I de tidlige dagene med kommersiell tilgang til Internett, ble begrepet "walled garden" ofte brukt i forbindelse med den gang dominerende aktøren America Online (AOL). For å forstå essensen av walled-garden-modellen, er det viktig å se nærmere på AOLs opprinnelse. I dag husker de fleste av oss AOL som den ledende leverandøren av oppringt Internett-tilgang på 1990-tallet, og senere som hovedaktøren i det mye kritiserte fusjonsforsøket med Time Warner i 2000. Men AOL startet egentlig som en Bulletin Board Service (BBS) på 1980-tallet. I motsetning til en vanlig Internett-tjenesteleverandør (ISP), ga ikke en BBS tilgang til Internett, men i stedet til spesifikke tjenester og innhold som ble levert på en lukket plattform, ofte via modem. Brukerne fikk tilgang til proprietært innhold og tjenester som chat-applikasjoner, spill, nyheter og informasjon på serverne til tjenesteleverandøren.

Etter hvert som nettet utviklet seg, og AOL begynte å tilby abonnentene tilgang til Internett og det videre web-landskapet, ble det imidlertid klart at det økonomisk var mer lønnsomt at disse abonnentene forble innenfor den lukkede plattformen, i stedet for å drive ut på det åpne nettet. Brukere som holdt seg innenfor de proprietære tjenestene var lettere å monetisere, både ved å tilby dem flere produkter og tjenester, og ved å selge deres oppmerksomhet til annonsører. Dermed oppsto walled-garden-strategien, hvor Internett-leverandører (ISP-er) ikke bare ga tilgang til nettet, men også søkte å holde brukerne innenfor sitt eget univers av innhold og tjenester. Dette ble en tidvis suksessfull strategi, hvor mange AOL-brukere tilbrakte mesteparten av sin tid på nettet innenfor denne lukkede hagen, uten å forstå at de var begrenset til et spesifikt utvalg av informasjon og tjenester.

AOLs fusjon med Time Warner var på mange måter et resultat av denne walled-garden-strategien. Målet var å bygge en mer effektiv og lukrativ "inngjerdet hage" ved å kombinere innholdet fra Time Warner, som eide et enormt bibliotek av filmer, TV-programmer, musikk og publikasjoner, med AOLs plattform. Ideen var at et slikt partnerskap ville holde abonnentene innenfor AOLs økosystem og dermed gjøre det lettere å vokse abonnentbasen og øke inntjeningen. Men ettersom nettet vokste og ble mer mangfoldig, ble walled-garden-modellen gradvis uholdbar, og AOLs fusjon med Time Warner ble i siste instans en stor fiasko, og AOL ble stående som et advarende eksempel på Internettets tidlige historie.

I dag ser vi en ny utgave av walled-garden-strategien, denne gangen i form av sosiale medieplattformer som Facebook, Twitter og Snapchat. Selv om disse plattformene opererer på nettet, søker de på en annen måte å holde brukerne innenfor sitt eget økosystem, og dermed kontrollere den tid og oppmerksomhet brukerne investerer. Målet er å tilby en alt-i-ett-plattform hvor brukerne kan få dekket så mange behov som mulig, fra kommunikasjon til underholdning og informasjon. Det er ikke nødvendigvis snakk om eksklusivt innhold, men innhold som er lisensiert, eid eller vert på plattformen. Den overordnede strategien er å hindre at brukerne forlater plattformen for å søke etter innhold andre steder.

Et konkret eksempel på dette er hvordan Twitter har inngått avtaler for å strømme høyt verdsatt innhold, som Bloomberg News eller NFL-fotballkamper. Tanken er å lede brukere til å konsumere slikt innhold innenfor plattformen i stedet for å gå til andre nettsteder. På samme måte har Facebook satset på originalt videoinnhold for å sikre at brukerne tilbringer mer tid på plattformen, i konkurranse med videoplattformer som YouTube og Netflix. Facebooks introduksjon av Instant Articles i 2015 kan også sees som en måte å forbedre denne strategien på. Instant Articles gjorde det mulig for mediehus å laste opp innhold direkte til Facebook, uten å måtte bruke eksterne lenker, og Facebook delte annonseinntektene med mediehusene. Denne strategien har blitt ytterligere styrket ved endringer i algoritmen for News Feed, hvor Facebook gir høyere prioritet til innhold som brukerne tilbringer lengre tid med.

Utfordringen for de fleste sosiale medieplattformer er at brukernes tilfredshet med plattformen ofte korrelerer med at de bruker tid på eksterne nettsteder. Dette skaper et dilemma, ettersom plattformenes forretningsmodell er avhengig av at brukerne tilbringer mer tid på plattformen – noe som genererer mer annonseinntekter. Den mest effektive løsningen på dette dilemmaet er å tilby høykvalitetsinnhold direkte på plattformen, noe som holder brukerne engasjerte og på plattformen i lengre perioder.

Dette skaper en parallell til diskusjonen om nettnøytralitet, hvor debatten har handlet om hvorvidt internettleverandører skal kunne diskriminere mellom forskjellige typer trafikk eller innhold. På samme måte som nettnøytralitetens prinsipper har vært gjenstand for mye diskusjon, er det også spørsmål knyttet til walled garden-strategien. Plattformene som opererer med denne modellen, har i praksis kontroll over hvilke kilder til informasjon brukerne har tilgang til, og hvordan de blir eksponert for annonser og andre former for innhold.

I lys av dagens digitale landskap er det viktig å forstå hvordan disse strategiene ikke bare påvirker økonomiske interesser, men også måten vi som brukere konsumerer informasjon på. Den gradvise utviklingen fra åpne plattformer til mer lukkede, innholdsbegrensede økosystemer gir et klart bilde av hvordan makt og kontroll på nettet har blitt sentralisert.

Hvordan har sosiale medier utviklet seg til en nøkkelaktør i offentligheten?

I løpet av de siste to tiårene har sosiale medier, som Facebook, Twitter, Instagram, YouTube og Snapchat, utviklet seg fra enkle verktøy for personlig kommunikasjon til globale plattformer som påvirker nesten alle aspekter av samfunnet. Det som en gang var små, interne plattformer for interaksjon blant venner og familie, har blitt store aktører i medielandskapet. Facebook, for eksempel, ble opprinnelig opprettet for å hjelpe studenter med å finne andre studenter på universiteter. Twitter hadde, på samme måte, beskjedne mål om å dele uvesentlige informasjonsposter. I dag har disse plattformene fått en rolle som langt overskrider hva deres opprinnelige skapere kunne forutse, og har blitt kraftige verktøy både for politikk, offentlighetens diskurs og for spredning av informasjon—eller desinformasjon.

Utviklingen har vært bemerkelsesverdig rask, og har ført til uventede konsekvenser. Sosiale medier har, på mange måter, forvandlet hvordan nyheter produseres, formidles og konsumeres. For å forstå denne utviklingen er det viktig å se på hvordan tidligere medier også har gjennomgått tilsvarende transformasjoner. Det er et mønster gjennom historien at teknologier ofte skaper nye bruksområder langt utover de opprinnelige intensjonene.

Som et eksempel kan vi se på telefonen, som ble oppfunnet for å tillate folk å lytte til konserter, men som etter hvert ble det viktigste verktøyet for kommunikasjon mellom mennesker. Den samme uforutsette utviklingen gjelder for radio, kabel-TV og internett. Alle disse teknologiene begynte med et spesifikt formål, men endte opp med å utvikle seg til massemedier som endret hele medielandskapet.

Sosiale medieplattformer er et klassisk eksempel på dette fenomenet. De ble opprinnelig designet for å koble individer sammen, men har i dag utviklet seg til de dominerende kanalene for offentlig kommunikasjon, både for nyheter og for spredning av personlig innhold. De er i stand til å produsere og distribuere innhold til millioner av mennesker på en måte som tidligere medier, som trykte aviser eller TV, aldri kunne drømme om. Dette har ført til en drastisk omveltning i medienes rolle i samfunnet.

Men denne utviklingen har også ført til en rekke utfordringer. I de tidlige årene av radiomediets historie, for eksempel, ble radiostasjoner så ille utstyrt til å levere nyheter på egen hånd at de rett og slett leste aviser på luften, en praksis som ble betegnet som "nyhetspirateri". Etter hvert måtte de utvikle egne nyhetsredaksjoner for å kunne operere på like vilkår med trykte medier. På samme måte, når VCR-en ble introdusert på 1980-tallet, fryktet film- og TV-industrien at den ville føre til økonomisk kollaps. Dette førte til rettslige kamper, men teknologien etablerte seg til slutt som en viktig del av underholdningsindustrien, med videoutleie som en betydelig inntektskilde.

Sosiale medier har på mange måter gjennomgått en parallell utvikling. Plattformene som i begynnelsen var nøytrale verktøy for sosial interaksjon, er nå drivere for offentlig diskurs, påvirker politiske valg og kan til og med være årsak til politiske opprør. Spørsmål om regulering av sosiale medier har derfor blitt et stort tema i moderne politikk, ettersom plattformene har vist seg å være kraftfulle nok til å forme valg, manipulere informasjon og til og med true den offentlige samtalen. Det er klart at vi står overfor en medierevolusjon som ikke bare handler om teknologi, men om hvordan vi som samfunn forholder oss til informasjon og dens rolle i demokratiet.

I lys av dette er det viktig å forstå at teknologisk utvikling ofte går i retning av bruksområder som ikke var forutsett. Sosiale medier har, som telefonen og TV-en før dem, utviklet seg til å bli et massemedium, med en rekke konsekvenser for samfunnet som fortsatt er i ferd med å avdekkes. Som med alle teknologier, vil denne utviklingen innebære både muligheter og utfordringer, og hvordan vi håndterer disse vil avgjøre hva slags medielandskap vi får i fremtiden.

I denne konteksten blir det stadig mer viktig å forstå hvordan medieinnhold, både ekte og falskt, påvirker offentligheten. Dette er ikke bare et teknologisk spørsmål, men et spørsmål om hvordan vi som samfunn velger å regulere og kontrollere de plattformene som har blitt så sentrale i våre liv.

Hvordan Philadelphia jobber for å forbedre fengselsvesenet og samfunnssikkerheten
Hvordan Beskytte Identitet i En Kritisk Situasjon?
Hva var årsakene til den amerikanske mistroen under den kalde krigen, og hvordan påvirket det samfunnet?