Hva er de vanligste mytene om traumer?

Traumer er et omfattende og ofte misforstått tema i dagens samfunn. Mange har en snever forståelse av hva traumer egentlig er og hvordan de påvirker oss på et dypt nivå. I mange tilfeller er det uheldige myter som forsterker stigmaet og misoppfatningene rundt traumer. For å kunne behandle og forstå traumer på en mer effektiv måte, er det viktig å identifisere og utfordre disse mytene. Her følger noen av de mest utbredte, men feilaktige antakelsene om traumer:

En vanlig myte er at traumer kun er for de som har opplevd ekstreme hendelser som krig eller voldtekt. Mange tror at hvis man ikke har vært gjennom slike katastrofale opplevelser, kan man ikke ha traumer. Dette er en feilslutning. Trauma kan oppstå fra en rekke hendelser, både store og små, og ofte kan de mindre, men vedvarende belastningene være like skadelige som store, akutte hendelser. Det er ikke nødvendigvis selve hendelsen som definerer trauma, men hvordan individet bearbeider og reagerer på den.

En annen utbredt myte er at folk som har vært utsatt for traumer, vil vise tydelige tegn på det for resten av livet. Dette skaper en oppfatning om at traumer er en livslang lidelse som ikke kan behandles. Sannheten er at traumer kan leges, og mange som har opplevd traumer kan komme til å leve et fullt og tilfredsstillende liv gjennom riktige terapeutiske metoder. EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er en behandlingsmetode som har vist seg svært effektiv for å hjelpe mennesker å bearbeide og integrere traumatiske minner på en helbredende måte.

En annen vanlig misforståelse er at traumer alltid fører til en synlig psykologisk lidelse, som PTSD. Selv om det er sant at noen utvikler alvorlige symptomer etter traumer, gjør ikke alle det. Mange kan oppleve traumer og fortsatt ha en god mestringsevne og tilpasningsevne uten å utvikle diagnoser som PTSD. Denne myten kan føre til at folk som har hatt traumatiske opplevelser, men som ikke har synlige symptomer, føler at de ikke har rett til å søke hjelp.

Videre er det mange som tror at terapi er et alternativ, men at det ikke nødvendigvis er effektivt. Spesielt når det gjelder EMDR, har noen en tendens til å avfeie det som en "alternativ" behandlingsmetode, uten å forstå den vitenskapelige bakgrunnen og de dokumenterte suksessene som finnes. I virkeligheten kan EMDR hjelpe mennesker med å bearbeide traumatiske minner på en måte som tradisjonell samtaleterapi ofte ikke kan. Den bilaterale stimuleringen som brukes i EMDR, bidrar til å reaktivere og bearbeide minner på et nevrologisk nivå, som muliggjør en mer varig helbredelse.

Noen tror også at man må "prate ut" alt for å kunne helbrede seg selv fra traumer. Mens det å uttrykke følelser og tanker kan være en del av helbredelsesprosessen, er det ikke alltid tilstrekkelig. Mange traumatiske minner ligger i det ubevisste, og kan ikke alltid nås gjennom verbalisering alene. EMDR jobber med å behandle disse minnene på et dypere nivå, uten nødvendigvis å måtte gå gjennom detaljene av hendelsene på samme måte som i tradisjonell samtaleterapi.

Mange tror også at traumer kun handler om mentale eller emosjonelle smerter. I virkeligheten kan traumer ha fysiske konsekvenser, og mennesker som har vært utsatt for traumer kan oppleve kroniske smerter, svekket immunsystem, eller fordøyelsesproblemer. Disse fysiske symptomene er et resultat av langvarig stress og overbelastning av kroppens nervesystem. Det er derfor viktig å anerkjenne at trauma ikke bare er en mental eller emosjonell tilstand, men kan ha kroppslige uttrykk som må behandles også.

Det finnes også en oppfatning om at det finnes en spesifikk "riktig" tid for å bearbeide traumer, og at det er bedre å vente til man føler seg "klar". Dette er en fallgruve. Traumer har en tendens til å forbli ubehandlede så lenge man prøver å undertrykke dem eller vente på det "riktige" øyeblikket. Å få hjelp tidlig kan forhindre at traumene blir mer dyptgripende og vanskeligere å bearbeide senere i livet.

For å kunne forstå og helbrede traumer på en effektiv måte, er det nødvendig å ha en åpen og fleksibel holdning til behandlingsmetoder. Mange har hatt positive erfaringer med EMDR og andre terapiformer, men det er viktig å huske at det som fungerer for én person, kanskje ikke fungerer for en annen. Hver traumatisert person har sin egen unike vei mot helbredelse, og det er viktig å respektere denne individualiteten.

Hvordan finne dine indre støttespillere: Bygg ditt eget restitusjonsteam

Å finne indre støttespillere er en viktig del av å bygge motstandskraft og styrke gjennom vanskelige tider. Gjennom å skape et restitusjonsteam kan du koble deg til en kilde av støtte og inspirasjon, enten det er fra personer i ditt liv, figurer fra bøker eller filmer, eller symboler som gir deg styrke. Dette teamet fungerer som en ressurs, som en kraftfull støtte når livet føles utfordrende. Prosessen med å bygge dette teamet er en kreativ og personlig reise, der målet er å etablere en trygg og positiv ressurs som kan gi deg støtte i vanskelige situasjoner.

En viktig faktor når du setter sammen ditt restitusjonsteam er å sikre at det ikke er noen kobling til traumer eller negative erfaringer. Når du henter inspirasjon fra personer eller ting som har vært kilder til skade eller negativ påvirkning, kan det skape forvirring og blokkere prosessen med å utvikle en støttende tankegang. Derfor bør du velge personer og objekter som gir deg en følelse av trygghet og støtte, ikke de som bringer frem smertefulle minner.

Det kan være nyttig å dele opp teamet ditt i forskjellige kategorier. For eksempel kan du ha en "beskytter"-kategori, som representerer styrke og beskyttelse, og en "nurturer"-kategori, som symboliserer ubetinget kjærlighet og omsorg. Det kan også være en kategori for "åndelige veiledere" eller "mentorer", som gir visdom og innsikt i vanskelige situasjoner. Å ha en "ideell selvet"-kategori kan også være en fin måte å koble seg til de beste egenskapene du ønsker å utvikle i deg selv.

For å virkelig styrke dette teamet, kan du inkludere figurer eller ideer som representerer kreativitet, inspirasjon og håp. Enten det er en musiker, en kunstner, et sted i naturen, eller en fiktiv karakter, kan disse elementene hjelpe deg å få tilgang til kilder av indre styrke som oppmuntrer til vekst og transformasjon.

En av de største fordelene med å bruke et slikt indre team er at det ikke nødvendigvis trenger å være basert på virkelige mennesker. Mange studier, inkludert forskning av Martin Seligman om resiliens, har vist at å oppleve en følelse av støtte – selv om denne støtten er imaginær – kan ha en veldig ekte effekt på hvordan hjernen din håndterer stress og motgang. Dette betyr at du kan utvikle et system av støtte som er fullt av positiv energi, uansett om støtten er konkret eller ikke. Dette kan være ekstra nyttig for de som har hatt utfordringer med å finne ekte støttende relasjoner i sitt liv.

I tillegg til de praktiske fordelene ved å bygge et restitusjonsteam, er det også en verdifull øvelse i selvbevissthet. Når du reflekterer over hvilke personer, objekter og symboler som gir deg styrke, blir du mer bevisst på dine egne behov og ønsker. Du kan finne ut mer om hvilke verdier som er viktigst for deg, og hvilke egenskaper du ønsker å utvikle mer av i deg selv. Det er en måte å koble deg til din indre visdom og motivasjon, og bruke det som en ressurs for fremtidig vekst.

Bilateral stimulering, som er en del av EMDR-teknikken, kan bidra til å styrke følelsen av støtte fra ditt indre team. Denne teknikken aktiverer både de emosjonelle og logiske delene av hjernen og kan gjøre opplevelsen av støtte mer konkret og virkelighetstro. Ved å bruke bilateral stimulering kan du aktivere både ditt kreative og analytiske sinn samtidig, og dermed forsterke forbindelsen til de støttende ressursene du har identifisert.

Viktigst av alt er at prosessen med å bygge et restitusjonsteam er fleksibel. Du kan endre og tilpasse teamet etter behov, og det er ingen fast regel for hvordan det skal se ut. Det er din personlige reise, og du kan legge til flere figurer, personer eller ideer ettersom du utvikler en sterkere forståelse av hva som gir deg styrke. Tanken er at dette teamet skal være et trygt sted å vende tilbake til når livet blir utfordrende.

Det er viktig å være tålmodig med denne prosessen, og ikke presse deg selv til å finne alle støttespillerne på en gang. Mange mennesker opplever at figurer eller ideer som representerer støtte dukker opp gradvis, og det er helt normalt å ha perioder hvor du ikke finner helt den rette figuren. I disse periodene kan det være nyttig å fokusere på de støttespillerne som allerede er på plass, og tillate deg selv å bygge videre på dem over tid. Jo mer du jobber med ditt restitusjonsteam, jo mer vil det bli en naturlig og sterk kilde til støtte i ditt liv.

Hvordan traumer skaper fragmentering i følelser og tanker

Ubehandlede traumer kan føre til betydelig fragmentering mellom tanker, følelser og kroppslige reaksjoner. Dette kan gjøre det ekstremt vanskelig å forstå eller håndtere egne emosjonelle responser på en effektiv måte. Det er viktig å merke seg at dette ikke er en unnskyldning for skadelig atferd overfor andre, men snarere en påminnelse om at disse reaksjonene ikke definerer deg som en dårlig eller skamfull person. Ubehandlede traumer fører ofte til dysregulering, en tilstand hvor emosjonene føles kaotiske og ute av kontroll.

Rask følelsesmessig endring

En av de vanligste responsene på traumer er raske skift i emosjoner. Du kan plutselig føle deg helt i balanse og tilfreds, for deretter, uten forvarsel, å bli trigget og føle deg engstelig, utbrent eller overveldet. Disse raske følelsesmessige endringene kan føles helt ute av kontroll og ofte forvirrende. Det er ikke uvanlig at traumer får deg til å stille spørsmål ved din egen fornuft og mentale helse.

Følelsen av å være fanget og fryst

Når en nåværende hendelse minner deg om en tidligere traumatisk opplevelse, kan hjernen og kroppen din oppleve situasjonen som om den skjer på nytt. Dette kan føre til at du mister perspektivet på at du har overlevd hendelsen og at du går tilbake til samme mentale tilstand som da traumet først fant sted. Ofte vil du reagere på en barnslig eller umoden måte i slike situasjoner. Når vi opplever hendelser, lagrer hjernen informasjon om følgende:

• Tanker

• Følelser

• Sensoriske detaljer (smak, lukt, berøring, hørsel og syn)

• Kroppslige responser og fysiske følelser (hvordan kroppen følte og reagerte)

Når en opplevelse ikke er farlig, integrerer hjernen denne informasjonen og knytter sammen brikkene til en sammenhengende historie. Men når traumer skjer, kan hjernen ikke koble alle bitene sammen, og det er som om brikkene fra et puslespill ikke passer. Denne fragmenterte tilstanden er hvordan traumer kan få deg til å føle deg. Når hjernen ikke kan integrere og koble sammen forskjellige emosjoner, tanker og fysiske reaksjoner, oppstår en tilstand av kaos.

Fragmentering i hjernen

Som Bessel van der Kolk beskriver i sin bok "The Body Keeps the Score" (2014), kan følelsene og sansene føles fanget i en egen verden, adskilt fra bevisstheten. Fragmenteringen kan gjøre at hjernen din har problemer med å koble sammen ulike deler av seg selv, noe som skaper en følelse av splittelse. Dette gjør at du kan bli trigget av små detaljer som du kanskje ikke engang er bevisst på – for eksempel en lukt, et syn, eller en lyd som minner deg om noe fra fortiden.

Hjernen husker disse detaljene selv om du ikke nødvendigvis har en klar bevisst erindring om hva som skjer. For eksempel kan et spesifikt luktminne aktivere et stressrespons i kroppen din, uten at du bevisst forstår hvorfor. Dette er et resultat av at hjernen og kroppen din, i et forsøk på å beskytte deg, sender signaler om fare, selv om den bevisste forbindelsen til traumet ikke er til stede. Dette er det som kalles fragmentering etter et traume: dine bevisste tanker er ikke lenger koblet til de alarmene hjernen sender ut.

Hvordan hjernen beskytter oss

To vanlige måter mennesker beskytter seg på når traumene ikke er behandlet, er ved å enten undertrykke emosjonell smerte eller reagere på den. Boken Internal Family Systems Therapy (2019) av Richard C. Schwartz og Martha Sweezy beskriver disse to forsvarsmekanismene som avgjørende for å forstå hvordan vi håndterer emosjonelle utfordringer som følge av traumer.

Undertrykkelse av følelser

Reaksjon på følelser

En annen vanlig reaksjon på emosjonell smerte er impulsiv eller rask atferd, som et forsøk på å distrahere deg fra den negative følelsen. Dette kan inkludere atferd som narkotika- eller alkoholbruk, overspising, selvskading, risikofylte handlinger, sinne eller arbeidaholisme. Disse impulsive reaksjonene er også et uttrykk for hjernens forsøk på å beskytte deg mot ytterligere smerte, selv om de i realiteten kan forverre situasjonen.

Det er viktig å forstå at disse atferdene ikke definerer deg som person, men er forsvarsmekanismer som har utviklet seg for å beskytte deg. Ironisk nok fører disse reaksjonene ofte til mer skade enn beskyttelse. Når de beskyttende delene av deg får tid, oppmerksomhet og omsorg, vil disse unngåelses- og reaktive atferdene gradvis avta.

Depresjon og angst som et resultat av beskyttelse