Hva skjer med demokratiet hvis Trump gjenvelges i 2024?

Dersom Donald Trump skulle vinne presidentvalget i 2024, vil konsekvensene for det amerikanske demokratiet være dype og langvarige. Allerede før valget er hans nærmeste allierte i gang med å planlegge en omfattende omveltning av statsapparatet. Tusenvis av tjenestemenn skal fjernes og erstattes med lojale personer som deler Trumps "America First"-ideologi. Dette vil ikke begrense seg til tradisjonelle konservative mål som miljøverndepartementet og skattemyndighetene, men vil strekke seg dypt inn i justisdepartementet, etterretningstjenestene, utenriksdepartementet og Pentagon.

Trump vil denne gangen ikke møte de samme begrensningene som i sin første periode. Han har lært hvordan han kan omgå senatets godkjenning ved å utnevne midlertidige ledere uten formell prosess. Det er også ventet at han vil bruke det amerikanske militæret innenlands for å konsolidere sin politiske makt. Domstoler vil bli ignorert, og lojalitet vil bli det eneste kriteriet for maktposisjoner innenfor militæret, justissektoren og sikkerhetsapparatet.

Peter Baker, en av forfatterne bak den autoritative boken The Divider, beskriver det som vil komme: Trump vil være fri for bånd, fri for rådgivere som holder ham igjen, fri for behovet for gjenvalg. Han vil styre etter egne ønsker og instinkter, uten hemninger. Dette er ikke et comeback; det er en hevnaksjon, drevet av en dyp følelse av å ha blitt sveket og ydmyket.

Tidligere australsk statsminister John Howard har konkludert: Trumps oppførsel etter valgnederlaget i 2020 viser at han er uegnet til å lede igjen. Han mangler det grunnleggende statsmannskapet som rollen krever – respekt, ydmykhet, ansvar. Trump foraktet de institusjonene som støttet ham, og hans holdning etter tapet var ikke bare en personlig krise, men en nasjonal trussel.

I kontrast står Australia med sine demokratiske sikkerhetsnett – ikke minst obligatorisk deltakelse i valg. Denne modellen, som har eksistert i snart hundre år, sikrer ikke bare høy valgdeltakelse, men også en sterkere politisk bevissthet blant befolkningen. Man tvinges ikke til å stemme, men man er lovpålagt å møte opp. Denne praksisen forvandler valg til et samfunnsritual, et kollektivt ansvar, en feiring av fellesskapets stemme.

Systemet fungerer fordi det skaper en politisk kultur hvor det å bry seg er normen. Det senker terskelen for deltagelse, fremmer bredere representasjon og reduserer behovet for massive og kostbare kampanjer som i USA i stor grad handler om å mobilisere velgere. Når alle må møte opp, forsvinner mange av insentivene for undergraving, manipulering og undertrykking.

Selv i stabile demokratier finnes det alltid risiko. Lovverk er aldri sterkere enn de som håndhever det. Normer er aldri tryggere enn den politiske kulturen som opprettholder dem. Når et system belønner den som bryter reglene, svekkes viljen til å følge dem. I møte med slike trusler er det avgjørende at demokratier har strukturer som gjør det vanskelig å ta snarveier. Men like viktig er det at befolkningen ser sitt ansvar – ikke bare som velgere, men som voktere av den politiske orden.

Hvordan kan Trump og Biden vinne i 2024?

Det er en utbredt antakelse at Donald Trump kan være på vei mot nederlag i kampen om det republikanske nomineringen, men dette er langt fra en gitt konklusjon. Trump besitter fortsatt en solid andel av velgerbasen, som ligger på rundt 30 til 40 prosent av de republikanske velgerne. I en primærvalgkamp med flere kandidater som deler på stemmene, har han derfor en fordel. Flere av delstatene i primærvalgene er også "winner-takes-all", noe som betyr at den kandidaten som får flest stemmer, får tildelt samtlige delegater, uavhengig av stemmefordelingen. Dette var metoden som sikret Trump nominasjonen i 2016, og han er godt kjent med hvordan dette systemet fungerer.

Men 2023 har vist seg å være et tøft år for Biden. Økningene i rentenivåene fra Federal Reserve kan føre til en økonomisk resesjon, inflasjonen avtar, men er fortsatt til stede, og krigen i Ukraina skaper både økonomiske og politiske utfordringer. USA står også overfor en nedgang i forventet levetid – et sjokkerende og demoraliserende faktum for verdens rikeste nasjon. I tillegg svekket tapet av Representantenes hus under mellomvalget Bidens politiske posisjon, og mange av hans lovforslag møter hard motstand i Kongressen. Dette har ført til at Bidens politiske agenda har stagnert, uten større gjennomslag for saker som nasjonal beskyttelse av abortrettigheter eller reformer innen utdanning og immigrasjon.

2024 kan også by på dramatiske scenarier: Hva om økonomien er enda verre enn i 2023, med en dypere resesjon og ustabile markeder? Hva om konflikten i Ukraina fortsetter, eller om det skjer en alvorlig krise med Russland, Nord-Korea, Iran eller Kina? Hvordan vil amerikanerne reagere på en ødelagt nasjonal økonomi og på verdenskriser som truer global stabilitet? I et slikt scenario kan Trump hevde at han er den eneste som kan gjenopprette økonomien og skape fred uten krig. Dette vil være hans slagord, og han vil appellere til amerikanernes følelse av nasjonal angst.

Biden, derimot, kan appellere til en fremtidig optimisme, dersom økonomien tar seg opp og krigen i Ukraina blir løst. Dersom 2024 blir et år preget av økonomisk vekst og internasjonal stabilitet, kan Biden oppleve en triumf basert på et positivt nasjonalt humør, omtrent som Ronald Reagan opplevde i 1984 med sitt "Morning Again in America"-budskap.

Det er viktig å forstå at den politiske landskapet i USA i 2024 vil være sterkt preget av både økonomiske forhold, helsemessige bekymringer for de eldre kandidatene og en muligens destabiliserende verdenssituasjon. Dette vil tvinge velgerne til å gjøre et valg ikke bare om politikere, men om hva slags nasjon de ønsker å være i møte med usikkerhet og global uro.