Folk blir ofte forvirret når noen viser ekte vennlighet i situasjoner hvor det ikke forventes. De spør: «Hvorfor er hun så snill?» Det er trist at mange ikke tar seg tid til å være hyggelige. De har tid til å uttrykke sinne, men når muligheten byr seg til å si «Gratulerer», «Du så fantastisk ut» eller «Takk», er de for travle, for selvbevisste, eller rett og slett glemmer det. Hvis dette virker kjent, går du glipp av utrolige muligheter. For meg har det alltid vært viktig å være snill mot folk og spre en liten glede, selv når de kanskje ikke fortjener det.

Ta for eksempel en klient jeg jobbet med – en mann fra Wall Street. Han kjøpte en leilighet, men omtrent halvannet år senere ringte han meg for å selge den. Etter en rask salgsprosess med full pris, trakk han seg fordi han ikke visste hvor han skulle flytte. Jeg sa at det ikke var noe problem, og fortsatte å finne nye kjøpere. Det endte med at han flere ganger angret på salget, noe som skapte både frustrasjon rundt meg og stress for ham. Jeg valgte likevel å beholde roen, vise forståelse og tålmodighet. Istedenfor å krangle eller presse ham, foreslo jeg å sette salget på pause og heller fokusere på å finne et nytt sted til ham først.

Dette ble ikke godt mottatt av kollegaene mine. De mente jeg kastet bort tid og krefter. Men for meg var det ikke verdt å bruke energi på konflikt. Jeg likte ham som person, og visste at jeg kunne selge leiligheten igjen når han var klar. Fire uker senere ringte han og sa han hadde solgt til naboen uten å måtte betale meg provisjon. Selv da spurte han om jeg hatet ham for det, men svaret mitt var nei. Jeg forsto bare at hans måte å tenke på var annerledes enn min, men jeg var glad på hans vegne.

Senere, da han selv hadde funnet en ny leilighet, prøvde han å forhandle direkte med megler uten å informere meg. Igjen kunne jeg ha valgt å bli sint og kutte kontakten, men det gjorde jeg ikke. Jeg var oppriktig glad for at han fant noe han likte, og gledet meg til å se det nye hjemmet hans. Jeg kjøpte til og med en gave til ham, en liten skulptur av et skip, siden han var en ivrig seiler. Han kunne ikke forstå at jeg ikke var sint. Jeg forklarte at jeg var lykkelig for ham, og at jeg ikke hadde noe å være sint for. Denne holdningen skapte ikke bare en klientforbindelse, men et vennskap. Denne ene klienten har senere sendt meg forretninger til nær 30 millioner dollar, og omtaler meg som sin megler for livet.

I denne krevende bransjen betaler det seg virkelig å være vennlig – noen ganger på overraskende måter. Det handler ikke bare om salg eller suksess, men om å skape og bevare menneskelige relasjoner med omtanke og tålmodighet.

Det er verdt å reflektere over hvordan det å vise ekte vennlighet og forståelse kan gjøre en fundamental forskjell i både profesjonelle og personlige relasjoner. Vennlighet krever ofte mer styrke enn sinne, fordi det krever tålmodighet, empati og evnen til å holde seg rolig under press. Det handler om å akseptere at mennesker er forskjellige, at deres beslutningsprosesser ikke alltid gir mening for oss, og at det å gi rom for denne forskjellen ofte kan skape større tillit og bedre resultater.

Det er også viktig å forstå at suksess sjelden kommer fra en enkelt handling, men heller fra evnen til å kombinere flere kvaliteter: nysgjerrighet, kreativitet, empati, hardt arbeid, autentisitet og lidenskap. Ingen av disse krever overmenneskelige krefter, men sammen kan de skape en unik kraft som åpner dører og bygger broer.

Vennlighet kan også gi deg en fordel i en ofte brutal og konkurransepreget verden. Den skaper relasjoner som varer, og som kan gi langt større verdi enn kortsiktige gevinster. Det er gjennom disse relasjonene du kan finne støtte, lojalitet og nye muligheter – ofte når du minst venter det.

Endelig er det avgjørende å erkjenne at å være snill ikke betyr å være svak. Tvert imot, det krever styrke å opprettholde en positiv og støttende holdning over tid, spesielt når ting ikke går som planlagt. Denne styrken gjør at du kan navigere i utfordrende situasjoner uten å miste fokus på det som virkelig betyr noe – menneskene.

Hvordan håndtere nederlag og gi tilbake i næringslivet?

Uansett hvor høyt vi klatrer i vår karriere, må vi erkjenne at verden består av mange forskjellige mennesker, alle med rett til kjærlighet og respekt. Det å bringe menneskelighet inn i forretningslivet er essensielt, og det er nettopp derfor jeg føler meg privilegert over å jobbe sammen med Robert. Hans evne til å gi tilbake til både samfunnet og kolleger inspirerer meg, fordi det å dele kunnskap – enten det er i eiendomsbransjen eller i livet generelt – gir en dyp tilfredsstillelse. Det er en glede å se unge mennesker finne den samme lidenskapen for denne virksomheten som jeg har.

Å gi tilbake har vært en drivkraft i mitt liv siden jeg som barn observerte min mor åpne hjertet sitt for mennesker som strevde. Å være vitne til hvordan en person endret seg når de følte omsorg, er en mektig påminnelse om menneskets sårbarhet og behov for støtte. Derfor forsøker jeg i dag å gi tilbake så mye jeg kan, om ikke like mye som noen av mine nære venner som har viet livene sine til dette. En organisasjon som har gjort spesielt inntrykk på meg, er Pathways to Independence, som hjelper unge kvinner i vanskelige livssituasjoner med utdanning, terapi, mentorstøtte, bolig og helsetjenester for å bryte fattigdomssyklusen. Dette arbeidet handler ikke om å gi en midlertidig hjelp, men om å utruste mennesker med verktøyene de trenger for varig endring og suksess.

Gjennom årene har jeg også dedikert mye tid til å støtte kolleger i New York, blant annet ved å holde foredrag, undervise og veilede nye agenter. Det kan virke ulogisk for mange at jeg bruker så mye tid på frivillig arbeid i en konkurransepreget bransje, men for meg handler det om et felleskap og et ønske om å løfte hverandre. Jeg tror på et overflodssyn – at det finnes nok suksess til alle, og at det å dele kunnskap bare styrker oss alle. Når agenter kommer tilbake til meg for å si at en enkel tips eller erfaring har hjulpet dem til å lande en avtale eller overvinne en utfordring, vet jeg at dette er veien å gå.

Jeg har selv opplevd mye motgang og nederlag, noe som har vært avgjørende for min personlige og profesjonelle utvikling. Fra å mislykkes med å lære å snakke riktig som barn, til å måtte ta første klasse om igjen, og bli satt til å synge i bakre rekke i koret, ble jeg tidlig kjent med følelsen av å ikke strekke til. Språk var aldri min styrke, noe som førte til at jeg ble flyttet til hjemøkonomi, en realitet som ikke akkurat styrket selvtilliten. Men motgangen lærte meg verdien av hardt arbeid og utholdenhet. Selv om jeg fortsatte å møte nederlag, tok jeg det som en drivkraft til å bli bedre. Nederlag er ikke en slutt, men en del av prosessen som former oss.

Nylig opplevde jeg et nytt eksempel på hvordan feil kan oppstå – jeg kom til et panel uten å vite at jeg skulle være moderator, og var uforberedt på oppgaven. Likevel tok jeg det som en læringsmulighet, et bevis på at ingen er feilfrie, og at det å møte slike situasjoner med ydmykhet og åpenhet er en styrke.

Det er avgjørende å forstå at nederlag ikke definerer oss, men hvordan vi responderer på dem. Å gi tilbake til samfunnet, dele kunnskap og støtte andre er ikke bare en moralsk plikt, men også en måte å styrke oss selv på. Dette krever en bevissthet om at suksess ikke er en begrenset ressurs, men noe som kan vokse når vi deler. Å anerkjenne menneskers ulikheter og bakgrunner, og gi plass til alles historie, skaper en inkluderende kultur som er grunnlaget for varig utvikling – både personlig og profesjonelt.

Endringen som kommer av å gi støtte til andre, enten det er gjennom frivillig arbeid eller mentorskap, viser seg ikke bare i de som får hjelp, men også i oss som gir. Det handler om en kontinuerlig sirkel av læring, vekst og menneskelig tilknytning. Derfor er det viktig å se på suksess som noe kollektivt, ikke individuelt. Når vi åpner opp for hverandre, deler erfaringer og lærer av både våre og andres feil, bygger vi et fundament for en mer rettferdig og empatisk verden.

Hvordan kan du overvinne hindringer og lykkes i salg og ledelse?

Utfordringer kan ofte virke uoverkommelige, spesielt når omstendighetene er mot deg, men det er gjennom handling og holdning man skaper suksess. Da Diane sluttet, mistet jeg ikke bare en kollega, men også min transport til jobb. Uten bil var alternativet å slutte, men det ville ikke den mannen i dress høre på. Han så potensialet i meg; jeg signerte flere helseforsikringskunder enn noen annen på kontoret. Hans løfte om å finne en løsning på transporten gjorde at jeg holdt ut.

En ukjent kvinne tilbød seg å kjøre meg til jobb hver dag, og med denne hjelpen skjøt salgstallene mine i været. Jeg ble kontorets mest suksessfulle selger – langt foran konkurrentene. Da sjefen gikk på ferie, tok jeg initiativ til å fylle rollen hans. Uten å bli bedt om det, tok jeg ansvar for å motivere kollegene mine hver morgen, og oppmuntret til vennlighet og glede i arbeidet. Det var ikke bare salget som sto på spill, men også arbeidsmiljøet og holdningene.

Det var denne holdningen som førte til at jeg ble forfremmet til leder – selv om jeg i utgangspunktet ikke ønsket det. Jeg var ung, bare 18 år, og ønsket bare å fokusere på jobben min, på menneskene jeg møtte bak hver dør. For meg handlet det om å ha det gøy, tjene penger og nå målet mitt om å kjøpe bil. Men sjefen var insisterende, og overtalte meg med at jeg allerede gjorde jobben, bare med mer ansvar.

Min første dag som leder var preget av en stor tabbe: jeg glemte en mappe full av lønnsslipper på toalettet. Jeg fryktet at dette ville koste meg jobben, men sjefen tok det rolig og lot meg hente mappen uten konsekvenser. Denne hendelsen lærte meg noe viktig: alle gjør feil, men det viktigste er at folk ser at du har gode intensjoner og en riktig holdning.

Senere ble jeg igjen forfremmet, nå til en rolle der jeg intervjuet og trente nye selgere. Jeg lærte dem en salgsstil uten manus, basert på spørsmål og empati. Salg handler ikke bare om å overbevise, men om å hjelpe andre med å løse deres problemer. For å gjøre det, må man forstå hvem kunden er og hva de går gjennom. Det er viktig å etablere tillit før man prøver å selge, og innse at ikke alle passer til produktet. Da gjelder det å akseptere resultatet og rette blikket mot neste mulighet. Energi skal brukes på “Hva nå?”, ikke på å dvele ved avslag.

Å kunne håndtere avvisning uten å ta det personlig, og å se på salgsprosessen som en relasjonsbygging, er like relevant i alle deler av livet og enhver virksomhet.

På samme tid som jeg utviklet mine salgsevner, tok jeg også mine første steg inn i eiendomsmarkedet. Med lite sparte penger, men stort pågangsmot, fant jeg enebolig til salgs i et nabolag jeg likte. Jeg kontaktet eierne direkte og ba om to dager for å få godkjenning på boliglån. De ga meg sin æresord på at de ikke ville selge til andre i mellomtiden. Dette var mitt første møte med eiendom og bank. Ved å bruke bestemte, målrettede ord i møte med banken, som “jeg kjøper huset” i stedet for “jeg vil kjøpe hvis jeg får lån,” oppnådde jeg å få lånet innvilget som 20-åring.

Dette understreker kraften i språket vi bruker; hvordan vi posisjonerer oss, kan påvirke resultatene dramatisk.

Senere, da jeg skulle kjøpe fliser til oppussingen, viste jeg en besluttsomhet mange ville mene var risikabel. Jeg spurte om flisene var på salg – uten at det egentlig var planlagt. Dette presset butikken til å gå i dialog, og viser viktigheten av å stille spørsmål og ikke ta ting for gitt. Å forhandle handler ikke bare om pris, men om å skape muligheter der andre ser begrensninger.

Det er essensielt å forstå at suksess ikke bare kommer fra å følge regler eller prosedyrer slavisk, men fra evnen til å handle proaktivt, bygge relasjoner basert på tillit og empati, og å ha mot til å feile og lære underveis. Evnen til å justere energien etter situasjonen, og å være fokusert på løsninger og muligheter, gir et fundament som fungerer i både salg, ledelse og i livet generelt.