Donald Trump har alltid hatt et komplisert forhold til mediene. På den ene siden kritiserte han ofte pressen for å være urettferdige mot ham og for å spre "fake news", men på den andre siden har han alltid hatt et sterkt behov for å være i medias søkelys. Gjennom hele sin karriere har han benyttet seg av de dominerende medieplattformene – tabloider, talkshows, reality-TV, kabelnyheter og Twitter – for å bygge sitt personlige merke, gjøre seg selv til en stjerne og til slutt en president. Trump har på mange måter blitt en del av selve mediekulturen som har preget det amerikanske samfunnet de siste tiårene.

I boken sin, "Audience of One", peker James Poniewozik (2019) på hvordan Trumps forhold til media er symbiotisk: Trump er ikke bare en person som ble kjent gjennom mediene, men han er også blitt en del av medienes narrative. Hans historie og medienes historie er uløselig knyttet sammen. Trump har i stor grad formet sitt offentlige image gjennom en utrettelig eksponering i medier, og dette har i sin tur formet det amerikanske samfunnet. Som Poniewozik (2019) skriver: "Følg mediekulturen i USA gjennom Trumps karriere, og du vil bedre forstå hvordan Trump oppstod. Følg hvordan Trump oppstod, og du vil bedre forstå hva vi ble."

Trump var ikke bare til stede i media; han var en konstant figur som på en eller annen måte dominerte det offentlige rommet. Denne tilstedeværelsen skapte et narrativ hvor Trump gradvis forvandlet seg fra en kjent forretningsmann til en nasjonal og internasjonal skikkelse. Med sin evne til å bruke mediene på en måte som ingen hadde gjort før, ble han et fenomen. Hans påstander og historier ble amplifisert gjennom media, noe som gjorde at han kunne forme offentligheten etter eget ønske.

En av de viktigste hendelsene i denne prosessen var hans deltakelse på White House Correspondents' Dinner i 2011. Hendelsen, som mange mener kan ha vært en katalysator for hans presidentkampanje, viste Trumps nære forhold til media. Under middagen ble Trump latterliggjort av daværende president Barack Obama, som gjorde Trump til mål for flere spøker. Trump visste at han var i medias søkelys og valgte å opprettholde en alvorlig mine gjennom kvelden, men han innrømmet senere at han likte å være i sentrum for oppmerksomheten, til tross for at han ble fremstilt på en annen måte i pressen. Dagen etter påpekte han at pressen hadde fremstilt ham på en måte som ikke stemte overens med hvordan han hadde opplevd kvelden, og han kritiserte mediene for å forvrenge sannheten.

Trumps forhold til media kan ikke forstås uten å ta hensyn til hans sterke narsissistiske trekk. Han har ofte vist en overdreven følelse av egen viktighet. Under valgkampen og senere som president, kom det jevnlig analyser av Trumps psykologiske profil. Eksemplene på hans selvhevdelse er mange. For eksempel påstod Trump at han hadde "oppdaget" Lady Gaga som stjerne ved å sette henne på Miss Universe-konkurransen. Han hevdet også å ha gjort en rekke vellykkede forretningstransaksjoner, blant annet ved å kjøpe og selge eiendommer for enorme summer. Trumps fremstilling av seg selv som en uovertruffen forretningsmann var sentral i hans offentlige persona. Han mente at hans evne til å gjøre forretninger var den rette måten å styre landet på.

Et annet kjent eksempel på Trumps forsøk på å fremme sitt forretningsimage var hans rolle i restaureringen av Wollman Ice Skating Rink i Central Park. Etter at New York City hadde brukt millioner av dollar og mange år på å prøve å få isbanen åpnet, tok Trump over prosjektet og fullførte det på rekordtid og for langt mindre penger. Han benyttet denne suksessen som et bevis på sine forretningsmessige ferdigheter og evnen til å gjøre ting på en mer effektiv måte enn myndighetene. Dette var typisk for hans tilnærming til både forretning og politikk – å posisjonere seg selv som en løsriver fra etablerte systemer og som en som kunne levere resultater raskt og effektivt.

Trump var også kjent for å overdrive størrelsen på sine egne suksesser. Hans TV-show, The Apprentice, ble for eksempel fremstilt som en stor suksess, men det var ikke uten sine problemer. Trump insisterte på at showet var en av de mest populære programmene på NBC gjennom alle sine sesonger, men andre påpekte at det faktisk hadde tapt mange seere etter den tidlige suksessen.

Trump forsto hvordan han kunne bruke media til å bygge sitt image, og hans forhold til media var en viktig del av hans politiske strategi. Han visste at media kunne både skape og ødelegge, og han visste hvordan han skulle bruke denne makten til sin fordel. Hans konstante tilstedeværelse i nyhetene og hans evne til å dominere mediebildet var avgjørende for at han skulle oppnå det han gjorde.

I et større perspektiv er Trumps forhold til media et eksempel på hvordan mediene har utviklet seg til å bli en uatskillelig del av både politikken og den offentlige diskursen. Gjennom hans karriere har media blitt et verktøy ikke bare for å informere offentligheten, men også for å forme hvordan mennesker oppfatter virkeligheten. Trumps suksess og hans kontroverser har i stor grad blitt definert av hvordan han har blitt fremstilt i media – og hvordan han har klart å bruke denne fremstillingen til å forsterke sitt eget narrative.

Det er viktig å forstå at Trumps forhold til media ikke bare handler om hans bruk av dem, men også om hvordan han har blitt brukt av dem. Mediene har i stor grad vært med på å skape Trump som fenomen, men samtidig har de vært med på å underbygge hans selvbilde som en uovertruffen leder og suksessrik forretningsmann. Denne gjensidige avhengigheten har hatt store konsekvenser, ikke bare for Trump, men for medienes rolle i politisk kommunikasjon og offentlig liv generelt.

Hvordan Donald Trump Brukte Twitter under Presidentkampanjen og etter Innsettelsen

Donald Trump, en uvanlig politisk figur, har alltid hatt en intens tilstedeværelse på sosiale medier, spesielt på Twitter. Hans tidlige politiske karriere ble sterkt preget av hans aktivitet på plattformen, og som mange har bemerket, hans Twitter-konto ble et kraftig verktøy for å bygge hans politiske identitet. Men det er interessant å merke seg at Trumps tid i politikk ikke nødvendigvis betød en økning i hans aktivitet på Twitter. Tvert imot, etter hans offisielle inngang i politikken gjennom den republikanske presidentkampanjen i 2016, ble det tydelig at han faktisk reduserte mengden av daglige tweets. Dette kan ses som et resultat av hans økende bevissthet om hva som sto på spill, og en indikasjon på at hans politiske team forsøkte å moderere hans vanlige impulsivitet.

I løpet av kampanjen ble Trump kjent for å bruke Twitter på en direkte og ofte provoserende måte. Hans tilstedeværelse på nettet var preget av kontroversielle kommentarer og umiddelbare svar på kritikk. Et eksempel på dette var under den første republikanske primærdebatten i 2015, hvor han kom i konflikt med moderator Megyn Kelly etter spørsmål om hans tidligere kommentarer om kvinner. I stedet for å roe ned situasjonen, fortsatte Trump å angripe Kelly, og hans aggressive svar ble utbredt i mediene. Dette var en tidlig indikasjon på hvordan Trump ville bruke Twitter for å styrke sitt politiske image, og kanskje også for å sikre seg lojalitet fra sine tilhengere, som sett på hans offensive holdning som en styrke.

Samtidig kan vi observere et fascinerende fenomen når vi ser på Trumps Twitter-aktivitet i forbindelse med spesifikke hendelser som skadet hans kampanje, for eksempel den beryktede "Access Hollywood"-videoen som ble offentliggjort i oktober 2016. Videoen, hvor Trump skryter av å kysse, ta på og forsøke å ha sex med kvinner, utløste stor kritikk. For første gang i kampanjen gjorde Trump noe som var svært utypisk for ham: han unngikk å svare med en direkte tweet, og han reduserte faktisk sin aktivitet på Twitter i perioden etter at videoen ble offentlig. Dette kan tyde på at hans team fikk kontroll over hans bruk av sosiale medier på et tidspunkt hvor det var avgjørende for kampanjens fremtid.

Faktisk viste det seg at Trumps team, som var kjent for å ha hatt stor innflytelse på hans digitale tilstedeværelse, klarte å redusere hans Twitter-aktivitet når det var nødvendig. Dette var spesielt merkbart etter at han hadde sikret seg den republikanske nominasjonen. Selv etter å ha oppnådd det nødvendige antallet delegater den 26. mai 2016, ble det ingen merkbar økning i hans Twitter-aktivitet, noe som kan tyde på at kampanjeteamet hadde klart å få kontroll over hans Twitter-konto og sørget for at han ikke publiserte for mye kontroversielt innhold. Dette var viktig fordi det var et tegn på at hans team hadde innsett at for mye eksponering kunne være skadelig for kampanjen.

Et annet interessant trekk ved Trumps bruk av Twitter er hvordan han omtalte medienes oppmerksomhet rundt hans tweets. I et intervju i 2017 fortalte han at han var klar over hvor raskt mediene plukket opp det han skrev. "Når jeg legger ut noe, er det på skjermen deres på to sekunder," bemerket Trump. Mediene var svært oppmerksomme på hva han postet, og han forsto at hans tweets kunne sette dagsordenen. Dette ble tydelig i flere medieartikler, som påpekte at mengden av Trump sine tweets var "sjokkerende" for en sittende president.

Det er viktig å merke seg at selv om Trump hadde en tendens til å bruke Twitter som en kanal for å uttrykke sine meninger umiddelbart, var han også i stand til å forstå den politiske betydningen av moderasjon på sosiale medier. Dette ble særlig viktig under de siste fasene av presidentkampanjen og de første årene av hans presidentskap. Hans team forsto medienes dynamikk og innså at for mye Twitter-aktivitet kunne føre til negativ oppmerksomhet. Resultatet var at hans tweet-volum reduserte seg betraktelig etter valgseieren i november 2016, og i de første årene som president ble hans direkte tilgang til Twitter etter hvert mer begrenset.

Trumps forhold til Twitter viser at selv om han i stor grad er kjent for sin impulsivitet og vilje til å konfrontere motstandere, så var hans politiske team i stand til å håndtere hans digitale adferd på en måte som i noen tilfeller faktisk kunne gagne hans kampanje. Det viser hvordan sosiale medier kan være et kraftig verktøy i politiske kampanjer, men at det er viktig å ha kontroll over hvordan og når det brukes. Trumps historie er et eksempel på hvordan sosiale medier både kan være et tveegget sverd for politikere – på den ene siden kan de brukes til å mobilisere velgere og sette dagsorden, men på den andre siden kan de også føre til tilbakeslag og skape problemer når de brukes uhemmet.

Hva er de viktigste temaene i Donald Trumps Twitter-aktivitet?

Donald Trump er kjent for sin hyppige bruk av Twitter, der han uttrykker sine meninger, gir støtte, kritiserer motstandere, og promoterer både sine egne interesser og politikk. En analyse av hans tweets kan gi et innblikk i hvilke temaer som har vært dominerende i hans kommunikasjon på plattformen. De identifiserte temaene kan deles inn i flere kategorier, som reflekterer både politiske strategier og personlige interesser.

Det første temaet som skiller seg ut er Trumps tendens til å uttrykke sin støtte til politiske kandidater og personer han har godkjent. Gjennom sine tweets har han regelmessig gitt sin fulle støtte til republikanske kandidater, særlig under valgkampene. Et eksempel på dette er hans tweet den 29. august 2018, hvor han uttrykte sin støtte til Martha McSally, en kandidat for det amerikanske senatet fra Arizona. Slike tweets følger ofte et mønster hvor Trump fremhever kandidatens positive egenskaper, som styrke på lov og orden, støtte til militæret og veteraner, samt viktige politiske posisjoner som understøtter hans egen agenda. Dette temaet, som vi kan kalle «Støtte og Ros», representerer en betydelig del av hans Twitter-aktivitet, spesielt i forbindelse med valgkampanjer og politiske beslutninger.

Et annet viktig tema er Trumps strategiske kommunikasjon rundt politikk. I disse tweetsene kommenterer han lover, politiske beslutninger og hendelser som er relevante for hans tilhengere. Dette inkluderer alt fra lovgivning om immigrasjon og grensepolitikk til hans syn på den amerikanske økonomien. Gjennom disse tweetene har han ikke bare uttrykt politiske meninger, men også skapt et bilde av seg selv som en uavhengig og kraftfull leder som kjemper for det amerikanske folkets interesser. Eksempler på slike tweets er hyppige, og de gir innsikt i hans politiske program og ideologiske ståsted.

Videre har Trump også brukt Twitter til å promotere sitt eget merke. Dette temaet, som vi kan kalle «Promotering av Trump-merket», inkluderer tweets som handler om hans eiendommer og andre kommersielle interesser, som Trump Hotel og golfbaner. Dette er et tema som er nært knyttet til Trumps markedsføringsstrategi og hans kontinuerlige byggearbeid på sitt personlige og profesjonelle merke. En tweet som fremhever Trump Hotel i Chicago, som et luksuriøst reisemål, er et typisk eksempel på denne typen innhold.

En annen kategori av tweets er angrepene på motstandere og kritikere, som ofte kommer i form av sarkasme eller harde ord. I disse tweetsene går Trump til angrep på dem han anser som fiender, enten det er politiske motstandere, media eller enkeltpersoner som har kritisert ham. Dette temaet, «Aggressive angrep», er et av de mest kontroversielle i Trumps Twitter-historie og har ofte fått stor medieoppmerksomhet. Han har benyttet Twitter til å angripe personer som Elizabeth Warren, Hillary Clinton og tidligere FBI-direktør James Comey på en svært direkte og ofte nedsettende måte.

I tillegg til de mer politiske og kommersielle temaene, finner vi også en serie tweets som handler om Trumps bokutgivelser og personlige prestasjoner. Dette temaet kan betegnes som «Publisering og prestasjoner», hvor Trump deler informasjon om sine bøker og hva han anser som sine politiske og personlige seire. Gjennom disse tweetsene forsøker han å opprettholde sitt bilde som en vellykket og uovertruffen leder.

Til tross for de forskjellige temaene som preger hans Twitter-konto, er det noen gjennomgående mønstre i hvordan hans kommunikasjon utvikler seg. For eksempel er det tydelig at Trump benytter Twitter som en plattform både for å forme sitt politiske bilde, fremme sine forretningsinteresser og etablere en personlig relasjon med sine tilhengere. En annen interessant observasjon er hvordan frekvensen og innholdet i hans tweets har endret seg over tid, noe som kan knyttes til både hans politiske karriere og de hendelsene som har formet hans tid som president. De siste årene har angrepene på motstandere og «offensiv» kommunikasjon blitt mer hyppige, noe som kan ses i lys av hans politiske konfrontasjoner og den økte polariseringen i amerikansk politikk.

En detaljert analyse av hans tweets viser også at det er et betydelig overlapp mellom flere av temaene. For eksempel har tweets som promoterer Trump-merket (som i tema 6) og de som retweetes av andre, men som fortsatt fremmer Trumps politikk og personlighet (som i tema 9), mange felles trekk. Begge deler fokuserer på å bygge og vedlikeholde et sterkt offentlig image, enten det gjelder hans forretningsimperium eller hans politiske status. Videre viser analysen at flere av Trumps tweets har et repetitivt preg, noe som kan ha som mål å forsterke bestemte budskap eller overbevisninger hos hans tilhengere.

Viktige faktorer som kan bidra til å forstå Trumps bruk av Twitter er hans bakgrunn som forretningsmann og reality-TV-stjerne, som begge har påvirket hans unike tilnærming til sosiale medier. Twitter har gitt ham en plattform for å direkte kommunisere med sine tilhengere, uten filter fra medier eller andre aktører. Denne direkte kommunikasjonen har skapt en nærhet mellom Trump og hans støttespillere, samtidig som den har gitt ham et verktøy for å fremme sine egne interesser og politiske agendaer.

Hva bestemmer tone og popularitet av tweets: En analyse av Trumps Twitter-mønstre

Resultatene fra multilevel lineære regresjonsmodeller viser at tidspunktet på dagen har en betydelig innvirkning på tonen i Donald Trumps tweets. En detaljert analyse av hans twitteraktivitet, fordelt på ulike perioder som før hans presidentkandidatur, under kampanjen i 2016 og etter han ble president, avslører interessante mønstre. Dataene viser at Trumps mest negative tweets skjer på spesifikke tider på dagen – tidlig om morgenen og sent på kvelden. Dette kan tyde på at hans bruk av Twitter er knyttet til både personlige og politiske strategier som reflekterer hans behov for oppmerksomhet og innflytelse.

Når det gjelder innholdet i Trumps tweets, er det viktig å merke seg at den mest negative tonen generelt er assosiert med et lavt nivå av interaksjon i form av retweets om morgenen. Den negative tonen finner sted i to distinkte tidsperioder, som kan tyde på en bevisst strategi for å vekke oppsikt. Selv om flere av hans tweets er fylt med negativt innhold, viser analysen at disse tweetene får langt mer oppmerksomhet enn de som er mer positive eller nøytrale. Dette gir et hint om at tweetenes popularitet, målt ved antall retweets, er nært knyttet til tonen i meldingen – jo mer negativ tweeten er, desto flere retweets mottar den.

Denne effekten blir ytterligere bekreftet ved å se på den statistiske betydningen av sentimentet. En tweet med et høyt nivå av negativitet kan forvente å få betydelig flere retweets enn en mer nøytral eller positiv tweet. For eksempel, den mest negative tweeten i datasettene kan forvente mer enn 11 000 retweets, mens en tweet som er helt nøytral bare vil få rundt 1 000 retweets, og en svært positiv tweet vil få betydelig færre, omtrent 250 retweets. Denne trenden understøtter hypotesen om at det er en direkte sammenheng mellom tweetens negativitet og dens evne til å tiltrekke oppmerksomhet.

En annen faktor som spiller inn i tweetens popularitet, er lengden på tweeten. Resultatene viser at lengre tweets har større sjanse for å få retweets, noe som kan være et resultat av den økte karaktergrensen som ble introdusert i november 2017. Trumps bruk av lengre tweets kan ha vært en bevisst strategi for å øke synligheten og engasjementet rundt hans politiske meldinger, spesielt ettersom det gir ham mer rom til å formidle komplekse synspunkter eller ytterligere kritikk.

Det er også viktig å merke seg de politiske hendelsene som påvirker hans twitteratferd. Tweets som ble sendt under den amerikanske presidentkampanjen i 2016, viser en økning i både mengden og intensiteten av negative tweets, noe som sannsynligvis var en refleksjon av den polariseringen som preget valgkampen. Etter Trumps innsettelse som president fortsetter dette mønsteret, men det blir tydelig at han tilpasser sine tweets til den politiske konteksten og hendelsene som skjer rundt ham.

I analysen er det flere statistiske modeller brukt for å vurdere hvordan ulike faktorer som sentiment, tweetens lengde, og tidspunktet på dagen påvirker antall retweets. Flere av modellene viste at tweetenes tone har en omvendt forhold til antallet retweets. Dette betyr at jo mer negativ en tweet er, desto mer sannsynlig er det at den blir delt videre.

For å forstå hvorfor dette skjer, må man se på den psykologiske og politiske dynamikken som ligger bak Trumps bruk av Twitter. Han har vist seg å være en mester i å skape kontrovers, og hans tweets er ofte designet for å provosere. Denne provokasjonen kan være et verktøy for å mobilisere sine tilhengere eller for å skape en politisk diskurs rundt et spesifikt tema, uavhengig av den faktiske substansen i tweeten.

En dypere refleksjon rundt effekten av Trumps tweets på offentligheten viser hvordan hans Twitter-aktivitet ikke bare handler om å spre politiske budskap, men også om å forme narrativer og kontrollere diskursen. I et politisk landskap hvor media og sosiale plattformer er de primære kildene til informasjon, har hans tweet-strategi demonstrert en uvanlig evne til å påvirke den kollektive oppfatningen på tvers av ulike demografiske grupper og politiske retninger.

Viktige observasjoner fra analysen inkluderer:

  • Den klare sammenhengen mellom tweetens sentiment og antall retweets, som kan brukes til å forstå hvordan tone og innhold påvirker online engasjement.

  • Effekten av tidspunktet på dagen, der negative tweets ser ut til å ha mer gjennomslag på bestemte tidspunkter.

  • Lengden på tweetene som en faktor som også bidrar til oppmerksomheten de tiltrekker seg.

Det er avgjørende å forstå at Trumps Twitter-mønster er en bevisst strategisk handling. Han bruker Twitter som et verktøy for både å engasjere sine tilhengere og å skape medieoppslag, og at hans interaksjoner på plattformen er svært målrettede.

Hvordan Trump Skilte Seg Ut: "Drain the Swamp" og Kritikken av Washington-politikere
Hvordan optimalisere posisjonering av ambulanser for ulykker på veiene ved hjelp av dypt integrert clustering?
Hvordan refaktorere kode for enklere vedlikehold og ekspansjon med Iterator::filter
Hvordan Replikerte Prosjekter Forvandler Racerbilhistorien