Hvordan informasjon påvirker oss: Veridikalitet, misinformasjon og normativ informasjon

En spion vil med vilje spre falsk informasjon for å forvirre fiendens personell, et klassisk eksempel på desinformasjon. På samme måte kan en uvitende vakt feilaktig ta en fremmed for en leder, et tilfelle av feilinformasjon. Intuitivt tenker vi kanskje at det ikke er noe informasjon i disse situasjonene. Men hvorfor må informasjon nødvendigvis være sann? Ifølge Shannon’s kommunikasjonsteori, er informasjon en reduksjon av usikkerheten om et emne ved å eliminere alternative muligheter. Falsk informasjon kan ikke eliminere alternative muligheter, og kan derfor ikke redusere usikkerheten på samme måte som sann informasjon kan.

La oss ta et eksempel: B elsker A, men vet ikke om A elsker B tilbake. Før informasjonen formidles, er B usikker på A’s følelser. Etter å ha mottatt et budskap fra A, vil B’s usikkerhet reduseres, forutsatt at A virkelig elsker B. Men hvis A ikke elsker B og sender et budskap kun for å manipulere følelsene til B, kan B bli villedet til å tro at usikkerheten er redusert, men det er faktisk ikke tilfelle. Dette er et typisk eksempel på desinformasjon, der informasjonen er ment å være misledende. Ifølge Fallis (2015) kan desinformasjon derfor defineres som "misvisende informasjon".

Derfor er veridikalitet, altså sannheten i informasjonen, en iboende egenskap ved informasjon. Misinformasjon og desinformasjon er ikke egentlig informasjon, men snarere forvrengninger av den. Dretske (2007) påpeker at dette er en for rigid behandling av hverdagsbruk av språk. Det er ikke det samme som å si at misinformasjon og desinformasjon ikke kan kalles informasjon – de kan fortsatt klassifiseres som slike i dagligtale, selv om de ikke tilfredsstiller kriteriene for sann informasjon.

Denne diskusjonen står i kontrast til et pluralistisk syn på hvordan man bør karakterisere mengden av referanse (Ref). Hver teori om måling av Ref kan være akseptabel så lenge den tjener sitt formål. Dretskes påstand om at to beskjedne forskjeller i meldinger ikke kan måles kvantitativt, kan også være sant i mange tilfeller, men ikke nødvendigvis i alle. Hvis man forstår at en mindre endring i meldingen kan ha en stor betydning for mottakeren, kan det faktisk være nødvendig å differensiere mellom disse forskjellene for å bedre forstå hva som faktisk skjer med informasjonen.

Informasjonens normative aspekt er også av stor betydning. Når A uttrykker kjærlighet til B, må beskjeden være i stand til å gjøre en forskjell for B. Hvis B har ventet lenge på en klar bekreftelse fra A, kan en forsinket melding bety at tidens kontekst har blitt endret. Tid og kontekst er derfor essensielle faktorer når det gjelder verdien og nytten av informasjon. Dette er et sentralt tema når man vurderer hva som faktisk utgjør informasjon i en gitt situasjon.

Normativ informasjon, eller Nor, er informasjon som er stabilt nyttig for informasjonens mottaker. Nor er i stor grad betinget av Ref, men kan også være uavhengig av det. For eksempel kan den symboliske sekvensen "Jeg elsker deg" uttrykke kjærlighet i en kommunikasjon, og denne sekvensen har en betydning som er delt mellom A og B. Her er det ikke bare budskapet som betyr noe, men også konteksten og verdien som det har for mottakeren. Hvis budskapet ikke er i stand til å gjøre en forskjell for mottakeren, forblir det bare en symbolsekvens uten virkning.

Nor kan også defineres som informasjon som har tre nødvendige egenskaper: (a) det er stabilt nyttig for brukeren av informasjonen, (b) det avhenger av, men er ikke helt bestemt av, Ref, og (c) det er kontekstuelt sensitivt. Hvis et signal skal ha en faktisk effekt på mottakeren, må det kunne forandre enten den epistemiske eller handlingsmessige tilstanden til mottakeren. Når informasjon mister denne kapasiteten til å forandre noe i mottakerens forståelse, mister den sin normative verdi.

Endtext

Hvordan fysiske medier og informasjon relaterer seg gjennom entropi og arbeid

I en kompleks fysisk verden er informasjon mer enn bare et abstrakt begrep eller en symbolsk representasjon. Den er nært knyttet til de fysiske prosessene som skjer i mediene som bærer denne informasjonen, og det er gjennom disse prosessene at informasjon kan oppstå, endres og kommuniseres. For å forstå dette mer dypt, er det nødvendig å anerkjenne at informasjon ikke er en enkel entitet, men et produkt av fysiske interaksjoner mellom systemer. Denne interaksjonen kan beskrives som en kobling mellom tilstandene eller dynamikken til to systemer, hvor atferden til ett system delvis reflekterer de regelmessighetene eller begrensningene som finnes i det andre systemet.

Når informasjon overføres, reduseres usikkerheten i et gitt medium, noe som fører til en reduksjon av Shannon-entropi. I et enkelt fysisk medium, hvor entropien kan kontrolleres eller endres, vil denne reduksjonen også resultere i en reduksjon i Boltzmann-entropi. På en mer grunnleggende måte innebærer dette at enhver avvik fra en mer sannsynlig tilstand — eller en endring i entropi — representerer en fysisk endring som krever arbeid. Dette arbeidet kommer fra en ekstern kilde, og det er gjennom dette arbeidet at en fysisk prosess skaper en ny begrensning eller tilstand i systemet, noe som gjør at mediet kan bære informasjon.

Denne koblingen mellom informasjon og fysisk arbeid er sentral. Når entropien i et fysisk medium reduseres, er det en indikasjon på at et arbeid har blitt utført for å oppnå denne reduksjonen. Dette arbeidet kan komme fra en ekstern kilde, som for eksempel en maskin som påfører fysiske krefter på et medium, eller en organisme som bruker energi for å opprettholde en lavere entropitilstand. Det som er interessant her, er at denne fysiske endringen i entropi, som kan virke som en tilsynelatende «stille» referanse, faktisk kan gi informasjon om den eksterne kilden eller omstendighetene som har ført til endringen.

Når et medium er passivt — for eksempel geologiske formasjoner, vitenskapelige eksperimenter eller tekst — er informasjonen som er lagret i det et resultat av et eksternt arbeid som har redusert dens entropi. Denne informasjonen gir referanse til forholdene som eksisterte før arbeidet ble påført. Men i et mer dynamisk system, som et metall-deteksjonsapparat eller et sanseorgan, kan informasjonen som bæres av systemet være et resultat av pågående arbeid som opprettholder systemet i en lav-energi tilstand, langt fra termodynamisk likevekt. I slike tilfeller kan endringer i entropi signalisere forstyrrelser i systemet som kan gi informasjon om eksterne faktorer som forstyrrer systemets tilstand.

Informasjonen som finnes i slike systemer er derfor ikke bare et produkt av intern organisering, men er nært knyttet til den fysiske kapasiteten til systemet til å respondere på og opprettholde en bestemt tilstand. Dette kan relateres til hvordan samfunnet, kulturen eller andre komplekse systemer også er avhengige av ekstern arbeidskraft for å opprettholde spesifikke former for orden og struktur.

Det er også avgjørende å forstå at ikke alle informasjonsmedier er passive, og det finnes medietyper som selv er dynamiske systemer. I slike systemer kan arbeid kontinuerlig opprettholde en lav-energi tilstand, og eventuelle forstyrrelser i systemet kan gi informasjon om eksterne kilder. På denne måten gir ikke bare endringer i entropi informasjon om et systems tilstand, men også fraværet av endringer kan bære referanse til systemets omgivelse og de fysiske prosessene som styrer det.

Hva er betydningen av informasjon i evolusjonære og filosofiske perspektiver?

Informasjon er et grunnleggende begrep som ofte krysser grenser mellom flere disipliner – fra filosofi og lingvistikk til biologi og fysikk. Begrepet er mer enn bare dataoverføring, det innebærer også dypere relasjoner til betydning, tolking og livets struktur. På et grunnleggende nivå kan informasjon forstås som et sett av strukturer og forhold som muliggjør kommunikasjon, betydningsdannelse og reproduksjon, både på et biologisk og kognitivt nivå.

I konteksten av evolusjon og filosofi er informasjon ikke bare et passivt element som overføres, men en aktiv kraft som former strukturer og prosesser. Innenfor denne rammen blir informasjon sett på som en type semantisk innhold som kan ha en normativ dimensjon – det innebærer at informasjon ikke bare eksisterer, men også "er ment" å formidle et bestemt innhold eller en bestemt betydning, avhengig av konteksten. Dette perspektivet stammer fra en rekke teorier som dekker alt fra biosemiotikk til teleosemantikk og informasjonsteori.

Det er viktig å forstå at informasjonens natur ikke kan isoleres til bare kvantitativ måling eller signaloverføring. Informasjon er tett knyttet til betydning og tolkning, og dens formål kan ikke forstås uten å vurdere hvordan den er relatert til de systemene og entitetene den er en del av. Et sentralt tema i dette er hvordan informasjon kan ha en normativ eller funksjonell rolle i systemer, spesielt når vi ser på biologisk og kognitiv utvikling.

I biologisk sammenheng, som eksemplifisert av teorier som autopoiese og teleosemantikk, kan informasjon anses som en drivkraft for organismer som opprettholder sine egne strukturer og prosesser. Biologiske systemer er ikke bare passive mottakere av informasjon, de er også aktive produsenter som bruker informasjon til å vedlikeholde seg selv og tilpasse seg miljøet. Dette leder oss til et fundamentalt spørsmål: Hvordan kan vi forstå forholdet mellom informasjon og betydning i evolusjonen av liv og kognisjon?

Et spesielt interessant aspekt ved informasjon er dens potensielle for å bli både "streng" og "fleksibel". Mens klassiske teorier som de fra Shannon og Weaver gir oss et bilde av informasjon som et abstrakt, kvantifiserbart fenomen, viser nyere filosofiske og biologistiske perspektiver at informasjon ofte må forstås i lys av dens kontekstuelle anvendelse – et synspunkt som er nært knyttet til teorier om pragmatikk og semantikk. Informasjon er ikke bare et sett med signaler, men også et resultat av hvordan disse signalene er tolket i en gitt kontekst, noe som kan ha vidtrekkende implikasjoner for hvordan vi forstår bevissthet, mening og selvbevissthet.

I kommunikasjonsteori og semiotikk er det også viktig å vurdere hvordan informasjonen "former" sine mottakere. Begrepet om "signaler" – som er informasjonsbærende enheter – er essensielt for å forstå hvordan mening oppstår i et kommunikativt system. Ifølge semiotiske teorier som utviklet av Charles Peirce og Umberto Eco, er informasjon nært knyttet til symbolikk, tegn og tolkning. Informasjon er ikke bare overførbar, den er også en del av en kulturell og sosial prosess som gir mening til de tegnene som utveksles.

En viktig filosofisk utfordring i dette arbeidet er spørsmålet om betydningen av informasjonens fysiske og semantiske aspekter. Hva er forholdet mellom informasjonens fysiske representasjon (som for eksempel et signal i et datanettverk) og dens semantiske innhold (den betydningen som signalet bærer)? Dette spørsmålet har blitt utforsket i lys av teorier om informasjonens fysikk og semantikk, som for eksempel de som finnes i Claude Shannon og Warren Weaver sin matematiske teori om kommunikasjon.

Kombinasjonen av disse filosofiske og vitenskapelige tilnærmingene skaper et rikt landskap for å forstå hvordan informasjon opererer på ulike nivåer, fra de mikroskopiske til de makroskopiske. Et slikt helhetsperspektiv åpner opp for videre forskning om hvordan vi kan bruke informasjonsteori for å forstå ikke bare hvordan signaler overføres, men hvordan betydning oppstår og utvikles i biologiske, kognitive og kommunikative systemer.

Det er derfor avgjørende å ikke bare fokusere på informasjonens kvantitative aspekter, men å undersøke de dypereliggende mekanismene som informasjonsprosessene bygger på. Hvordan kan informasjon bli betraktet som et fundament for kognisjon og bevissthet? Hvordan bidrar informasjon til den kontinuerlige prosessen med selvorganisering og evolusjon? Disse spørsmålene krever en tverrfaglig tilnærming som kombinerer filosofi, biologi, og informatikk på måter som kan gi nye innsikter i livets og intelligensens natur.