike landskap og kultur.

Kameruns turisme fikk betydelige inntekter fra utenlandske besøkende. I 2018 ble det registrert 997 000 turistankomster, som en liten nedgang fra 1,08 millioner året før. På samme tid utgjorde turismeinntektene omtrent 3,3 % av landets BNP, og turismeindustrien støtte omtrent 278 500 arbeidsplasser, eller 2,9 % av den totale sysselsettingen. Dette viser at turisme er en viktig sektor for Kameruns økonomi, selv om landets turismeindustri har stått overfor en rekke utfordringer de siste årene.

Sikkerhetsutfordringer, som Boko Harams opprør i Nord-Kamerun (2014–2018) og den pågående anglofone krisen i landets Nordvest- og Sørvestregioner, har hatt en negativ innvirkning på turismen. På tross av dette har Kamerun vært i stand til å opprettholde en viss turismevekst, særlig blant besøkende fra land som Frankrike, Tyskland, USA, Kina og Belgia. Men det er fortsatt flere barrierer som hindrer ytterligere vekst, inkludert dårlig infrastruktur, høy prisnøyaktighet sammenlignet med andre reisemål, og et næringsklima som ikke er ideelt for turismeutvikling.

Selv om det finnes en rekke offentlige og private utdanningsinstitusjoner som tilbyr turismeutdanning og -opplæring, er kvaliteten på utdannelsen i stor grad varierende. Denne mangelen på investeringer i turismeutdanning har ført til at det er et betydelig gap mellom den teoretiske kunnskapen som tilbys og de praktiske ferdighetene som kre