Sink spiller en avgjørende rolle i en rekke biologiske prosesser. Dens evne til å danne stabile komplekser med ulike ligander gjør det til en uunnværlig kofaktor i mange enzymer og proteiner, og bidrar til katalytisk aktivitet, strukturell stabilitet og regulatoriske funksjoner. Sinkmangel er et ernæringsproblem som kan føre til diaré og en rekke andre infeksjoner.

Sinkfingerproteiner (ZNF) er en stor familie av proteiner som i hovedsak er involvert i bindingen av nukleinsyrer og spiller en vital rolle i reguleringen av DNA-replikasjon og transkripsjon. Disse proteinene kjennetegnes ved tilstedeværelsen av ett eller flere sinkfinger-motiver, som består av en kort peptidsløyfe som koordinerer et mononukleært sinkion, primært via to cysteiner og to histidiner, kjent som C2H2-proteiner. Disse motivene gjør det mulig for ZNFs å binde DNA, RNA eller andre proteiner, og dermed regulere genuttrykk, reparasjon av dobbeltstrengede DNA-brytninger og andre cellulære funksjoner som signaltransduksjon, cellemigrasjon, differensiering og respons på miljøpåvirkninger.

Alkoholdehydrogenaser (ADH) er allestedsnærværende i høyere organismer og katalyserer den reversible oksidasjonen av et bredt spekter av alkoholer til aldehyder eller ketoner samtidig som det reduseres nikotinamid-adenindinukleotid (NAD+) til nikotinamid-adenindinukleotid (NADH). Disse enzymene spiller en nøkkelrolle i avgiftning av alkoholer fra kroppen og i genereringen av aldehyd- og ketonmetabolitter som er nødvendige i ulike metabolske veier. ADH inneholder to sinkioner per underenhet, hvorav ett er det katalytiske sink-senteret som medierer redoksreaksjonen, og det andre er det strukturelle sinkionet som stabiliserer enzymets tertiære struktur. Hos mennesker er ADH-uttrykket høyest i leveren, men det er også basal uttrykk i andre vev og organer, hvor det hjelper til med å metabolisere etanol og andre alkoholer og beskytte kroppen mot deres giftige effekter. Mangel på ADH fører til en genetisk lidelse kjent som ALDH2-mangel eller asiatisk flush-syndrom, som negativt påvirker alkoholmetabolismen.

Karbonisk anhydrase (CA) er et metalloenzym som finnes i alle livsformer og katalyserer den reversible hydratiseringen av karbondioksid til bikarbonat og protoner. CA-aktivitet er avgjørende for opprettholdelse av syre-base-balansen i blod og vev, og spiller en viktig rolle i transporten av karbondioksid og regulering av pH-nivåer. Videre er CA viktig i flere biosyntetiske prosesser som urea-biosyntese, benresorpsjon, lipogenese og glukoneogenese. Det aktive senteret til CA har et mononukleært sinkion koordinert av tre histidinrester. Mangel på karbonisk anhydrase kan føre til en sjelden genetisk lidelse kjent som karbonisk anhydrase VA-mangel, som er preget av metabolsk hyperammonemisk encefalopati, fôrintoleranse, vekttap, anfall og koma. CA er også kjent for å være høyt hevet i visse menneskelige sykdommer som glaukom, fedme, epilepsi, osteoporose og til og med kreft. Klinisk godkjente CA-hemmere brukes primært for å senke intraokulært trykk ved behandling av pasienter med glaukom, i tillegg til at flere CA-hemmere er i den kliniske fasen som antikreftmidler.

Alkalisk fosfatase (ALP) er et enzym som katalyserer defosforylerende hydrolyse av fosfatestere, samtidig som det frigjør uorganisk fosfat. Disse enzymene er aktive og kan mediere den katalytiske reaksjonen kun under alkaliske forhold ved høye (basiske) pH-verdier. Enzymet krever to sinkioner ved sitt aktive senter, som er essensielle for katalytisk aktivitet og substratbinding. Hos mennesker finnes ALP i ulike vev, inkludert leveren, beinene, nyrene og tarmene, hvor det spiller en viktig rolle i fosfatmetabolisme, benmineralisering og defosforylering av biomolekyler. Økte nivåer av alkalisk fosfatase i blodet kan indikere leversykdom eller beinsykdommer, og derfor brukes ALP rutinemessig som en diagnostisk biomarkør for å identifisere sykdomstilstander som hepatitt eller osteomalacia. En lav ALP-nivå er en sjelden tilstand, men det kan indikere underernæring eller sinkmangel, som begge kan håndteres gjennom kosthold.

Polymeraser er enzymer involvert i syntese av lange kjeder av nukleinsyrer. Disse enzymene er nødvendige for prosessering av nukleinsyrer, inkludert replikasjon, transkripsjon, rekombinasjon og reparasjon. Det finnes to hovedtyper av polymeraser basert på malen som brukes under syntesen: DNA-polymerase og RNA-polymerase. DNA-polymeraser katalyserer syntesen av DNA-molekyler under prosessen med replikasjon. Disse enzymene har høyt konserverte strukturer med sinkioner som stabiliserer enzymets struktur og er involvert i den katalytiske prosessen med å legge til dNTP sekvensielt. DNA-polymeraser finnes i alle levende organismer og sikrer nøyaktig replikasjon og reparasjon av genetisk materiale. På den andre siden er RNA-polymeraser enzymer som er ansvarlige for syntesen av RNA-molekyler fra enkelstrengede DNA-maler under prosessen med transkripsjon. Disse enzymene inneholder et sinkion ved sitt aktive senter, som koordinerer med konserverte sure rester og hjelper til med å stabilisere enzym-DNA-RNA-komplekset under transkripsjonell forlengelse. Sinkavhengige RNA-polymeraser finnes på tvers av alle livets domener og spiller viktige roller i genuttrykk og regulering.

Histondeacetylaser (HDACs) er enzymer som katalyserer fjerning av acetylgrupper fra lysinrester, spesielt i histonproteiner. Denne deacetylasjonsreaksjonen gjør at histonene kan vikle DNA tettere, noe som fører til undertrykkelse av transkripsjon og fremmer kromatin kondensasjon. Selv om HDAC-aktivitet i deacetylasjonen av histoner betraktes som en epigenetisk modifikasjon, spiller den indirekte en avgjørende rolle i reguleringen av genuttrykk, cellecyklusprogressjon og utvikling. Det aktive senteret til HDACs inneholder et sinkion som er essensielt for katalytisk aktivitet og fasiliterer hydrolysen av acetylgruppen. Hemmere av HDACs blir for tiden utforsket som terapeutiske midler for kreft og andre sykdommer, gitt deres rolle i modulerende epigenetisk regulering.

I tillegg til de prosessene som er nevnt, er det viktig å forstå at sink er essensielt for mange av de grunnleggende biologiske funksjonene som ikke nødvendigvis er direkte relatert til enzymer. Sink spiller en sentral rolle i immunforsvaret, proteinbiosyntese, celledeling og sårheling. Uten tilstrekkelig sink kan kroppen ikke opprettholde normale vekst- og utviklingsprosesser. Sinkmangel kan ha omfattende helsekonsekvenser som spenner fra nedsatt immunsystemfunksjon til forsinket sårheling og påvirkning av hjernefunksjon, inkludert kognitiv utvikling. I lys av dette er det viktig å sørge for at kostholdet gir tilstrekkelig mengde sink, da mangel på dette mineralet kan føre til en rekke alvorlige helseproblemer.

Hvordan metalloproteinaser og metallioner påvirker biologiske prosesser og helse

Metalloproteinaser er en gruppe enzymer som spiller en fundamental rolle i mange biologiske prosesser ved å katalysere nedbrytningen av peptidbindinger i proteiner og peptider. Disse enzymene inneholder metallioner som er essensielle for deres katalytiske aktivitet, og derfor har de en nær sammenheng med både fysiologiske prosesser og ulike sykdomstilstander.

Carboxypeptidaser, for eksempel, er eksopeptidaser som hydrolyserer peptidbindinger på den karboksylterminalen av peptider og proteiner. Denne prosessen er essensiell for aktivering av flere prekursor neuroendokrine peptider, som insulin, og er involvert i prosesser som blodpropp, sårheling og signaloverføring. Carboxypeptidase-aktivitet er sterkt regulert, og de aktive formene dannes fra inaktive zymogener for å hindre uønsket nedbrytning av proteiner. Denne reguleringen gjør carboxypeptidaser til et viktig mål i utviklingen av terapier for ulike sykdommer, inkludert kreft.

Angiotensinkonverterende enzym (ACE) er et metallopeptidase som spiller en kritisk rolle i renin-angiotensinsystemet, hvor det konverterer angiotensin I til angiotensin II, et hormon som bidrar til vasokonstriksjon og dermed høy blodtrykk. ACE har et bredt spekter av substrater og er involvert i nedbrytningen av bradykinin, en vasodilator, hvilket viser hvordan ACE balanserer effekten av både vasokonstriktorer og vasodilatorer i kroppen. Denne balansen er avgjørende for regulering av blodtrykk, hjertefunksjon og elektrolyttbalanse.

Thermolysin, et termostabilt metalloproteinase, er et annet eksempel på enzymer som kan katalysere hydrolyse av peptidbindinger, spesielt ved hydrofobe aminosyrer. Produsert av gram-positive bakterier som Bacillus, er thermolysin viktig for bakterienes ernæring og virulens, ettersom enzymet bryter ned ekstracellulære proteiner som deretter tas opp av bakteriene. Denne egenskapen gjør thermolysin til et mål i behandlingen av bakterielle infeksjoner.

Matrix metalloproteinaser (MMP-er) er en stor gruppe enzymer som bryter ned ekstracellulære matriksproteiner og er essensielle for vevsremodellering. De er involvert i celleproliferasjon, migrasjon, vevsutvikling, samt i sårheling og forsvar mot patogener. Dysregulering av MMP-er kan føre til alvorlige sykdommer, inkludert kreft, leddgikt, hjerte- og karsykdommer og nevrodegenerative lidelser. De naturlige inhibitorene av metalloproteinaser, kjent som TIMPs, er avgjørende for å opprettholde balansen i MMP-aktiviteten.

Metallothioneiner (MT-er) er lavmolekylære metalloproteiner som binder metaller som sink og kobber, og spiller en nøkkelrolle i opprettholdelsen av metallhomeostase. De beskytter cellene mot metallforgiftning og oksidativt stress ved å binde og frigjøre metallioner etter behov. MT-er er derfor viktige i beskyttelsen mot toksiske effekter fra tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly. Ubalanse i MT-ene kan føre til utvikling av flere sykdommer, inkludert kreft og hjerteproblemer.

Sinktransportører, proteiner som regulerer transporten av sinkioner over cellemembraner, er også essensielle for opprettholdelsen av sinkhomeostase i kroppen. Sink er et viktig sporstoff som fungerer som en kofaktor i mange metalloenzymer. Dysregulering av sinktransport kan føre til nevrodegenerative sykdommer, diabetes og kreft.

For å forstå den fullstendige rollen disse metalloproteinasene spiller i menneskelig helse, er det viktig å erkjenne hvordan de balanserer de komplekse kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen. Deres aktivitet er nøye regulert, og enhver ubalanse kan føre til sykdom. Videre kan utviklingen av spesifikke hemmere av metalloproteinaser ha terapeutiske fordeler ved behandling av sykdommer som kreft, hjertesykdommer, og ulike betennelsestilstander.