Nanocellulose og nanopapir har fått økt oppmerksomhet som ledende materialer i utviklingen av elektroniske enheter, spesielt når det gjelder deres dielektriske egenskaper og innvirkning på ytelsen i tynnfilmtransistorer (TFTs). Denne typen nanomaterialer har blitt ansett som et alternativ til tradisjonelle dielektriske materialer som polymerer og keramikk. Nanocellulose, med dens unike struktur og egenskaper, har vist seg å spille en viktig rolle i å forbedre både elektrisk ledningsevne og dielektriske egenskaper.

I tynnfilmtransistorer er mobiliteten til bærerne en avgjørende faktor for ytelsen. Høyere mobilitet (μsat) fører til høyere strøm mellom kildesiden og drensiden (ID) og en lavere subthreshold swing (SS). Denne egenskapen er avgjørende for fremtidige høyoppløselige og raske elektroniske produkter. Nanocellulose har vist seg å bidra til høy mobilitet i TFT-er, og det er blitt rapportert at tynnfilmtransistorer basert på nanocellulose kan oppnå mobilitet på omtrent 4,3 × 10−3 cm²/(Vs), sammen med en strøm på/av-forhold på 200. I tillegg har bøyning eller folding av organisk felt-effekt transistor (OFET) med nanocellulose nesten ikke en negativ effekt på mobiliteten, da den reduseres med bare 10 %. Denne egenskapen er viktig for fleksible elektroniske enheter som krever høy ytelse under bøyning.

I tillegg til de elektriske egenskapene har forskere oppdaget at nanocellulose kan ioniseres til et dielektrisk materiale med enda høyere dielektrisk konstant, noe som ytterligere senker arbeidsvoltene i felt-effekt transistorer (FET). Dette har ført til innovasjoner der TEMPO-oksidert nanocellulose brukes til å skape elektriske dobbeltlag som reduserer den nødvendige spenningen for drift av FET-er. Videre har studier på nanocellulosemembraner som gate-dielektrikater og substrater i metalloksid FET-er vist at slike hybridenheter kan oppnå høy kanalmetningmobilitet (>7 cm²/V/s) og et betydelig på/av-modulasjonsforhold. Dette gjør nanocellulose til et attraktivt alternativ for utvikling av lavspenningsopererende enheter med høy ytelse.

Den dielektriske rollen til nanopapir gir betydelige muligheter for fremtidige elektroniske applikasjoner. Forsøk på å impregnere faste CNC-dråper med ulike basisjoner som Li+, Na+ og K+ har resultert i forbedrede elektro-kjemiske responser. Dette gjør nanopapir til et fremtidig mulig materiale for bruk i transistorer som krever lavt driftsspenning, samtidig som det beholder de fotoniske egenskapene som gjør det nyttig i optoelektronikk.

I tillegg til de elektriske og dielektriske egenskapene, er nanopapir et svært tilpasningsdyktig materiale med flere viktige optiske egenskaper. Det er i stand til å oppnå høy gjennomsiktighet, noe som gjør det egnet for avanserte applikasjoner innen nano- og mikroelektromekaniske systemer. Dette er spesielt relevant for applikasjoner som krever både mekanisk styrke og optiske kvaliteter som kan sammenlignes med glass, samtidig som det bevarer de egenskapene som er nødvendige for integrasjon i mikrosystemer.

Videre har forskere i de siste årene sett på bruken av nanocellulose i forskjellige typer elektroniske enheter, som fleksible elektroniske applikasjoner, der nanopapir fungerer som både substrat og gate-dielektrikum. Dette har vist seg å være et revolusjonerende skritt i utviklingen av fleksible og lette elektronikkprodukter som er både miljøvennlige og kostnadseffektive.

En annen form for nanopapir som har stor interesse, er chitin-nanopapir. Spesielt innen medisinske applikasjoner, som sårbehandling og vevsingeniørarbeid, har dette materialet vist lovende antibakterielle og antifungale egenskaper. Selv om utviklingen er på et tidlig stadium, kan det i fremtiden spille en viktig rolle i medisinsk teknologi.

Ler-nanopapir er et annet lovende materiale som har blitt undersøkt for bruk i emballasje, spesielt innen matvarer og farmasøytiske produkter. De imponerende barriereegenskapene til ler-nanopapir mot gasser og væsker gjør det egnet til beskyttelse av produkter mot ytre påvirkninger. Dette materialet er også flammehemmende, noe som øker sikkerheten i forskjellige produkter. Takket være den enkle tilgjengeligheten av ler og dens rimelige kostnader, kan ler-nanopapir bli et konkurransedyktig alternativ for mange industrielle applikasjoner.

Nanopapir er derfor et mangfoldig og banebrytende materiale som har potensial til å revolusjonere flere industrier. Gjennom kontinuerlig forskning og utvikling vil man kunne forbedre produksjonsprosesser og åpne for nye muligheter for anvendelse, spesielt i fremtidens elektroniske enheter.

Hvordan nanocellulose og nanopartikler former fremtidens bærekraftige løsninger i emballasje, vannbehandling og biomedisin

Nanocellulose har gjennom de siste årene oppnådd en betydelig posisjon i utviklingen av nanokompositter og har blitt et svært aktuelt materiale på grunn av sin tilgjengelighet, bærekraft og biokompatibilitet. Dette gjelder særlig i sammenheng med ulike applikasjoner som matemballasje, vann- og luftbehandling, samt biomedisinske bruksområder. I denne konteksten har nanocellulose, ofte kombinert med nanopartikler (NP), vist seg å ha både funksjonelle og miljømessige fordeler.

En viktig utfordring i matemballasje er å forbedre holdbarheten og kvaliteten på produktene, samtidig som man opprettholder bærekraftige løsninger. Nanopartikler som ZnO, TiO2 og Ag brukes ofte som UV-absorberende midler i aktiv emballasje for å beskytte mat mot skadelige UV-stråler, takket være deres evne til å absorbere UV-stråler og deres katalytiske egenskaper. ZnO har en spesiell fordel på grunn av sitt lave båndgap og refraktive indeks, som gjør det til et ideelt valg for UV-beskyttelse i emballasjematerialer. Videre er det viktig at biodegraderbarheten til nanokomposittene tas i betraktning, ettersom dette fremmer bærekraftighet i emballasjen. For eksempel har hydrolytisk nedbrytning av ZnO i CNC-ZnO nanohybrider vist seg å fremskynde nedbrytningen av kompositfilmene, noe som gir et miljøvennlig alternativ til tradisjonell plastemballasje.

Vannbehandlingsteknologier møter flere utfordringer, blant annet langsom rensing, tilstopping og dårlig mekanisk og termisk stabilitet. Ved å kombinere nanocellulose med spesialiserte nanopartikler som TiO2, Fe2O3 og Ag, har forskere utviklet effektive filtreringsmembraner som kan bidra til å fjerne spesifikke forurensninger fra vannet. De høye spesifikke overflatearealene og forurensningsspesifisiteten til disse nanopartiklene gjør dem svært effektive i målrettet rensing. Ved hjelp av nanocellulose kan man stabilisere og dispergere disse nanopartiklene, og på denne måten oppnå høyere overflateeksponering for effektiv rensing. I tillegg kan man med bruk av magnetiske nanopartikler lett isolere nanokomposittene etter bruk, noe som forbedrer gjenbrukspotensialet.

Innenfor luftbehandling har solgel-belagt nanocellulose, ofte modifisert med MOF (metal-organic frameworks), også blitt anvendt til filtrering av partikkelforurensninger og flyktige organiske forbindelser som formaldehyd. MOFs fungerer som separasjonsmedium, mens nanocellulose gir strukturen til filtermembranen. Dette gjør det mulig å effektivt fange opp skadelige stoffer fra luften, og forskningen på slike løsninger vokser stadig.

I biomedisinske applikasjoner, spesielt innen sårheling, har nanocellulose-basert kompositter vist seg å være svært effektive. For eksempel har BNC/ZnO kompositter vist bredspektret antibakteriell aktivitet mot E. coli, P. aeruginosa og S. aureus, og har ført til raskere helbredelse sammenlignet med behandlinger uten ZnO. Også TiO2 nanopartikler har vist gode resultater i antibakterielle bandasjer laget av BNC. I tillegg har MOF-baserte nanopartikler blitt undersøkt for medisinsk bruk, som for eksempel i drug delivery-systemer for kontrollert frigjøring av legemidler som curcumin.

Sammenfattende er cellulosebaserte nanokompositter et spennende og fremtidsrettet materiale som kombinerer miljøvennlighet med høy ytelse. Deres anvendelser spenner fra bærekraftig emballasje til avansert vann- og luftbehandling, samt biomedisinske bruksområder som sårbehandling og legemiddellevering. Deres lette vekt, fleksibilitet og tilpasningsdyktighet gjør dem til en ideell løsning i et bredt spekter av teknologiske og industrielle applikasjoner.

Det er viktig å merke seg at utviklingen av disse materialene ikke bare handler om å erstatte eksisterende løsninger med mer bærekraftige alternativer. Det handler også om å utvikle nye, innovative bruksområder som kan endre måten vi tenker på emballasje, vannbehandling og helseomsorg. For å sikre en virkelig bærekraftig fremtid, er det nødvendig at disse materialene ikke bare er biologisk nedbrytbare, men også fullt resirkulerbare eller lett gjenvinnbare, og at utviklingen av nye prosesser for produksjon og bearbeiding er både skalerbare og miljøvennlige.