Politiske debatter har lenge vært et sentralt element i amerikanske valgkampanjer, og de spiller en nøkkelrolle i hvordan kandidater presenterer seg selv, sine ideer og angrepene de retter mot motstanderne. Disse hendelsene gir ikke bare velgerne muligheten til å vurdere kandidatene direkte, men gir også kampanjeledere et verktøy for å fremme spesifikke temaer og posisjoner som kan svinge velgerne i deres retning. Likevel er debattene både en risikofylt arena for de fleste kandidater og et sted hvor det finnes mye å tape, særlig for de som leder i valget.

En av de mest betydningsfulle måtene debatter påvirker valgkampanjer på er gjennom de temaene og retorikken som benyttes. For eksempel har kritikken av kandidaters bakgrunn og integritet ofte vært et kraftig verktøy i amerikanske valgdebatter. I valgkampen mellom John Faso og Antonio Delgado i 2018 ble temaet om bosted og lokale forbindelser til distriktet brukt som et angrep fra begge sider. Delgado hevdet at han og hans kone var født og oppvokst i distriktet, og at de vendte tilbake for å påta seg det politiske ansvaret. I kontrast kritiserte Faso Delgado for å ha tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv utenfor distriktet, og å komme tilbake kun for å stille til valg.

Denne typen angrep, som også kan inkludere spørsmål om en kandidats økonomiske forbindelser og deres lojalitet til velgerne, var tilstede i flere debatter under 2018-valget. Katko, for eksempel, ble angrepet av Dana Balter for å ha mottatt kampanjebidrag fra næringslivet, spesielt flyindustrien, og deretter tilpasset sitt lovforslag for å imøtekomme disse interessene. Slike angrep på integritet kan ofte være vanskelig å motbevise i en debattsetting, ettersom de berører velgernes grunnleggende tillit til en kandidat.

Debattene er et forum hvor kandidater ikke bare reagerer på angrep, men også forsøker å fremme sine egne saker og fremstå som de mest kompetente og pålitelige. For eksempel, i debattene mellom Faso og Delgado, ble helsevesen og innvandringspolitikk temaer som ble gjentatt flere ganger, med Delgado som talte for en offentlig helseforsikring, og Faso som kritiserte dette som en vei til økonomisk kollaps. Hver kandidat forsøkte å framstille den andre som ekstern eller uforståelig for distriktets virkelighet. Dette reflekterer et bredt mønster i amerikansk politikk, hvor debatter ofte blir arenaer for å definere motstanderen som enten radikal eller urealistisk.

I tillegg til angrep på motstandernes politikk og integritet, er debattene også et viktig sted for kandidater å fremstå som tilgjengelige og kompetente ledere. For eksempel, da Katko svarte på anklager om lobbyistenes påvirkning på hans politiske beslutninger, forsvarte han sin integritet ved å fremheve sin erfaring som føderal påtalemyndighet. Dette forsøket på å bygge en bilde av stabilitet og pålitelighet kan ha hatt en betydelig innvirkning på velgerne som var usikre eller mindre politisk engasjerte.

De politiske debattene fungerer også som en form for kommunikasjon som, til tross for at den er veldig strukturert og strategisk, gir både kandidatene og velgerne mulighet til å oppleve politisk interaksjon i sanntid. Dette er en sjelden anledning til å se hvordan kandidater takler presset og hvordan de reagerer på uventede spørsmål. En kandidat som klarer å håndtere debatter effektivt, kan fremstå som mer robust og klar for å håndtere utfordringene i et politisk embete.

Hva leseren bør ta med seg fra dette er at debatter ikke bare handler om politiske forslag og ideer. De fungerer som en test på kandidatens karakter, evne til å håndtere press og interagere med velgerne på en effektiv og tillitsvekkende måte. En debatt kan forme oppfatningen av en kandidat på en måte som kanskje er mer varig enn et enkelt politisk forslag, fordi den gir velgerne en mulighet til å se hvordan kandidaten reagerer på direkte utfordringer. Dette viser også viktigheten av hvordan man håndterer kritikk og hvordan angrep på integritet eller tilknytning til lokalsamfunnet kan få stor innvirkning på en valgkamp.

Hva kan velgerne i NY-22 forvente i valget mellom Anthony Brindisi og Claudia Tenney?

I mai 2018 gjennomførte Zogby Analytics den første uavhengige meningsmålingen for valgkampen i New Yorks 22. distrikt. Den viste at Anthony Brindisi hadde en ledelse på syv prosentpoeng blant sannsynlige velgere, en ledelse som var innenfor feilmarginen på 5,2 prosent. 13 % av velgerne var fortsatt usikre, men blant de usikre velgerne foretrakk 55 % Brindisi, mens 45 % foretrakk Claudia Tenney. Brindisi hadde betydelig støtte blant demokrater, mens Tenney fikk 71 % støtte blant republikanere, men 29 % av disse republikanerne foretrakk Brindisi.

Brindisi hadde sterke fordeler i flere nøkkelområder. I Oneida County, der nesten 60 % av de sannsynlige velgerne hadde et positivt syn på ham, ledet Brindisi med 56 % mot Tenneys 44 %. Kvinner og uavhengige velgere ga også Brindisi betydelig støtte, henholdsvis 59 % og 57 %. På den annen side fikk Tenney bare 41 % positivt omdømme, med 37 % som vurderte henne svært negativt. Til sammenligning hadde Brindisi et pluss på 13 prosentpoeng i favorabilitet, men nær halvparten av velgerne kjente ham ikke godt nok til å danne en mening.

I august 2018 viste Siena College Research Institute sin egen meningsmåling, som bekreftet at Brindisi fremdeles hadde en ledelse, men med en smalere margin på bare to prosentpoeng. Denne målingen viste noen markante forskjeller fra Zogby-målingen. Blant uavhengige velgere var Brindisis støtte lavere, og Tenney hadde også lav støtte blant republikanerne (66 %). Det ble også klart at mange velgere skilte mellom deres partipreferanser og deres vurdering av kandidatene. Dette reflekterte at enkelte republikanere og uavhengige velgere var villige til å støtte Brindisi, til tross for at hans politiske synspunkter var mer liberale enn deres egne.

En bemerkelsesverdig observasjon i Siena-målingen var at president Donald Trump fortsatt hadde høy oppslutning i NY-22, med 51 % av de sannsynlige velgerne som godkjente hans arbeid, til tross for at hans popularitet i distriktet var lavere enn den var under valget i 2016. Dette skapte en utfordring for Brindisi, som strategisk unngikk å fremheve Trump i kampanjen. I stedet fokuserte han på å fremme politikk som han hadde en viss enighet med Trump om, for eksempel infrastrukturprosjekter og forhandlinger om medisinske priser, samtidig som han tok avstand fra det han anså som negative resultater av Trumps politikk.

I oktober 2018, da en annen Siena-måling ble gjennomført, var Brindisi fortsatt i ledelsen, men nå med kun én prosentpoeng foran Tenney. Støtten blant republikanerne var fortsatt stabil, med nær en av fire republikanere som fortsatt støttet Brindisi over Tenney. I tillegg var Brindisi i stand til å øke sin støtte blant uavhengige velgere, som nå ga ham flertall. Dette var en dårlig nyhet for Tenney, ettersom det viste at mer progressive velgere, samt republikanere som var villige til å krysse over til Brindisi, kunne velte valget til hans fordel. Den sterke entusiasmen blant progresive velgere, kombinert med støtte fra uavhengige og en viss grad av republikanere som ønsket å støtte Brindisi, kunne overvinne de republikanske velgernes fordel i registrerte velgere i distriktet.

Hva kan vi lære av denne utviklingen? Den viser hvordan velgernes vurdering av kandidatene kan være sterkt påvirket av flere faktorer, som partipreferanser, kandidaternes personlige popularitet, og de større nasjonale politiske landskapene. Brindisi, selv om han var en relativt ukjent kandidat i distriktet, klarte å tiltrekke seg et bredt spekter av velgere ved å tilpasse seg det politiske klimaet i området, samtidig som han holdt seg til en moderat politikk som kunne appellere til både demokrater, republikanere og uavhengige. Dette er en påminnelse om at velgere i dag i økende grad skiller mellom sine partipreferanser og sine vurderinger av de individuelle kandidatene, noe som gjør valgresultatene mer uforutsigbare og avhengige av flere nyanserte faktorer enn tidligere.

Endtext

Hvordan en mann blir en lovløs: En historie om forræderi, trøbbel og overlevelse
Hvordan detektivene fanget en mistenkt: En uventet avsløring
Hvordan være til stede i øyeblikket og roe ned med enkle teknikker