"New Writings in SF" representerer en betydningsfull nyskapning innen science fiction-sjangeren ved å tilby nyskrevet materiale fra både etablerte og nye forfattere, samlet i volumform fremfor det tradisjonelle magasinformatet. Dette nye formatet bryter med tidligere begrensninger som kortere historier i magasiner har hatt i over tre tiår, og åpner for en bredere og mer internasjonal leserskare. Redaktøren John Carnell peker på at denne serien ikke har et spesifikt tema, men kan ses som en utforskning av menneskets fjerne fremtid, med en frihet til å skildre tidsepoker som ligger både svært langt frem i tid og dypt forankret i historien.

Det som er spesielt fascinerende med denne tilnærmingen, er forfatternes evne til å skape levende og klare bilder av fremtidens verden, til tross for at den fremdeles er ukjent og ugjennomtrengelig. Som Carnell nevner, står vi overfor en tidshorisont som er like fjern som det gamle Egypt var for oss. Fremtiden forblir et «ufylt blad», og science fiction fungerer som en litterær metode for å skrive på dette usynlige arket ved hjelp av fantasi, spekulasjon og samfunnskritikk.

Denne prosessen innebærer å utfordre vår forståelse av teknologi, samfunn og menneskelig eksistens. Fortellingene i "New Writings in SF 11" spenner fra Ragnarokk-aktige scenarier der fortidens makter kjemper mot mennesker i trelldom, til subtile skildringer av menneskehetens nedgang i en slags selvpåført Nirvana. Det unike ved disse historiene ligger i deres evne til å skildre fremtiden som fremmed og samtidig gjenkjennelig, som noe både truende og mystisk, men som også bærer spor av menneskelig erfaring.

Ved å presentere ulike tolkninger av fremtidens jord – fra øde og mystiske byer til teknologiske og sosiale paradigmer som utfordrer dagens forståelse – åpner forfatterne for en dypere refleksjon over menneskets plass i tid og rom. Historiene til forfattere som Vincent King og Lee Harding illustrerer hvordan science fiction kan bruke mytologi og legender som metaforer for maktstrukturer og historiske sykluser, mens andre som Dennis Etchison og John Rankine utforsker romfart og kunstig intelligens med et kritisk blikk.

Denne typen litteratur bidrar til å utvide vår kollektive forestillingsevne. Den skaper en arena hvor vi kan møte fremtidens muligheter og farer i en form som er både engasjerende og tankevekkende. Science fiction fungerer dermed som et speil som reflekterer dagens bekymringer, men også som et vindu mot en verden vi ennå ikke kjenner.

Det er viktig å forstå at slike fremstillinger av fremtiden ikke bare er underholdning, men også en form for kulturell og filosofisk undersøkelse. De utfordrer leseren til å revurdere hva som er mulig, til å stille spørsmål ved etablerte sannheter og til å reflektere over hvordan valg i nåtiden kan forme fremtiden. Dette gir en verdifull innsikt i hvordan mennesket har behov for både å drømme og advare, å forestille seg fremtidens landskap samtidig som man er forankret i fortidens erfaringer.

I tillegg må man erkjenne at science fiction ofte fungerer som en sosial kommentar, hvor de imaginære verdener og scenarier speiler menneskelige konflikter, etiske dilemmaer og politiske spørsmål. Dette gjør at fremtidsvisjonene får en ekstra dimensjon av relevans, fordi de ikke bare handler om teknologisk utvikling, men om menneskets moralske og eksistensielle reise.

Hvordan kan et samfunn overleve blindhetens katastrofe?

Tankene flommet gjennom Cresswells sinn, overveldet av situasjonen han plutselig befant seg i. Han var fanget i en tilværelse der mørket ikke bare var et symptom, men en tilstand som definerte hele samfunnet. Blindhetens dominerende grep om Albamarle var total. Han lå på sengen i femte sovesal, omringet av lyder – hviskinger, snorking, pust – og følte seg desorientert. Det var ikke bare han som var blind; alle her delte den samme skjebnen.

Blant over tusen innbyggere var bare tre i besittelse av syn, sammen med noen få barn. Hvordan kunne et helt samfunn bli redusert til dette? Historien som ble fortalt, var en tragedie i flere akter, med opak som katalysator. En lokal fruktbær hadde ved et uhell ført til en blindhets-epidemi, men det var menneskelig ondskap som virkelig hadde brakt katastrofen. Ben Galig, hotellets bartender, manipulerte folk til å drikke det farlige stoffet, og utnyttet anledningen til å ta kontroll under byens store jubileumsfest. Han forvandlet befolkningen til blinde ofre, og opprettet et regime hvor blindhet ble maktens verktøy.

Galigs kynisme lå i hans motto: «I en mengde av blinde tiggere er en enøyd mann konge.» Selv med to øyne hadde han makten. Han hadde til og med valgt ut barn for å bli trent som hans håndhevere, for å bevare kontrollen over det blinde samfunnet. Disse barna, som ti år gamle Clyde Prekosi, fungerte som øyne for undertrykkelsen.

Det fysiske og psykiske presset var umenneskelig. Cresswell, selv tidligere lovens mann, kjempet mot smerten fra piskeslag, mot frustrasjonen over hjelpeløsheten, og mot raseri over uretten. Hans indre kamp illustrerer hvor dyptgripende effekten av blindheten var – ikke bare som en fysisk tilstand, men som et verktøy for underkastelse og maktmisbruk.

Selv om håpet kunne virke svakt, var det en gnist i motstanden. Selv i dette lukkede samfunnet fantes det øyeblikk av strategisk tenkning og kamp for å beholde menneskeverdet. Cresswells evne til å roe sin panikk og begynne å analysere situasjonen viser et tidløst trekk hos mennesker: å søke rasjonalitet i kaos.

Det er viktig å forstå at blindhet i denne konteksten ikke bare er en medisinsk tilstand, men et symbol på tap av kontroll, frihet og kunnskap. Samfunnet på Albamarle er fanget i en tilstand der maktforholdene er fundamentalt endret. Det blinde flertallet står under oppsyn av noen få seende som bruker sin unike posisjon til å dominere. Dette skaper en helt ny dynamikk, der det å se – å ha tilgang til informasjon og bevissthet – blir synonymt med å ha makt.

Leseren bør reflektere over hvordan frykt og uvitenhet kan brukes som redskaper for undertrykkelse. I tillegg bør man være bevisst på hvordan autoritære strukturer kan oppstå i skyggen av katastrofer, og hvordan små grupper kan manipulere majoriteten ved å kontrollere kunnskap og informasjon. Albamarle illustrerer også hvor viktig det er å bevare kritisk tenkning, solidaritet og motstand, selv i møte med overveldende makt.

I tillegg til det som er beskrevet, er det essensielt å tenke på hva blindheten symboliserer i et bredere samfunnsperspektiv – ikke bare fysisk blindhet, men en metafor for samfunnets evne til å se og forstå sin egen situasjon. Å våkne til sannheten og kjempe mot manipulasjon er en universell utfordring, og Albamarle fungerer som et kraftfullt eksempel på hva som skjer når denne evnen tapt.

Hvordan kan vi forstå kampen mellom de gamle kreftene og fremtidens reiser?

Jeg sto på den høye sandbanken og så utover den grunne bukten. Havgresset kjempet for livet i det flate landskapet, og utover det lå det glatte, kurvede området med lave sanddyner. Lenger unna var Lærerne, fanget i den vanskelige kystsonen, hvor terrenget var fiendtlig for dem. Noen satt allerede fast i sanden, og offiserer forsøkte å dra dem løs med hester. Flere av Lærerne kom tilbake med hjelpere. Jeg var redd for menn nå, men de kunne ikke se Reisende der jeg lå gjemt.

Gamle Mannen arbeidet intenst på maskinen med tunge hansker og et gjennomsiktig hjelmlignende deksel, mens han byttet ut en ødelagt del. Tiden presset på. Tidvannet steg raskt over stranden, og i det fjerne hørtes hestetramp og rop. Flere ryttere og Lærere nærmet seg i full fart, og jeg skjøt mot dem. Det tok tre skudd, og det ble et kaos av ild, damp og blod. Hestene skrek og falt, og noen menn ble slått av. Jeg ville ikke drepe slik, men i kampens hete kunne jeg ikke unngå det.

Da hesterytterne angrep, slo jeg med våpenets stokk mot en av dem og fikk ham ned. Kampen var brutal og nær, og det var en kamp mellom rå styrke og list, mellom det gamle og det nye. Etter at fiendene nærmet seg i styrke, måtte vi rømme inn i maskinen, Reisende, og flykte over havet. Maskinen kuttet gjennom bølgene, spruten stod som et vakkert bakteppe, men forfølgerne var fortsatt der, og vi var langt fra trygge.

Gamle Mannen var ikke lenger gammel. Rødt hår, ungdommelig latter og et skarpt blikk – det var som om tiden hadde snudd for ham. Han var ikke lenger en gammel mann, men selve mannen, en forløser, en profeti oppfylt. Vi fløy videre mot det kalde, mørke landet hvor isen formet skulpturer av skrekk og skjønnhet, hvor ingen menn bodde, bare fortidens glemte minner og ruiner. Vi kom til vegger og tårn som minnet om en svunnen tid, bygget for å starte og avslutte noe stort, en epoke, et spenn.

Byen vi fløy gjennom, var stille og spøkelsesaktig. Snøen virvlet, og det røde glødet fra raketten kastet skumle skygger som danset som demoner. Det var en død parodi på tidligere tider, en påminnelse om både ungdommens dager og pliktene som ventet. Vi fant de døde i en frossen hage, skjelettene av det som en gang var. Under isen fant vi et hellig rom med teknologiske underverk, fri for Lærernes nærvær. Gamle Mannen arbeidet raskt, for tiden var knapp. Han kontaktet folk langt borte, mens vi beveget oss videre mot muren – enda et symbol på fortidens kamp.

Det er viktig å forstå at dette ikke bare handler om en fysisk kamp mellom mennesker og maskiner, eller mellom rivaliserende grupper. Det handler også om tidens gang, om hvordan fortidens strukturer og ideer utfordres og brytes ned av nye krefter. I dette landskapet, hvor naturen og menneskets teknologi smelter sammen, formes framtiden i kampen mellom det faste og det flytende, mellom det døde og det levende.

Det er essensielt å merke seg hvordan karakterene opplever endringer i både tid og identitet. Gamle Mannen som blir ung igjen symboliserer tidens sirkel og muligheten for fornyelse. Reisen gjennom det kalde, øde landskapet er ikke bare en fysisk ferd, men også en metafor for å møte fortidens spøkelser og å bære deres arv videre. For leseren er det viktig å erkjenne at kampen her utspiller seg på flere nivåer – fysisk, psykologisk og tidsmessig. Dette er en fortelling om kontinuitet og brudd, om tap og håp, og hvordan vi i møte med det ukjente både kan miste og finne oss selv på nytt.

Hva er intern energi og hvordan forstå dens bidrag i termodynamiske prosesser?
Hvordan kvantemekaniske mange-partikkelsystemer påvirker forståelsen av moderne fysikk
Hvordan overvåke og optimalisere ytelsen til Azure SQL Database og Managed Instance