Når vi undersøker hvordan ekstreme Trump-tilhengere forholder seg til autoriteter og deres reaksjoner på politiske angrep, blir det tydelig at disse handlingene kan forklares gjennom flere psykologiske mekanismer, inkludert lydighet, stammeinstinkter og informasjonsbobler.

Lydighet overfor autoriteter er et viktig tema som har blitt studert innen psykologi. Flere studier har vist at folks tilbøyelighet til å adlyde autoriteter kan være påvirket av deres politiske overbevisninger og den ideologiske retningen til autoritetsfiguren. For eksempel, i en studie utført av Frimer et al. (2014), ble det funnet at konservative var mer lydige når autoriteten ble oppfattet som politisk høyreorientert. På samme måte viste de på venstresiden høyere grad av lydighet overfor venstreorienterte autoriteter. Denne tendensen kan forklares gjennom Realistisk Gruppe Konflikt Teori (Sherif et al., 1961), som sier at mennesker, inkludert liberale, tenderer til å følge ledere og grupper når det er konkurranse om begrensede ressurser, som politisk makt. Det er ikke nødvendigvis slik at lydighet er mer utbredt på den politiske høyresiden, men snarere at denne tendensen eksisterer på begge ytterpunktene i det politiske landskapet.

En annen viktig mekanisme som kan forklare ekstrem støtte til Trump, er blodtørst i form av et aggressivt ønske om angrep på oppfattede fiender. Trump har konsekvent angrepet sine motstandere med verbale angrep, som for eksempel å referere til sine politiske motstandere som "syke mennesker" eller "Crooked Hillary". Slike angrep har blitt beskrevet som en måte å tilfredsstille den "blodtørstige" basen hans på, som en flokk sultne ulver som venter på å bli fôret med fiendens lidelser (Abramsky, 2019). Det er imidlertid viktig å påpeke at dette ikke nødvendigvis innebærer at Trump-tilhengere godkjenner disse angrepene. Frimer og Skitka (2020) fant at Trump-tilhengere ikke nødvendigvis viste en større støtte for hans mer barbariske angrep på politiske motstandere. Faktisk hadde de en tendens til å mislike de mer usiviliserte angrepene, og dataene viste at folk på tvers av det politiske spekteret, inkludert (ikke-diehard) Trump-tilhengere, mislikte hans angrep på sine fiender. Dette underbygger teorien om at angrep på fiender kanskje ikke appellerer til Trump-tilhengerne i den grad media og noen politiske observatører antar.

En annen forklaring som ofte blir trukket frem i media, er "informasjonsboblen" rundt Trump-tilhengerne. Begrepet refererer til den isolasjonen som oppstår når mennesker regelmessig konsumerer medieinnhold som bekrefter deres eksisterende synspunkter, samtidig som de unngår informasjon som utfordrer disse meningene. Denne boblen kan vedlikeholdes gjennom algoritmer på sosiale medier som selektivt viser mer innhold basert på tidligere interaksjoner. Den såkalte "Trump-boblen" består av medier og sosiale nettverk som deler innhold som utelukkende støtter og validere Trumps politikk og handlinger. Et eksempel på en slik kilde er Fox News, som har en tendens til å være gunstig for Trump, og som ifølge Financial Times fungerer som et sentrum i denne boblen (Bond, 2017). Når folk er fanget i en slik boble, er det mye vanskeligere å påvirke dem med motstridende informasjon, da de har en naturlig tendens til å tolke ny informasjon på en måte som bekrefter deres eksisterende oppfatninger. Dette kan forklare hvorfor Trump-tilhengere forble uforstyrret av avsløringer som Access Hollywood-skandalen (Konnikova, 2016).

For å forstå hvordan og hvorfor folk følger autoriteter, spesielt innen politiske og ideologiske kontekster, er det avgjørende å anerkjenne kompleksiteten i menneskelig atferd. Lydighet til autoriteter og stammeinstinkter er ofte ikke bare et spørsmål om personlig støtte for lederens handlinger, men et resultat av dyptliggende psykologiske mekanismer som påvirker hvordan vi oppfatter både autoriteter og våre politiske motstandere. Videre er det viktig å forstå at informasjonsbobler og kognitive forvrengninger kan forsterke polarisering og hindre en rasjonell dialog, et fenomen som er svært relevant i dagens medielandskap.

Hvordan Trumps Presidentperiode Skapte Kulturkrig og Hvordan Vi Kan Hindre Fremtidige Autokrater

Donald Trumps presidentperiode er et produkt av, og en katalysator for, den kulturelle krigen som har delt det amerikanske samfunnet. Den intense polariseringen som preger dagens politiske landskap, har fått folk til å velge side med en nærmest ubevegelig lojalitet. Støtten til Trump har i stor grad vært betinget av følelser knyttet til identitet, frykt og tilhørighet, snarere enn rasjonelle vurderinger om politikkens effekt. Dette fenomenet gjør det vanskelig å forstå hvordan et så kontroversielt og ofte antidemokratisk lederskap kunne få bred støtte, men det gir også viktige innsikter i hvordan grupper oppfatter trusler og tilhørighet i en stadig mer fragmentert verden.

Trumps retorikk, spesielt hans angrep på innvandrere og minoriteter, har fungert som et symbol på hans autoritære ledelsesstil. I mange tilfeller har hans politiske handlinger, som for eksempel å beskrive ulovlige innvandrere som fiendtlige og farlige, blitt sett på som en forlengelse av hans anti-innvandringsretorikk. Dette har ikke bare forsterket de eksisterende kulturelle kløftene, men også skapt nye, dypere motsetninger som truer den demokratiske diskursen. Trumps fokus på "fiender utenfor" – først og fremst de som tilhører andre etniske grupper – har resultert i en politikk som i stor grad er preget av frykt og fremmedfrykt. Den politiske eliten i USA har lenge brukt slike strategier, men Trumps popularitet viser hvordan slike retorikkstrategier kan være effektivt i å bygge en massiv politisk bevegelse.

Det er en interessant dynamikk i hvordan støtte til Trump ser ut til å være nesten uavhengig av hans faktiske handlinger eller moralske feil. En undersøkelse av Trump-støttespillere viste at en betydelig prosentandel av dem mener at ingenting Trump kunne gjøre ville endre deres syn på ham. Dette "utenfor kritikk" fenomenet er en nøkkel til å forstå den sterke lojaliteten hans tilhengere har, på tross av hans åpenbare brudd på normer og etikk. Det er et bevis på hvordan ideologisk og sosial identitet kan være så sterkt integrert i politisk støtte at fakta og rasjonelle argumenter blir irrelevante.

Retorikken om "fienden utenfor" er ikke bare et amerikansk fenomen, men et globalt fenomen som vi ser i flere nasjoner som er preget av økende autoritære tendenser. Trumps retorikk har blitt en mal for mange som ønsker å mobilisere støtte i en tid med økonomisk usikkerhet og kulturell angst. Frykten for tap av nasjonal identitet og økonomisk privilegium har ført til et politisk klima der det er lettere å rette sin vrede mot de som er "andre". Dette fenomenet undergraver demokratiet ved å delegitimere politiske motstandere og polarisere hele samfunnet.

I lys av denne utviklingen er det viktig å forstå hvordan den menneskelige psyken reagerer på slike polariserende faktorer. Mennesker har et grunnleggende behov for tilhørighet og for å være en del av en gruppe, spesielt når samfunnet opplever usikkerhet. Når et individ identifiserer seg sterkt med en gruppe, kan det føre til en økt villighet til å støtte ideologier som opprettholder gruppens interesser, selv om disse ideene går imot demokratiske prinsipper. Når samfunnet er delt på en så grunnleggende måte, og identiteten er knyttet til gruppens synspunkter, kan det være svært vanskelig å endre mening, selv når man blir utsatt for motstridende informasjon.

Hvordan kan vi beskytte demokratiet i en tid hvor slike ideologier får fotfeste? En tilnærming kan være å fokusere på å redusere konflikten mellom grupper. Forståelsen av hvordan gruppetilhørighet og ideologisk stengsel kan skape uoverstigelige barrierer for politisk diskurs er avgjørende. Å utvikle mekanismer for å fremme intergruppesamarbeid, fremfor ytterligere å forsterke disse skillelinjene, kan bidra til å motvirke den autoritære trusselen som vokser frem i vår tid. Mye kan oppnås ved å fokusere på de felles verdiene som binder mennesker sammen, snarere enn de forskjellene som setter oss opp mot hverandre.

Ved å analysere disse psykologiske og sosiale mekanismene, kan vi begynne å forstå hvordan Trump og andre politiske ledere med autokratiske tendenser klarer å mobilisere støtte i en tid med økende polarisering. Denne innsikten er ikke bare viktig for å forstå Trump, men for å forstå hvordan vi kan forhindre fremtidige ledere fra å utnytte den samme dynamikken for å undergrave demokratiet.

Det er viktig å merke seg at en vellykket forebygging av autokratisk styre ikke bare handler om å adressere de umiddelbare politiske utfordringene, men også om å bygge et samfunn som verdsetter dialog og forståelse over konflikt og fiendskap. Demokrati er avhengig av at vi kan leve med uenighet uten å la denne uenigheten føre til ødeleggelse av de grunnleggende institusjonene som opprettholder vår frihet.

Hvordan polarisering og gruppeidentitet påvirker politiske holdninger i dagens samfunn

I dagens samfunn er politisk polarisering en stadig mer fremtredende utfordring som påvirker både individer og grupper på tvers av ulike samfunnslag. Politiske holdninger har utviklet seg til et speilbilde av identitetsbygging, der grupper ikke bare er delt på bakgrunn av ideologi, men også på grunn av dypt rotfestede følelser knyttet til sosial tilhørighet.

Når vi ser på hvordan polarisering fungerer i moderne demokratiske samfunn, er det viktig å forstå at det ikke bare handler om forskjellige meninger om politikk, men også om en sosial dynamikk som får disse forskjellene til å forsterke seg over tid. Festinger (1950) beskrev hvordan grupper har en tendens til å omfavne holdninger som bekrefter deres eksisterende synspunkter, noe som skaper et ekkokammer hvor den ideologiske overbevisningen blir stadig mer ekstrem.

De sosiale mekanismene som ligger til grunn for dette, er knyttet til menneskets behov for sosial tilhørighet og identitet. Ifølge Baumeister og Leary (1995) er ønsket om å tilhøre en gruppe en grunnleggende menneskelig motivasjon, og dette gjelder også i politiske sammenhenger. Når individer føler at deres politiske tilhørighet er truet, vil de ofte styrke sitt engasjement i den gruppen de identifiserer seg med, noe som kan føre til en økt polarisering. Dette fenomenet blir forsterket gjennom mediene og de sosiale plattformene, der algoritmer er designet for å forsterke de synspunktene brukerne allerede deler, og dermed skape en virkelighet som kun bekrefter deres eksisterende tro.

Bail et al. (2018) viser at eksponering for motstridende synspunkter på sosiale medier faktisk kan føre til økt politisk polarisering, ettersom folk er mer tilbøyelige til å avvise informasjon som ikke samsvarer med deres eksisterende ideologi. Dette fører til en stadig dypere kløft mellom grupper, noe som kan føre til polarisering på tvers av ikke bare politiske linjer, men også på tvers av sosiale og kulturelle verdier.

Videre kan vi ikke overse hvordan vår oppfatning av konsensus og holdninger i grupper spiller en viktig rolle i denne prosessen. Mennesker har en tendens til å anta at deres egne synspunkter reflekterer flertallets synspunkter, noe som kan føre til en slags selvforsterkende sirkel av tro på at deres politiske synspunkter er de "riktige". Ifølge Goel et al. (2010) kan denne oppfatningen av "flertallets holdning" føre til feilaktige antakelser om hva andre tenker og tror, noe som igjen kan styrke ens egen ideologiske posisjon.

I tillegg til disse psykologiske mekanismene, spiller sosiale normer en nøkkelrolle i polariseringen. Som Fiske og Taylor (2013) påpeker, er vår oppfatning av hva som er sosialt akseptabelt sterkt påvirket av gruppens normer. Når vi ser på politisk polarisering, kan vi observere hvordan disse normene har blitt mer ekstreme, der gruppemedlemmer i økende grad definerer seg selv i kontrast til "de andre" i et dikotomisk forhold: oss mot dem. Dette er tydelig i eksempler på politisk radikalisering, hvor ekstremt polarisert retorikk er mer utbredt, og hvor medlemmer av grupper blir sett på som enten "fiender" eller "allierte".

Denne utviklingen av polarisering kan ha betydelige konsekvenser for demokratisk funksjon. Når forskjellige grupper ikke bare er uenige om politikk, men også om grunnleggende verdier og normer, blir det vanskeligere å etablere konsensus og samarbeid. Som Arendt (1968) påpeker, er den politiske sfæren ikke bare et sted for uenighet, men et rom hvor det er mulig å finne felles grunnlag for samarbeid. Når denne evnen til samarbeid svekkes, kan det føre til en politisk stagnasjon og en frakobling mellom folk og deres ledere.

Det er derfor avgjørende å forstå hvordan mediene, sosiale plattformer og samfunnets struktur kan påvirke både individers og gruppers politiske holdninger. Å forsterke polariseringen kan føre til et samfunn hvor dialog og forståelse blir vanskelig, og hvor vi i stedet ser en eskalering av fiendskap og konflikt. Denne prosessen kan være særlig farlig i demokratier, hvor politisk samarbeid og tillit til institusjoner er grunnleggende for et fungerende samfunn.

I en tid hvor politisk polarisering er på fremmarsj, er det viktig å forstå hvordan både psykologiske mekanismer og sosiale strukturer bidrar til denne utviklingen. Polariserte samfunn risikerer å miste sin evne til å fungere som et samlet fellesskap, noe som kan ha langvarige konsekvenser for både den politiske kulturen og demokratiets stabilitet.

Kan den politiske splittelsen i holdninger til klimaendringer broes? En gjennomgang av eksperimentelle tiltak

Klimaendringer er utvilsomt et av de mest presserende problemene menneskeheten står overfor i dag, og vitenskapelig konsensus har lenge vært etablert: menneskeskapte utslipp av klimagasser fører til global oppvarming (Cook et al., 2016). Til tross for dette har den amerikanske offentligheten fortsatt en betydelig politisk splittelse i hvordan klimaendringer forstås, hvem som er ansvarlige for dem, og hva som bør gjøres for å takle dem. Ifølge Hornsey, Harris et al. (2016) er de to største prediktorene for at folk nedvurderer alvorligheten og realiteten av klimaendringer politisk tilhørighet og ideologi. Denne splittelsen er i stor grad drevet av at klimaendringer, som ellers skulle vært en uomtvistelig vitenskapelig sak, er blitt politisert.

Denne politiske polariseringen har fått ytterligere støtte fra nyere forskning, som viser at konservative holdninger ofte er motstandsdyktige mot nye informasjoner om klimaendringer (Carmichael et al., 2017; Nisbet et al., 2015). Et illustrerende eksempel på dette er hvordan den grønne New Deal, som ble støttet både av konservative og liberale i begynnelsen, etter hvert ble avvist av konservative, spesielt blant de som konsumerer konservativ media, samtidig som liberale fortsatte å støtte den, noe som førte til en økende polarisering av holdningene (Gustafson et al., 2019). Politiske målinger viser også at økt bekymring for klimaendringer hovedsakelig er forbeholdt Demokratene (Kennedy & Hefferon, 2019). Dette setter fokus på nødvendigheten av å redusere den politiske polariseringen rundt klimaendringer, og de måter man kan påvirke holdninger blant republikanere, klimaskeptikere og de som ikke er bekymret.

Kampen om fakta

Kjernen i den ideologiske polariseringen rundt klimaendringer er uenigheten om fakta. Liberale og konservative er dypt uenige om den vitenskapelige bevisførselen som viser at menneskeskapte utslipp av klimagasser driver den globale oppvarmingen (Leiserowitz et al., 2019). Denne uenigheten følger en nylig trend i politiseringen av fakta, der nye begreper som "fake news" og "alternative facts" har blitt vanlige. Dette fenomenet er blitt beskrevet som "post-sannhet"-tiden (Lewandowsky et al., 2017). Uenigheten om fakta ser ut til å være drevet av selektiv eksponering for informasjon (Stroud, 2010) eller motivert resonnering, der informasjon som ikke stemmer overens med tidligere overbevisninger eller stammeallianser blir avvist (Ditto et al., 2019). Dette har fått stor betydning for den politiske debatten om klimaendringer, ettersom fakta spiller en avgjørende rolle i de ideologiske skillelinjene. For mange andre politisk kontroversielle spørsmål er det verdier og moralske spørsmål som står i sentrum, som for eksempel i debatten om abort. Men klimaendringer er annerledes – debatten handler ikke om verdien av et rent og sunt miljø, men om de vitenskapelige faktaene som viser hva som kreves for å oppnå dette.

Polariseringen stopper imidlertid ikke ved selve spørsmålet om klimaendringer finner sted. Forskjeller i holdninger kan også komme fra ideologiske verdier og reaksjoner på konsekvensene og løsningene på klimaendringer. Konservatisme er forbundet med å støtte det eksisterende samfunnssystemet, og konsekvensene av klimaendringer som truer dette systemet kan oppfattes forskjellig av ulike politiske grupper (Feygina et al., 2010). Videre innebærer mange av de vanlige løsningene på klimaendringer statlig inngripen, noe som er i konflikt med den konservative ideen om et mindre inngrep fra staten (Campbell & Kay, 2014).

Behovet for kollektiv handling

Å takle klimaendringer, både gjennom forebygging og tilpasning, vil kreve kollektiv handling fra en majoritet av offentligheten. Politiske holdninger spiller en avgjørende rolle i om dette skal skje. I lys av den sterke ideologiske polariseringen som preger synet på klimaendringer, vil det være nødvendig med tiltak som engasjerer begge politiske leire for å øke gjenkjennelsen av klimaendringer som et reelt problem og for å støtte nødvendige politiske tiltak. Det er ikke bare konservative som står i veien for klimaendringsinnsatsen – mange liberale mangler også den nødvendige motivasjonen eller handlingsviljen for å håndtere klimaendringer på en tilstrekkelig måte. Derfor krever forskning på dette området en grundig forståelse av hvordan politisk ideologi kan påvirke atferd og holdninger.

Eksperimentelle inngrep som kan bidra til å redusere den politiske polariseringen rundt klimaendringer, og som kan øke aksepten for klimarelaterte politiske tiltak blant konservative og klimaskeptikere, blir derfor et viktig forskningsfelt. Målet med slike inngrep er å fremme en mer forent forståelse av klimaendringer og de nødvendige handlingene for å møte dem. Det er et viktig skritt mot en mer effektiv og kollektiv respons på de klimautfordringene som truer vår fremtid.

Endtext

Hvordan velge riktige nåler og tråder for quilting?
Hvordan evaluere og feilsøke autonome systemer i komplekse arbeidsflyter
Hvordan kommunisere effektivt om helseproblemer på et annet språk?