SQL Data Sync er en tjeneste i Azure som muliggjør toveis synkronisering mellom databaser i Azure SQL Database og lokale SQL Server-installasjoner. Løsningen benytter en hub-og-eiker-topologi hvor én database fungerer som nav for synkroniseringen, og én eller flere andre databaser fungerer som medlemsdatabaser. All synkronisering skjer mellom navet og medlemmene, aldri direkte mellom medlemmene. Dette gir en strukturert og kontrollert synkronisering, samtidig som det sikrer at navdatabasen fungerer som det sentrale referansepunktet for alle oppdateringer.

Et essensielt element i denne løsningen er synkroniseringsmetadatabasen, som lagrer både metadata og loggføring knyttet til selve synkroniseringsprosessen. Denne databasen må være driftssikker og tilgjengelig for å sikre kontinuitet og pålitelighet i datastrømmen mellom kildene.

Bruksområdene for SQL Data Sync er varierte, men to scenarier peker seg spesielt ut: støtte for hybride applikasjoner og driftsdeling. I førstnevnte tilfelle synkroniseres en lokal SQL Server med en Azure SQL Database, noe som muliggjør bruk av skyløsninger uten å forlate lokale infrastrukturer helt. I sistnevnte tilfelle kan man skape synkroniserte kopier av databasen – én for operative spørringer og en annen for analytiske formål, noe som reduserer belastningen på produksjonsmiljøet og optimaliserer ytelsen.

Oppsettet av SQL Data Sync foregår i Azure-portalen. Administratoren navigerer til en eksisterende database og velger «Sync to other databases» i databehandlingsmenyen. Herfra opprettes en ny synkroniseringsgruppe, hvor administratoren definerer hvilke databaser som skal delta – både som nav og som medlemmer. Medlemmer kan være databaser i andre Azure SQL Database-installasjoner, men også lokale databaser. For at lokale databaser skal kunne delta, kreves det at Azure SQL Data Sync Agent installeres på den lokale SQL Server-maskinen. Agenten fungerer som et bindeledd til navdatabasen i skyen og muliggjør synkronisering mellom on-premises og skybasert infrastruktur.

Det er viktig å merke seg at kun Azure SQL Database og lokale SQL Servere støttes som medlemmer i en synkroniseringsgruppe. Azure SQL Managed Instance er foreløpig ikke støttet, noe som begrenser fleksibiliteten i visse scenarier.

Når alle nødvendige databaser er lagt til gruppen, kan administratoren spesifisere hvilke tabeller som skal synkroniseres. Dette gir detaljert kontroll over hva som inkluderes i synkroniseringen og gjør det mulig å unngå overflødig datatrafikk. Synkroniseringen kan enten startes manuelt eller konfigureres til å kjøre etter en tidsplan, noe som gir fleksibilitet i hvordan dataintegritet ivaretas mellom miljøene.

Denne typen funksjonalitet er spesielt nyttig i virksomheter som ønsker å implementere hybride løsninger uten å måtte redesigne sine applikasjoner fra grunnen av. Det gir også en verdifull løsning for georeplikering, failover-scenarier eller distribusjon av last mellom ulike regioner og datasentre.

Det som ofte overses i implementeringen av SQL Data Sync, er nødvendigheten av nøye overvåkning og versjonskontroll. Endringer i databaseskjema, spesielt i de synkroniserte tabellene, kan føre til feil i synkroniseringen om disse ikke håndteres korrekt. Det er også viktig å ha innsikt i hvordan konflikter håndteres ved toveis synkronisering – hvilken database som har prioritet ved motstridende oppdateringer, og hvordan man unngår tap av data.

Videre bør sikkerhet stå sentralt i vurderingene. Tilkoblingene mellom lokale servere og skyen må være krypterte, og tilgangen til både synkroniser

Hvordan anvende minste privilegium-prinsippet og håndtere autentisering i SQL Server og Azure SQL

Prinsippet om minste privilegium er fundamentalt for sikkerheten i SQL Server og alle nettverksmiljøer. Det innebærer at brukere, applikasjoner og prosesser kun skal tildeles de rettighetene som er nødvendige for å utføre sine spesifikke oppgaver, uten å få unødvendige tilganger til ressurser. Dette reduserer risikoen for at sensitive data eller systemer kompromitteres. Det mest sikre ville være å ikke gi noen tilgang i det hele tatt, men dette er urealistisk i praktisk bruk. På den andre siden vil det minst sikre være å gi alle full tilgang. Den optimale sikkerhetsmodellen ligger et sted midt imellom, der tilgangene tildeles strengt etter behov.

En effektiv måte å håndheve minste privilegium på i SQL Server og Azure SQL er gjennom rollebasert tilgangskontroll (RBAC). Ved å bruke roller i stedet for å gi individuelle brukere direkte tillatelser, får administratorene bedre kontroll og oversikt. Roller sikrer en mer konsistent tildeling av rettigheter og gjør det enklere å administrere brukertilgang, spesielt i komplekse miljøer. Azure tilbyr forhåndsdefinerte roller som hjelper med å matche brukerens behov til passende privilegier, samtidig som systemet advarer dersom man forsøker å tildele for høye privilegier, som for eksempel Owner-rollen.

Når minste privilegium anvendes, er det også viktig å nøye velge hvilke sikkerhetsobjekter (securables) brukeren skal få tilgang til. For eksempel, i applikasjoner som benytter lagrede prosedyrer, behøver brukeren kun EXECUTE-rettigheter på prosedyrer, og ikke nødvendigvis tilgang til de underliggende tabellene. Dette reduserer angrepsflaten betydelig.

Autentisering og autorisasjon er komplekse prosesser som ofte opptrer i SQL- og Azure-miljøer, og feil her kan skyldes mange årsaker. De vanligste problemene med autentisering er administrative: feil passord, glemt passord, eller deaktivert brukerkonto. I miljøer med multifaktorautentisering (MFA) kan brukerfeil øke på grunn av uvant prosess. Når administrative årsaker er utelukket, kan man gå videre til tekniske feil som midlertidige kommunikasjonshindringer, nettverksavbrudd eller Azure-tjenesteforstyrrelser som kan føre til forsinkelser eller midlertidige feil i påloggingsprosessen.

Feilsøking starter ofte med å verifisere at brukeren ikke er deaktivert, noe som kan sjekkes i SQL Server Management Studio (SSMS) ved å undersøke kolonnen is_disabled i sys.sql_logins. Hvis kontoen er deaktivert, kan den aktiveres med T-SQL. Manglende login kan opprettes på nytt, og manglende rettigheter kan tilordnes enten via roller eller direkte rettigheter.

I Azure kan autentiseringsfeil også skyldes ressursbegrensninger. Tjenesten kan stoppe når lagrings- eller prosesseringskapasiteten er oppbrukt, noe som genererer feilmeldinger om at tjenesten er opptatt eller at ressursene ikke strekker til. Brukerfeil som feil i tilkoblingsstrenger er også hyppige, spesielt i nye eller oppdaterte databaser. Derfor er det viktig at brukere alltid sjekker at tilkoblingsstrengen samsvarer med anbefalingene for Microsoft Entra og SQL-autentisering som er tilgjengelig i Azure-portalen.

Autentisering kan styres både grafisk og via T-SQL. Under installasjon må administrator velge autentiseringsmodus — enten ren SQL Server-autentisering, Microsoft Entra (Azure AD) eller en blanding av disse. Denne innstillingen kan endres etterpå i Azure-portalen eller via SSMS. Ved å bruke T-SQL kan man aktivere, deaktivere eller endre autentiseringsmoduser, samt håndtere standardbrukeren ‘sa’, som i mange miljøer bør deaktiveres for å redusere sikkerhetsrisikoen.

Det er også vesentlig å forstå at endringer i autentiseringsmoduser kan kreve omstart av SQL-serveren, og noen ganger justeringer i Windows-registeret for at innstillingene skal tre i kraft. Dette krever en grundig forståelse av miljøets sikkerhetsarkitektur og administrative rutiner.

Det å implementere sikkerhet for data både i hvile og under overføring er også avgjørende, selv om dette temaet ikke dekkes fullstendig her. Kryptering av data ved lagring og i kommunikasjon beskytter mot avlytting og uautorisert tilgang, og må ses på som en integrert del av en helhetlig sikkerhetsstrategi.

Det er viktig å erkjenne at sikkerhet i skybaserte SQL-tjenester ikke bare handler om å sette riktige rettigheter, men også om kontinuerlig overvåking og feilsøking for å oppdage og håndtere både administrative feil og tekniske problemer. Tett samarbeid mellom databaseadministratorer, sikkerhetsteam og brukere er nødvendig for å sikre at prinsippet om minste privilegium opprettholdes og at autentiserings- og autorisasjonsmekanismer fungerer som de skal i en dynamisk og kompleks skyinfrastruktur.

Hvordan sikrer man SQL-databaser i Azure, og hva kreves for effektiv overvåking?

Security principals er enheter som kan be om tilgang til SQL-data. Administratorer tildeler prinsippene de nødvendige tillatelsene for å få tilgang til SQL-ressurser. I Azure er det fire grunnleggende tillatelser for sikringsbare elementer i en database: SELECT som gir rett til å lese data, INSERT som gir rett til å legge til data, UPDATE som gir rett til å endre eksisterende data, og DELETE som gir rett til å slette data. Disse tillatelsene utgjør kjernen i hvordan man kontrollerer datatilgang i Azure SQL-miljøet.

Data kan befinne seg i forskjellige tilstander: «data at rest» (lagret på enheten), «data in transit» (under overføring mellom steder), og «data in use» (lastet i minnet). For å sikre data ved lagring er Transparent Data Encryption (TDE) standard i Azure SQL Database, Azure SQL Managed Instance og SQL Server. TDE beskytter dataene ved å kryptere hele databasen på disk. For mer sensitive data kan «Always Encrypted»-funksjonen benyttes, som krypterer utvalgte kolonner og sikrer at data forblir kryptert både ved lagring og overføring, slik at bare autoriserte applikasjoner kan dekryptere dem.

Azure SQL-miljøene støtter også dataklassifisering ved å merke kolonner med konfidensialitetsnivåer, noe som gjør det enklere å håndtere og beskytte sensitiv informasjon. For å spore endringer i data finnes flere metoder: Change Data Capture (CDC) som registrerer alle endringer, Change Tracking som registrerer hvilke rader som har endret seg og hvilken type endring det gjelder, og SQL Data Sync som kan synkronisere data mellom databaser enten ensrettet eller toveis. Dynamisk datamasking gjør det mulig å skjule sensitive data i kolonner for ikke-administrative brukere, mens radnivåsikkerhet (row-level security) kontrollerer hvilke rader en bestemt bruker kan se, basert på T-SQL-funksjoner og sikkerhetspolicyer.

Ved overgangen til skyen, som i eksempelet med Ralph som skal deployere SQL Server 2022 på en Azure virtuell maskin med Windows Server 2022, må det sikres at autentiseringsmekanismene følger selskapets sikkerhetspolicy. Selv om Ralph tidligere har brukt SQL Server sin native autentisering med felles administratorbrukernavn og passord, åpner skyen for muligheten til å endre denne praksisen ved å konfigurere autentisering i henhold til bedriftens krav, inkludert muligheten for Azure Active Directory-integrasjon eller andre mer sikre autentiseringsmetoder.

Administrasjon av Azure SQL-databaser krever også kontinuerlig overvåking og optimalisering. Selv om mye automatiseres i skyen, må administratorer etablere og følge en operasjonell ytelsesbaseline for å kunne identifisere avvik og problemer. Baseline settes ved å samle inn ytelsesdata over tid og sammenligne nye målinger med dette referansenivået. Dette gjør det mulig å skille mellom midlertidige ytelsesavvik og vedvarende endringer i systemets arbeidsbelastning.

For Azure virtuelle maskiner med SQL Server kan Windows Performance Monitor benyttes, som tilbyr et bredt spekter av ytelseskontrollere, også for SQL Server. Disse kan visualiseres i sanntid og logges for senere analyse. På Linux-baserte VM-er kan verktøy som InfluxDB, Collectd og Grafana brukes til tilsvarende formål.

For PaaS-løsninger som Azure SQL Database og Azure SQL Managed Instance er det ikke mulig å bruke Performance Monitor, siden det ikke er tilgang til operativsystemnivået. I stedet brukes overvåkingsverktøy innebygget i Azure-portalen, hvor man via Metrics-fanen kan tilpasse og følge ulike ytelsesparametere over tid i form av linjediagrammer, stolpediagrammer, eller rå numeriske data.

For å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå må man også forstå sammenhengen mellom tillatelser, kryptering, dataklassifisering og overvåkingsmekanismer. Å sikre data handler ikke bare om å hindre uautorisert tilgang, men også om å kunne spore, analysere og reagere på endringer og hendelser i databasen. Overvåking er derfor like viktig som forebyggende sikkerhetstiltak.

Videre er det essensielt å integrere sikkerhetsstrategien i hele livssyklusen til databasen – fra oppsett, drift, til optim

Hvordan implementeres og vedlikeholdes SQL Server høy tilgjengelighet i Azure?

Implementering av en Failover Cluster Instance (FCI) i Azure skiller seg betydelig fra tradisjonell on-premises infrastruktur, selv om grunnprinsippene forblir like. En FCI sikrer høy tilgjengelighet ved å koble flere servere sammen slik at ved feil på en node, overtar en annen umiddelbart. På lokale systemer krever dette ofte en lagringsløsning som et Storage Area Network (SAN) for delt tilgang til data, men i Azure tilbyr plattformen egne mekanismer for delt lagring som tilpasses skyens arkitektur.

Azure managed disks gjør det mulig å dele disker på tvers av virtuelle maskiner (VMs) i en klynge, men Microsoft anbefaler å bruke Premium SSD for SQL Server delte lagringsbehov, da disse gir den nødvendige ytelsen og påliteligheten. For systemer som kjører Windows Server 2012 og nyere, finnes også Premium file shares som gir høy ytelse over flere tilgjengelighetssoner. Med Windows Server 2016 og senere kan man bruke Storage Spaces Direct, en programvarebasert SAN-løsning med blob caching, egnet for implementasjoner innen en enkelt tilgjengelighetssone. Den nyeste innovasjonen, Azure Elastic SAN, tilbyr et iSCSI-basert blokk-lagringssystem som støtter både Windows Server 2019 og SQL Server 2022, og gir et fleksibelt og skalerbart lagringsalternativ.

Kvote-konfigurasjonen for FCIs i Azure er også forskjellig fra tradisjonelle løsninger. Mens disk witness ofte benyttes lokalt, kan Azure FCIs bruke cloud witness for robust støtte over flere regioner og soner. Dette anbefales unntatt når delt lagring eller Elastic SAN brukes, da disk witness eller fil-deling kan være mer passende. For klynger innen samme virtuelle nettverk må det etableres ruting for klyngetrafikk, enten gjennom virtuelle nettverksnavn (VNN) kombinert med lastbalansering, eller distribuert nettverksnavn (DNN).

Log shipping representerer en annen strategi for katastrofegjenoppretting hvor transaksjonslogger kontinuerlig tas backup av og overføres til sekundære servere. Denne metoden gir ikke automatisk failover, og krever manuell overtakelse ved feil. Prosessen innebærer regelmessig backup av transaksjonsloggen på primærserver, kopiering til sekundær server og restaurering til sekundær database. Flere sekundære noder kan konfigureres for redundans, og oppsettet administreres gjennom SQL Server Management Studio eller T-SQL.

Vedlikehold og overvåking av HA/DR-løsninger krever kontinuerlig oppmerksomhet. Selv om systemene i hovedsak fungerer i bakgrunnen, er det essensielt å verifisere at alle komponenter fungerer som de skal. Det innebærer ikke bare å bekrefte at backup-jobber fullføres, men også å utføre testgjenopprettinger for å sikre at data faktisk er intakte. I Azure-miljøer kan vanlige Windows-verktøy som Performance Monitor brukes til å overvåke ytelsen til virtuelle maskiner og SQL Server-tjenester, inkludert overvåking av failover-klynger.

Feilsøking av HA/DR krever systematisk undersøkelse av mulige problemer som for eksempel feil i klyngetilknytning, nettverksproblemer som tap av pakker eller høye retransmisjonsrater, samt vurdering av kvotumsystemets konfigurasjon for å sikre klyngens robusthet ved nettverksbrudd. Det er også viktig å gjennomgå serverlogger for feil som kan påvirke failover, og vurdere om hardware-ytelsen er tilstrekkelig for å unngå hyppige eller uønskede failover-hendelser. Manuell failovertest er en nødvendig del av valideringsprosessen.

Azure tilbyr spesifikke verktøy for feilsøking og overvåkning av SQL Database- og Managed Instance-installasjoner, inkludert Service Health-siden i Azure-portalen som gir status og varsler om driftshendelser.

RTO (Recovery Time Objective) og RPO (Recovery Point Objective) er sentrale begreper innen HA/DR, hvor RTO angir maksimal akseptabel nedetid, mens RPO definerer hvor mye data som kan tapes uten vesentlig skade på virksomheten. SQL Server inkluderer flere innebygde HA/DR-funksjoner som Always On Failover Cluster Instances, Always On Availability Groups og Log Shipping. I Azure kompletteres disse med tjenester som Availability Sets, Availability Zones og Azure Site Recovery, som bidrar til å opprettholde høy tilgjengelighet uavhengig av programvarekonfigurasjoner.

Det er også verdt å merke seg at SQL Server Management Studio tilbyr intuitive grensesnitt for backup-konfigurasjon, hvor brukeren enkelt kan sette opp automatisert sikkerhetskopiering ved opprettelse av nye VM-er i Azure.

For å oppnå pålitelig høy tilgjengelighet og robust katastrofegjenoppretting i Azure, må man forstå både de tekniske kravene til lagring og klynging, og viktigheten av løpende overvåking og feilsøking. Kun slik kan man sikre at systemene responderer korrekt ved feil, og at data ikke går tapt.

Hvordan bruke cut-kommandoen til å hente spesifikke deler av tekst i en fil
Hvordan er bygning- og rivningsavfall fordelt i Europa?
Hvordan planter og biomaterialer kan fjerne tungmetaller fra miljøet og matvarer