Effektiviteten til OWC (Oscillating Water Column) anordninger, spesielt de som er plassert i kystområder, kan variere betydelig avhengig av ulike faktorer. En av de mest betydningsfulle faktorene er bunnens topografi. Tidligere studier har bekreftet at endringer i bunnens dybde og struktur kan ha en stor påvirkning på hydrodynamiske forhold og dermed på OWC-systemets ytelse. Spesielt har undersøkelser av flate og bølgende bunnforhold avslørt at bølgeenergi-omsetningen i et OWC-system kan endres betydelig ved tilstedeværelse av uregelmessig bunnprofil.

For eksempel, ved flate havbunner er effekten av bølgeinteraksjonen med OWC-systemet relativt enkel å modellere, mens ved mer kompleks bunntopografi, som korallrev eller trinnformede undervannsstrukturer, kan bølger reflekteres og forsterkes på forskjellige måter, som kan føre til både økt og redusert energieffektivitet. Tidligere arbeid har også vist at OWC-array på et steg i bunnen kan skape resonans, som har en betydelig innvirkning på energiproduksjonen.

Matematisk modellering av bølgeinteraksjonen med et OWC-system over variabel bunntopografi er en kompleks oppgave, som krever detaljerte beregninger for å forstå hvordan ulike bunnprofiler påvirker systemets hydrodynamiske respons. En tilnærming til dette problemet er bruk av metoden for matchede egenfunksjonsutvidelser, som gjør det mulig å håndtere bølgene som diffrakteres og stråles fra OWC-enheten i nærvær av kompleks bunnstruktur.

Denne metoden innebærer å dele området rundt OWC-systemet i flere subdomener, der hvert subdomene representerer et område med konstant bunntopografi. Deretter kan man evaluere bølgepotensialet og hydrodynamisk ytelse i hvert subdomene ved hjelp av avanserte beregningsmetoder, som krever at man tar hensyn til både lineær vannbølgeteori og boundary conditions. Et slikt matematisk rammeverk gjør det mulig å beregne bølgepotensialet i hvert delområde og forutsi den resulterende effekten på OWC-enheten.

For OWC-systemer som opererer over korallrev eller andre uregelmessige bunntopografier, viser resultatene at dypere vannområder og steilere bunnprofiler kan føre til høyere energiproduksjon. Dette skyldes det komplekse samspillet mellom bølgene og bunnstrukturen, som kan resultere i bølger som forsterkes eller endrer retning, noe som påvirker hvordan OWC-enheten fanger opp bølgeenergi. Samtidig kan slike forhold også føre til utfordringer i form av mekanisk stress og behov for mer robuste strukturer.

For å løse disse utfordringene, har forskere utviklet semi-analyttiske løsninger som tar hensyn til bølgenes interaksjon med en kompleks bunnstruktur, og som benytter metoder som separasjon av variabler for å beregne hastighetene og trykket i ulike deler av systemet. Ved hjelp av slike metoder kan man få en dypere forståelse av hvordan energiproduksjonen fra OWC-systemet kan optimaliseres, selv under forhold med variabel bunntopografi.

De praktiske implikasjonene av dette arbeidet er betydelige for fremtidig design og implementering av OWC-systemer. Ved å forstå hvordan bølger samhandler med ulike bunnstrukturer, kan ingeniører og forskere utvikle mer effektive bølgekraftanlegg som er bedre tilpasset de spesifikke forholdene på stedet. Dette kan bidra til å øke både påliteligheten og effektiviteten til bølgekraftteknologier, spesielt i kystområder med kompleks bunnstruktur.

Det er viktig å forstå at i tillegg til bunnens topografi, spiller også andre faktorer som bølgehøyde, bølgelengde og vindforhold en rolle i systemets totale effektivitet. Videre er det nødvendig å ta hensyn til miljømessige forhold som sedimentasjon, biologisk aktivitet (for eksempel korallrev) og lokale værforhold, som alle kan påvirke både OWC-enhetenes ytelse og deres langtidsholdbarhet.

Hvordan perforerte plater kan redusere lastene på OWC-caisson under dambruddsstrøm

I denne studien undersøkes rollen til en perforert plate installert på forsiden av en OWC-caisson under dambruddsstrømforhold. Tidligere arbeid har karakterisert effekten av ekstreme hendelser, representert ved dambruddsstrømmer, på belastningen på OWC-caissonen. Her foreslås det å integrere en perforert plate for å omfordele strømmen gjennom splitting og energidissipasjon, slik at lokale belastningspiker reduseres under ekstreme hendelser. Det endelige målet er å avlaste de ekstreme belastningene på OWC-caissonen.

Numeriske simuleringer ble utført i et todimensjonalt flume med dimensjonene 1,47 m i lengde, 0,8 m i høyde og 0,1 m i bredde. Denne simuleringen bruker en kompressibel modell for å fange strømningens oppførsel, med "tomme" rammebetingelser på de fremre og bakre veggene. Modellparametrene var som følger: vannstanden på oppstrøms side, hu = 0,3 m; vannstanden på nedstrøms side, hd = 0,1 m; total høyde på OWC, Hc = 0,31 m; vannstanden på den fremre veggen, hc = 0,22 m; utkastet til den fremre veggen og den perforerte platen, dc = 0,08 m; tykkelsen på den fremre veggen, fc = 0,03 m; tykkelsen på dekket, tc = 0,01 m; tykkelsen på bakveggen, rc = 0,015 m; luftkammerets bredde, b = 0,1 m; og gapet mellom den perforerte platen og den fremre veggen, l = 0,03 m.

Perforert plate ble utformet med et rutenett-mønster av rektangulære åpninger. Hver åpning er adskilt med et mellomrom på dp = 0,01 m, og et rutenetthøyde på Dp = 0,02 m. Åpningsforholdet, definert som forholdet mellom åpnet område og solid område, ble satt til 31 %. Mesh-strukturen var utformet med celle dimensjoner på 0,005 m × 0,005 m, og en total mesh på 79 774 celler, med høy oppløsning i nærheten av åpningene for å sikre nøyaktighet i simuleringen.

Resultatene viser at i fravær av den perforerte platen, viser den horisontale påvirkningskraften på den fremre veggen et betydelig umiddelbart topppunkt på 53,7 N. Når den perforerte platen er installert, reduseres toppkraften med cirka 27,4 %, noe som viser dens effektivitet i å redusere påvirkningen av energien. Trykkfordelingen langs den fremre veggen på OWC for tilfellene med og uten den perforerte platen viser en betydelig reduksjon i lokale trykkpiker, med trykkverdier merkbart lavere i tilfelle med perforert plate. I tillegg kan det sees at platen effektivt hindrer en betydelig del av vannstrømmen, og energien i vannet blir delvis dissipert, noe som reduserer belastningen på OWC-caissonen betydelig.

Vannoverflateprofilen på det tidspunktet da den fremre veggen på OWC-caissonen opplever maksimal belastning, viser at tilstedeværelsen av den perforerte platen endrer belastningsmønsteret, og at påvirkningen skjer lavere enn i tilfelle uten platen.

En videre analyse av lasten under ulike oppstrøms vannnivåer viser at belastningen på OWC-caissonen varierer med endringer i vannhøyden, og testene viste en høy grad av samsvar med feltprøver som rapportert av Romolo et al. Denne tilnærmingen gir viktig innsikt i hvordan dambruddsstrømmer påvirker OWC-enheter under ekstreme forhold.

Studien konkluderer med at perforerte plater effektivt kan redusere de hydrodynamiske belastningene som følge av dambruddsstrømmer på OWC-caissonens vegger. Denne løsningen gir et betydelig bidrag til beskyttelsen av strukturen under ekstreme hendelser og kan være en verdifull komponent i utviklingen av mer robuste OWC-enheter.

Det er viktig å forstå at de hydrodynamiske lastene på en OWC-caisson under ekstreme hendelser som dambrudd ikke bare avhenger av de fysiske dimensjonene til strukturen, men også av interaksjonen mellom vann og luft i kammeret. Denne interaksjonen, spesielt luftens kompressibilitet, spiller en kritisk rolle i prosessen med å absorbere og distribuere energien fra påkjenningene. Den perforerte platen fungerer ikke bare som en fysisk barriere, men hjelper også med å omfordele og redusere intensiteten av strømningen, noe som har betydning for å forhindre strukturelle skader.

Endringene i vannstanden og vannstrømmenes hastighet, samt plasseringen av de perforerte platene, kan ha betydelig innvirkning på ytelsen til OWC-enheter under virkelige forhold, og bør tas i betraktning ved design og testing av slike systemer.