En masse som er festet til en fjær og plassert i et statisk likevektspunkt, vil vise en karakteristisk oppførsel når systemet blir forstyrret. Når en ekstern kraft påfører systemet en forflytning fra likevekten, vil massen begynne å svinge frem og tilbake rundt denne posisjonen. Dette fenomenet, kjent som enkel harmonisk bevegelse, kan beskrives ved hjelp av Newtons andre lov og differensialligninger.

Når vi forstyrrer systemet ved å flytte massen enten oppover eller nedover fra dens likevektsposisjon og deretter slipper den, vil systemets bevegelse følge en differensialligning som kan uttrykkes som:

md2xdt2=kxm \frac{d^2x}{dt^2} = -kx

hvor mm er massen og kk er fjærens fjærkonstant. Denne ligningen beskriver en harmonisk bevegelse, hvor akselerasjonen er proporsjonal med forflytningen og rettet mot likevektsposisjonen. Når vi løser denne differensialligningen, får vi den generelle løsningen:

x(t)=Acos(ωt)+Bsin(ωt)x(t) = A \cos(\omega t) + B \sin(\omega t)

hvor AA og BB er konstanter som bestemmes ut fra systemets initialbetingelser, og ω=k/m\omega = \sqrt{k/m} er den sirkulære frekvensen for bevegelsen.

For å illustrere løsningen, kan vi betrakte et konkret eksempel:

Eksempel 1: En masse festet til en fjær

Anta at en masse på 1 kg er festet til en fjær med fjærkonstant k=4N/mk = 4 \, \text{N/m}, og systemet starter fra en forflytning på x(0)=0.5mx(0) = 0.5 \, \text{m} med en initialhastighet x(0)=1.5m/sx'(0) = 1.5 \, \text{m/s}. Målet er å finne bevegelsen som en funksjon av tid.

Først bestemmer vi den sirkulære frekvensen:

ω=km=41=2rad/s\omega = \sqrt{\frac{k}{m}} = \sqrt{\frac{4}{1}} = 2 \, \text{rad/s}

Deretter bruker vi den generelle løsningen for enkel harmonisk bevegelse:

x(t)=Acos(ωt)+Bsin(ωt)x(t) = A \cos(\omega t) + B \sin(\omega t)

Ved å bruke initialbetingelsene x(0)=0.5mx(0) = 0.5 \, \text{m} og x(0)=1.5m/sx'(0) = 1.5 \, \text{m/s}, finner vi verdiene for AA og BB:

  • Ved t=0t = 0, gir x(0)=Acos(0)+Bsin(0)=A=0.5x(0) = A \cos(0) + B \sin(0) = A = 0.5.

  • Ved t=0t = 0, deriverer vi uttrykket for x(t)x(t) og bruker x(0)=1.5x'(0) = 1.5:

x(t)=Aωsin(ωt)+Bωcos(ωt)x'(t) = -A \omega \sin(\omega t) + B \omega \cos(\omega t)
x(0)=Bω=1.5B=1.52=0.75x'(0) = B \omega = 1.5 \quad \Rightarrow \quad B = \frac{1.5}{2} = 0.75

Dermed blir bevegelsen beskrevet ved:

x(t)=0.5cos(2t)+0.75sin(2t)x(t) = 0.5 \cos(2t) + 0.75 \sin(2t)

Denne løsningen viser hvordan massen oscillerer rundt likevektsposisjonen.

Eksempel 2: Vannbølger og flytende legemer

Et annet eksempel på harmonisk bevegelse kan observeres når et legeme er delvis nedsenket i vann og får en vertikal forskyvning. Ifølge Arkimedes' prinsipp vil det oppstå en kraft som er proporsjonal med forflytningen. La oss anta at et fast sylinderformet legeme med radius aa er delvis nedsenket i vann, og at forflytningen fra likevekt er xx. Den oppdriftstyrken som virker på legemet er AgρwxAg\rho_w x, hvor ρw\rho_w er vannets tetthet og gg er tyngdeakselerasjonen. Denne kraften er en gjenopprettende kraft som fører til en harmonisk bevegelse.

Differensialligningen som beskriver denne bevegelsen er:

x+ρwgρhx=0x'' + \frac{\rho_w g}{\rho_h} x = 0

Hvor ρh\rho_h er tettheten til legemet, og xx'' representerer den andre deriverte av xx med hensyn på tid. Løsningen på denne ligningen gir en oscillerende bevegelse med en naturlig frekvens som er gitt ved:

ω=ρwgρh\omega = \sqrt{\frac{\rho_w g}{\rho_h}}

Viktige aspekter for leseren

Det er viktig å merke seg at løsningen for enkel harmonisk bevegelse alltid forutsetter at bevegelsen skjer i et ideelt system uten motstandskraft, som luftmotstand eller friksjon. I virkeligheten vil slike krefter alltid være til stede, og de vil føre til demping i bevegelsen. Demping gjør at amplituden av vibrasjonene reduseres over tid, og den totale energien i systemet synker.

I tillegg bør man være oppmerksom på at denne typen bevegelse gjelder for både mekaniske systemer (som fjærer og masser) og for systemer som kan beskrives med elektromagnetiske eller akustiske bølger. En forståelse av de grunnleggende prinsippene bak enkel harmonisk bevegelse gir et fundament for å håndtere mer komplekse, dempede og tvungne vibrasjoner i mange tekniske anvendelser, som i ingeniørfag, fysikk og til og med biologi.

Hvordan bruke Fourier-transformasjoner til å løse differensiallikninger og Laplace-ligningen i halvplanet

Bruken av Fourier-transformasjoner gir et kraftig verktøy for å finne spesifikke løsninger på differensiallikninger. En vanlig fremgangsmåte er å ta Fourier-transformasjonen av både den opprinnelige differensiallikningen og de relevante betingelsene for å forenkle løsningen. I noen tilfeller kan man bruke metoden med konvolusjon av to funksjoner for å finne løsningen, mens i andre tilfeller vil en direkte anvendelse av Fourier-transformasjonen være mer effektiv. Hvilken metode som er enklest, avhenger av funksjonene f(t)f(t) og g(t)g(t).

En generell fremgangsmåte for å finne en løsning på en differensiallikning ved hjelp av Fourier-transformasjon, starter med å ta Fourier-transformasjonen av begge sider av likningen. Dette gir en algebraisk likning som kan løses mer direkte, før man til slutt tar den inverse Fourier-transformasjonen for å finne den spesifikke løsningen til den opprinnelige problemet.

Eksempler på bruk av Fourier-transformasjon

Et typisk eksempel på dette kan ses i en ligning som y+3y+2y=etH(t)y'' + 3y' + 2y = e^{ -t}H(t), der H(t)H(t) er Heaviside-funksjonen. Ved å bruke Fourier-transformasjonen på begge sider, kan vi få en algebraisk uttrykk som gjør det lettere å finne løsningen. Denne løsningen kan deretter verifiseres ved hjelp av programvare som MATLAB, som kan håndtere både Fourier-transformasjonen og den inverse transformasjonen.

Laplace-ligningen i øvre halvplan

Når vi jobber med Laplace-ligningen i et område som er et halvplan, for eksempel y>0y > 0, bruker vi også Fourier-transformasjonen for å forenkle problemet. I dette tilfellet starter vi med å bruke Fourier-transformasjonen av Laplace-ligningen for å omforme problemet til en enklere form. Gjennom flere steg kan vi uttrykke løsningen som en funksjon av yy, hvor yy representerer avstanden fra x-aksen i det halvplanet vi jobber med.

Poisson’s integralformel, som gir en løsning for Laplace-ligningen i halvplanet, kan uttrykkes som en konvolusjon av to Fourier-transformasjoner. Denne formelen er et kraftig verktøy når man skal finne løsninger på problemer som involverer boundary conditions langs x-aksen i halvplanet.

Løsning på varmeligning i uendelig lang stav

En annen interessant anvendelse av Fourier-transformasjonen er i løsningen av varmeligningen i en uendelig lang stav med isolerte kanter. Her starter vi med å anta at løsningen kan skrives som et produkt av to funksjoner: u(x,t)=X(x)T(t)u(x, t) = X(x)T(t). Ved å bruke metoden med separasjon av variabler kan vi løse for X(x)X(x) og T(t)T(t), og til slutt bruke Fourier-transformasjonen for å finne den spesifikke løsningen som oppfyller initialbetingelsen u(x,0)=f(x)u(x, 0) = f(x).

Løsningen på varmeligningen kan uttrykkes som et integral, der vi bruker Fourier-transformasjonen til å representere initialbetingelsen som en Fourier-serie. Dette gjør det mulig å finne løsningen ved hjelp av numeriske metoder som kan håndtere disse integrasjonene effektivt.

Viktige betraktninger

Når du arbeider med Fourier-transformasjoner og løsninger på differensiallikninger eller Laplace-ligningen, er det viktig å være oppmerksom på betingelsene for løsningen. For eksempel, når man løser Laplace-ligningen i et halvplan, må man sikre at løsningen forblir begrenset over hele domenet. Dette betyr at vi ofte må forkaste uboundede løsninger som vokser eksponentielt.

Videre, når man løser varme- og differensiallikninger som involverer uendelige domener eller staver med isolerte kanter, må løsningen ta hensyn til hvordan temperatur- eller spenningsfeltet utvikler seg over tid. Dette kan innebære at man må bruke spesialfunksjoner som feilverfunksjoner (erf), som er løsningen på en spesiell integral, for å beskrive hvordan varme sprer seg gjennom materialet.

Det er også viktig å forstå at de fleste praktiske problemer innen dette området krever at vi både forstår de matematiske metodene og hvordan vi kan implementere dem i numeriske beregninger. Bruken av programvare som MATLAB er ofte nødvendig for å gjennomføre de nødvendige beregningene, spesielt når vi arbeider med komplekse initialbetingelser og randbetingelser.