Matriseomformere har en kompleks struktur som muliggjør 27 forskjellige koblingsmuligheter mellom inngangs- og utgangsklemmer. Disse mulighetene kan deles i tre hovedkategorier: seks muligheter hvor hver utgangsterminal kobles til en unik inngangsterminal, atten muligheter hvor to utgangsklemmer kobles til samme inngangsterminal og den tredje til en annen, og til slutt tre nulltilstander der alle utgangsklemmer kobles til samme inngangsterminal.
De seks første koblingsmulighetene representeres av såkalte roterende romvektorer, som befinner seg i komplekset planet i lastens referanseramme og er forskjøvet med 2π/3 i fase. De atten mulighetene med to utganger koblet til samme inngang kan beskrives som stasjonære romvektorer, fordelt jevnt med π/3 i fase, men med varierende størrelser som følge av de rektifiserte inngangsspenningene. Nulltilstandene oppstår når alle utganger kobles til samme inngang, noe som effektivt kobler ut lasten.
Utformingen av PWM-algoritmer baseres på å gjennomsnittlig veksle mellom disse tilgjengelige tilstandene for å simulere en kontinuerlig roterende vektor i lastreferanserammen. Dette krever avanserte metoder for å sikre riktig vektorstyring og minimere harmoniske forstyrrelser.
Et sentralt teknisk aspekt ved matriseomformere er implementeringen av de toveis ledende effektbryterne, som må håndtere strøm i begge retninger og blokkere spenninger av begge polariteter. Tradisjonelle løsninger benytter to transistorer koblet sammen, ofte IGBT, MOSFET eller bipolare transistorer, supplert med dioder med gode omvendte gjenopprettingsegenskaper. Moderne teknologier har integrert slike brytere i kompaktemoduler med flere kanaler, noe som reduserer parasittisk induktans og forbedrer bytteegenskapene.
Med introduksjonen av SiC-basert halvlederteknologi har man kunnet erstatte konvensjonelle dioder med SiC-dioder eller til og med utvikle brytere basert på SiC-junction FET, noe som øker effekttettheten betraktelig og muliggjør luftavkjølte systemer med effekttetthet opp mot 20 kW/dm³. Videre har nyere utviklinger som RB-IGBT (Reverse Blocking IGBT) og RC-IGBT (Reverse Conducting IGBT) forbedret effektbryterne ved å redusere spenningsfall under ledning og eliminere behovet for separate dioder, hvilket gir bedre effektivitet og lavere tap.
Sammenlignet med tradisjonelle back-to-back konvertere basert på identiske IGBT-enheter, kan matriseomformere med disse avanserte bryterne redusere systemtap med omtrent en tredjedel, øke virkningsgraden fra rundt 94 % til 96 %, og ytterligere forbedre effekttettheten. Bruken av RB-IGBT kan videre redusere systemtapene med rundt 40 %.
Når det gjelder styring av strømkommuta-sjonen, må PWM-kontrollen sikre en sammenhengende strømvei for den induktive lasten, samtidig som kortslutning mellom to inngangsklemmer må unngås. Kommutasjonsprosessen i de toveis bryterne krever flere trinn for å unngå usikre tilstander som kan føre til åpne eller kortsluttede kretser. Dette oppnås ved å kontrollere strømretningen og inngangsspenningene for å bestemme riktig sekvens av bryteroperasjoner. En tilstandsbasert modell kan beskrive mulige overgangstilstander og sikre at hver bytteoperasjon skjer trygt, inkludert tilfeller hvor laststrømmen er null.
Denne flertrinnskommutasjonen krever uavhengig kontroll av strømmen i begge retninger gjennom bryteren, og implementeringer varierer med hensyn til fysisk realisering. Likevel er kjernen i løsningen en logisk styring basert på laststrøm og inngangsspenningers relative størrelse og polaritet.
Det er essensielt å forstå at matriseomformere opererer i et samspill mellom elektroniske brytere, elektriske romvektorer og avansert kontrollteknikk for å oppnå effektiv og pålitelig energioverføring mellom AC-kilder og last. Den fysiske implementasjonen av effektbryterne og den elektriske kommutasjonen avgjør i stor grad systemets pålitelighet, effektivitet og dynamiske ytelse.
Videre er det viktig å erkjenne at matriseomformere ikke bare er teoretiske konstruksjoner, men at de har blitt kommersielt tilgjengelige i modulære former med høy integrasjon. Utviklingen av nye halvledermaterialer og forbedret kontrolllogikk fortsetter å presse grensene for hva som er mulig, både når det gjelder effekttetthet, virkningsgrad og pålitelighet.
Kunnskap om matriseomformerens romvektorer og bryterteknologi åpner for bedre forståelse av moderne AC/AC-omformere og deres plass i fremtidens energisystemer, spesielt i applikasjoner som krever kompakt design og høy effektivitet, som elektriske kjøretøy, fornybar energiintegrasjon og industrielle drivsystemer.
Hvordan optimalisere PWM med flashminne for redusert harmonisk forstyrrelse og effektap
I moderne strømomformere er en av hovedutfordringene å optimalisere både harmonisk ytelse og effektivitet. Bruken av flashminnebasert multi-optimal PWM (pulsbreddemodulering) har vist seg å være en effektiv løsning for å takle disse utfordringene. Denne teknologien muliggjør ikke bare reduksjon av harmoniske forstyrrelser, men også optimalisering av tap i invertere, spesielt når modulasjonsindeksen varierer. Denne metoden for PWM implementering gir en løsning som gjør det mulig å håndtere et bredt spekter av modulasjonsindekser med høy effektivitet.
I tradisjonell overmodulasjonsteknikk, enten det gjelder bærerbassert PWM eller SVM (space vector modulation), er det vanlig å forsøke å oppnå linearitet ved å kompensere for de ikke-lineære effektene. Dette kan være en utfordring i mange implementeringer og nesten umulig i løsninger som er basert på sammenligning i blandet modus. Ved å bruke flashminne til å implementere overmodulasjonsalgoritmer er det derimot mulig å utvide det lineære området betydelig, noe som forbedrer systemets ytelse betraktelig. Ved å bruke flashminne, er det også mulig å utvikle et mer nøyaktig PWM-mønster som kan tilpasses forskjellige operasjonsområder (Op-I og Op-II).
En viktig utvikling i dette området er å utvide multi-optimal PWM til å operere innenfor overmodulasjonsområdet, særlig i regionen hvor PWM fortsatt er i bruk, nemlig i området Op-I. Denne utvidelsen gir et målbart forbedret resultat når det gjelder harmonisk innhold sammenlignet med tradisjonelle metoder som SVM. Samtidig kan det observeres at harmonisk innhold begynner å degraderes etter hvert som man nærmer seg seks-trinns operasjon. Flashminnebasert implementering gjør det mulig å forbedre effektiviteten av PWM-systemer samtidig som den beholder god harmonisk ytelse.
En annen betydelig fordel ved flashminnebasert PWM er muligheten for å utføre multicriteria-optimalisering, som tar hensyn til både harmoniske forstyrrelser og effekttap samtidig. Dette gjør det mulig å tilpasse mønstrene etter modulasjonsindeks, noe som bidrar til å redusere både tap og harmoniske forstyrrelser samtidig. I mange industrielle sammenhenger er det viktig å kunne redusere strømforbruket ved høye effektnivåer, noe som gjør denne tilnærmingen spesielt nyttig for å oppnå optimal ytelse i invertere som brukes i applikasjoner som motorstyring og solcelleanlegg.
Effektivitet og tap er viktige faktorer i moderne strømomformere, og studier har vist at effektiviteten av tre-fase omformere er sterkt avhengig av det bearbeidede effektnivået. Ved å analysere tapet og effektiviteten kan man oppdage at effektiviteten følger en spesifikk kurve som er avhengig av modulasjonsindeksen. Dette kan brukes til å optimalisere systemets ytelse ved å tilpasse PWM-mønsteret basert på det nødvendige effektbehovet. For eksempel, ved lavere effektnivåer, vil det være fordelaktig å redusere bryterfrekvensen for å minimere tap, mens ved høyere effektnivåer kan man øke bryterfrekvensen for å opprettholde stabilitet og ytelse.
I tillegg til tapene som oppstår på grunn av semikonduktorer, er det også tap knyttet til parasitiske resistive komponenter som øker med strømmen. Dette gir et behov for å kontrollere både strøm og frekvens for å minimere disse tapene. Det har også blitt dokumentert at invertere som opererer med lavere bryterfrekvenser under lave effektforhold har økt pålitelighet og levetid, ettersom dette reduserer varmeutvikling og påkjenning på komponentene.
For å kunne forbedre både effektivitet og reduksjon av harmoniske forstyrrelser er det nødvendig å ta i bruk en optimal PWM-struktur som kan justeres dynamisk i henhold til både modulasjonsindeks og effektbehov. Dette kan oppnås ved hjelp av flashminnebaserte systemer som lar PWM-mønstre endres raskt og effektivt uten å måtte justere systemets kontrollsamplingfrekvens.
I mange industrielle rapporter og tekniske notater fremheves betydningen av å operere invertere ved et optimalt punkt for effektivitet. Det er et kjent faktum at effektiviteten til en inverter ikke er konstant og vil variere avhengig av det påførte effektnivået. Dette er spesielt relevant når man ser på inverterens ytelse i applikasjoner som motorstyring, der effektivitet måles på forskjellige punkter, og ikke bare på det mest gunstige punktet for høy belastning. Moderne standarder for invertere krever at effektiviteten måles på flere ulike operasjonsnivåer, noe som reflekterer et mer realistisk bilde av systemets ytelse.
Flashminnebasert PWM-teknologi har derfor et stort potensial for å optimalisere både effekttap og harmoniske forstyrrelser, samtidig som det gjør det mulig å møte kravene til effektivitet som er nødvendige i moderne industrielle applikasjoner. Det er viktig å forstå hvordan disse teknologiene fungerer sammen for å forbedre den overordnede ytelsen til invertere, særlig når det gjelder både effektivitet og langvarig drift under varierende arbeidsforhold.

Deutsch
Francais
Nederlands
Svenska
Norsk
Dansk
Suomi
Espanol
Italiano
Portugues
Magyar
Polski
Cestina
Русский