For spansktalende kan det være utfordrende å skille mellom preteritum og imperfektum i portugisisk, spesielt siden disse tidene kan ha betydelig ulik betydning avhengig av språket som brukes. I portugisisk er det viktig å merke seg at preteritum ofte tilsvarer det spanske preteritum når handlingen eller tilstanden skjedde for en viss tid tilbake, mens det også kan tilsvare det spanske presens perfektum når handlingen er nylig gjennomført. Dette kan være forvirrende for både spansktalende og engelsktalende.

For eksempel:
Portugisisk: "Você já comprou o carro?" – Har du allerede kjøpt bilen?
Spansk: "¿Usted ya ha comprado / compró el carro?" – Har du allerede kjøpt bilen?

Denne forskjellen kan også sees i setninger som beskriver spesifikke tidspunkter i fortiden. På portugisisk vil preteritum indikere en avsluttet handling som fant sted på et spesifikt tidspunkt, mens imperfektum blir brukt for å beskrive en handling som skjedde gjentatte ganger eller var pågående over tid.

Eksempler på forskjellen mellom preteritum og imperfektum i portugisisk:

  • Preteritum: "Quando era jovem, fui a Lisboa uma vez." (Da jeg var ung, dro jeg til Lisboa én gang.)

  • Imperfektum: "Quando era jovem, ia a Lisboa muitas vezes." (Da jeg var ung, dro jeg ofte til Lisboa.)

I første setning er handlingen avsluttet og skjer bare én gang, mens i den andre setningen beskrives en vanemessig handling som skjedde gjentatte ganger.

Videre skiller portugisisk seg fra både spansk og engelsk når det gjelder visse verb. Verb som querer og poder får en annen betydning i preteritum og imperfektum. I imperfektum refererer de til en intensjon eller evne, mens de i preteritum beskriver et konkret resultat.

Eksempler:

  • Querer (å ønske):

    • Imperfektum: "Ele queria ir à festa ontem." (Han ønsket å gå til festen i går.)

    • Preteritum: "Ele quis ir à festa ontem." (Han prøvde å gå til festen i går.)

  • Poder (å kunne):

    • Imperfektum: "Ele podia ir à festa ontem." (Han kunne gå til festen i går.)

    • Preteritum: "Ele pôde ir à festa ontem." (Han klarte å gå til festen i går.)

I tillegg til de grunnleggende forskjellene i bruken av preteritum og imperfektum, finnes det også en viktig nyanse i bruken av ter, conhecer og saber. Når disse verbene brukes i preteritum, refererer de til den første gangen en handling skjer, mens de i imperfektum indikerer en pågående eller gjentatt tilstand i fortiden.

Eksempler:

  • Ter (å ha):

    • Imperfektum: "Mariana tinha boas notícias." (Mariana hadde gode nyheter.)

    • Preteritum: "Mariana teve boas notícias." (Mariana fikk gode nyheter for første gang.)

  • Conhecer (å kjenne):

    • Imperfektum: "Roberto conhecia Ricardo." (Roberto kjente Ricardo.)

    • Preteritum: "Roberto conheceu Ricardo." (Roberto møtte Ricardo.)

  • Saber (å vite):

    • Imperfektum: "Sabia que você estava doente." (Jeg visste at du var syk.)

    • Preteritum: "Soube que você estava doente." (Jeg fikk vite at du var syk for første gang.)

Det er også viktig å merke seg forskjellen mellom den enkle og den sammensatte formen av før-pretérito (pluperfektum) i portugisisk. Den enkle formen benyttes mer i formell og litterær portugisisk, mens den sammensatte formen brukes både i uformell og formell samtale. I den sammensatte formen benyttes verbet ter i imperfektum sammen med partisippet av hovedverbet.

Eksempler:

  • Sammensatt før-preteritum: "Ele já tinha jantado quando cheguei." (Han hadde allerede spist middag da jeg ankom.)

  • Enkel før-preteritum: "Ele já jantara quando cheguei." (Han hadde allerede spist middag da jeg ankom.)

Den enkle før-preteritumformen dannes ved å bruke den 3. person flertall av preteritum som basis for bøyningen, og dermed får man former som falara (fra falar), comera (fra comer), og partira (fra partir).

I tillegg er det viktig å merke seg at sammensatt før-preteritum også kan erstatte den betingede før-preteritumformen i uformell portugisisk. Dette gjelder spesielt når man uttrykker noe hypotetisk, som i setningen: "Se tivéssemos querido, não tínhamos voltado." (Hvis vi hadde ønsket det, ville vi ikke ha kommet tilbake.)

Den grammatiske forskjellen mellom de to tidene er tydelig i flere verb, som for eksempel ser, ir, ver, fazer og poder. Disse verbene har uregelmessige former i preteritum, men danner regelmessige former i før-preteritum.

Det er viktig å forstå hvordan disse verbtidene fungerer for å uttrykke subtile forskjeller i handlingens tidspunkt, gjentakelse, intensjon og resultat. Dette gir en rikere forståelse av både språket og hvordan portugisisk skiller seg fra andre romanske språk som spansk, der tidene ofte brukes mer fleksibelt.

Hvordan fungerer konjunktiv i portugisisk og engelsk?

Konjunktivets bruk i engelsk er sterkt redusert i dagligtale, men i formell sammenheng opprettholdes det fortsatt, spesielt etter entallsubjekt for å uttrykke hypotetiske eller kontrafaktiske situasjoner, slik som i setninger som «as if he were a king». I tillegg brukes konjunktiv i engelsk etter visse upersonlige uttrykk («It is urgent that he go»), spesifikke verb som uttrykker krav eller ønske («We insist that he go»), og i enkelte konjunksjoner («We will stay provided that he go»). Valget mellom konjunktiv og indikativ i underordnede leddsetninger avhenger av ulike faktorer, noe som ofte gjør denne gramatikkdelen utfordrende for engelsktalende.

I portugisisk er konjunktiv et sentralt modus med flere tider: tre enkle (presens, preteritum, futurum) og tre sammensatte (presens perfektum, pluskvamperfektum, futurum perfektum). Valget av konjunktivtid i leddsetningen avhenger i stor grad av hvilken indikativtid som brukes i hovedsetningen. Når hovedsetningen har presens eller futurum i indikativ, brukes presens eller futurum i konjunktiv; ved bruk av preteritum eller kondisjonalis i hovedsetningen benyttes preteritum eller pluskvamperfekt i konjunktiv.

Konjunktiv brukes i både substantiviske, adjektiviske og adverbielle leddsetninger, med litt forskjellige regler for hvilken tid som er korrekt. For eksempel vil substantiviske leddsetninger kunne kreve presens eller preteritum konjunktiv, mens adjektiviske og adverbielle leddsetninger kan bruke presens, futurum eller preteritum konjunktiv avhengig av konteksten.

Presens konjunktiv danner man som regel ved å ta første person entall indikativ, fjerne endelsen og legge til konjunktivendelser. Dette gjelder for de fleste verb, selv om det finnes grupper med ortografiske og rotendringer som må hensyntas for å bevare uttalen. For eksempel får verb som ender på -car, -gar, -çar spesielle ortografiske endringer for å beholde riktig lyd i konjunktivformen (tocar → toque, chegar → chegue, dançar → dance). I tillegg har mange verb rotvokalendringer i konjunktiv, som for eksempel dormir (dormo → durma), seguir (sigo → siga) og en rekke uregelmessige verb som querer (queira), saber (saiba), ser (seja) og estar (esteja).

Noen av de mest sentrale uregelmessige verbene i presens konjunktiv har radikaler som avviker fra indikativformen, mens endelsene forblir regelmessige. Verb som ir og dar viser særskilte bøyningsmønstre, med unntak for enkelte former hvor de ligner på regulære verb.

Det er viktig å forstå at portugisisk konjunktiv ikke bare er en formell eller sjelden modus, men en grammatisk nødvendighet for å uttrykke usikkerhet, ønske, betingelser og andre modaliteter i språket. Det fungerer som et redskap for å formidle nyanser i betydning og intensjon som ikke kan uttrykkes like presist med indikativ.

En dypere innsikt i konjunktivets system i portugisisk krever også oppmerksomhet på hvordan tid, aspekt og modalitet spiller sammen i setningsstrukturen. For eksempel innebærer sammensatte tider at handlinger kan relateres til fullførthet eller pågående handlinger i ulike tidsrammer, noe som gir nyanser i hvordan hypotetiske eller usikre situasjoner beskrives.

For leseren er det avgjørende å ikke bare lære reglene for konjunktiv, men også å forstå dens funksjon i kommunikasjon og hvordan den påvirker meningsinnholdet. Å beherske konjunktiv gjør det mulig å uttrykke seg presist om intensjoner, betingelser og holdninger, noe som gir språket både rikdom og fleksibilitet.

Hvordan brukes verbene "ter" og "haver" i portugisisk, og hvordan skiller de seg fra hverandre?

I portugisisk finnes det flere verb som kan uttrykke eiendom, tilstedeværelse, handling eller behov, og to av de mest brukte er verbene "ter" og "haver". Selv om de til tider kan virke like, har de spesifikke bruksområder og kan ikke alltid byttes ut med hverandre. En grundig forståelse av deres forskjeller er essensiell for å mestre språket.

Bruken av "ter"

Verbet "ter" er et av de mest allsidige i portugisisk og kan brukes i flere forskjellige sammenhenger. Når "ter" brukes sammen med et pronomen eller substantiv, kan det bety å eie eller besitte noe. For eksempel: "Quantos cachorros você tem?" (Hvor mange hunder har du?). I denne sammenhengen brukes "ter" for å uttrykke eiendom.

"Ter" kan også brukes for å uttrykke fysisk eller emosjonell tilstand, og dette er et viktig aspekt å merke seg, da det ofte er synonymt med "estar com" eller "ficar com". Eksempler på dette er: "Tem pouca fome" (Jeg er ikke så sulten) og "Tinham muita dor" (De hadde mye smerte).

En annen bruksform for "ter" er i sammensatte tider, der det brukes sammen med et partisipp for å indikere handlinger som har skjedd eller som har vært pågående. Eksempler på dette inkluderer: "Temos ido muito" (Vi har gått mye) eller "Tínhamos ido" (Vi hadde gått).

Bruken av "haver"

"Haver" brukes på en litt annen måte enn "ter", selv om det på noen områder overlapper. I mange tilfeller kan "haver" også oversettes som "å være" eller "å eksistere", men det brukes hovedsakelig i det tredje person entall og refererer til eksistens eller tilstedeværelse. For eksempel: "Tem um aluno" (Det er en student), hvor "haver" brukes i den meningen som uttrykker eksistens. Det er viktig å merke seg at i uformelt portugisisk, spesielt i Brasil, brukes "ter" mye oftere enn "haver" for å uttrykke det samme.

I tillegg brukes "haver" i uttrykk som refererer til tid. For eksempel: "Há dez anos" (For ti år siden), som i sammenhengen kan indikere at noe skjedde for ti år siden, eller i spørsmålet "Há quanto tempo você mora no Brasil?" (Hvor lenge har du bodd i Brasil?).

"Haver" har også spesifikke bruksområder i mer formelle sammenhenger, som når man bruker "haver de" eller "haver que" for å uttrykke nødvendighet eller forpliktelse. Eksempler på dette inkluderer: "Havemos de ir" (Vi må dra) og "Há que dormir" (Man må sove).

Fremtid og betingede uttrykk

En annen viktig distinksjon mellom "ter" og "haver" er bruken i fremtidige og betingede uttrykk. Når vi snakker om handlinger som er nødvendige eller som kan skje i fremtiden, brukes ofte "ter que" (må) eller "terá que" (vil måtte). Dette kan for eksempel sees i setningen "Teremos que estudar amanhã" (Vi må studere i morgen). På den annen side brukes "haver de" i mer formelle uttrykk, som for eksempel "Havemos de conseguir isso" (Vi må klare det).

Bruken av "fazer" og "haver" i tid

I tillegg til verbene "ter" og "haver", er "fazer" og "haver" også viktige når det gjelder uttrykk for tid. De kan begge brukes for å referere til hvor lenge noe har pågått eller hvor lang tid som har gått. For eksempel:

  • "Há dez anos que moro no Brasil" (Jeg har bodd i Brasil i ti år).

  • "Faz dez anos que moro no Brasil" (Det er ti år siden jeg bodde i Brasil).

Begge uttrykkene kan brukes om hverandre i uformelt språk, men "há" er mer formelt, mens "faz" er mer uformelt og vanlig i dagligtale. Det er også viktig å merke seg at "fazer" kan brukes i både presens og fortid, noe som gir fleksibilitet i uttrykkene: "Faz uma hora que estou aqui" (Jeg har vært her i en time) vs. "Fazia uma hora que estava aqui" (Jeg hadde vært her i en time).

Eksempler på bruken av "haver" og "fazer" for tid

  • "Há quanto tempo você mora no Brasil?" (Hvor lenge har du bodd i Brasil?)

  • "Fazia quanto tempo que vocês estudavam?" (Hvor lenge hadde dere studert?)

Bruken av disse uttrykkene kan være forvirrende for de som er nye til portugisisk, men med tid og øvelse blir forskjellene klarere.

Viktige betraktninger

Når man lærer bruken av "ter" og "haver", er det viktig å forstå at de ikke alltid kan byttes om, spesielt i mer formelle kontekster. I Brasil er det vanlig å bruke "ter" i stedet for "haver", spesielt i samtale, men i Portugal er "haver" mer vanlig når man snakker om eksistens eller i uttrykk relatert til tid.

Leseren bør også merke seg at bruken av "haver" og "fazer" i tid ofte kan virke forvirrende, spesielt fordi de kan uttrykke både fortid, nåtid og fremtid på forskjellige måter. Det er derfor viktig å øve på disse uttrykkene i kontekst for å forstå hvordan de fungerer i forskjellige tidsrammer.

Hvordan oppstår mening i en fysisk verden?
Hvordan har harmonikaen utviklet seg i populærmusikken fra blues til R&B?
Hvordan etablere troverdighet raskt i konsulentbransjen?
Hvordan håndtere bivirkninger i funksjonell programmering: Fordeler, ulemper og strategier