Hvordan hjernen din trenger drivstoff for å jobbe smartere

Hjernen vår bruker glukose som en form for "drivstoff". Den trenger en jevn tilførsel av energi, men kan kun få denne energien fra en type sukker kalt glukose. Glukose holder hjernen våken og årvåken. Derfor har vi til enhver tid et visst nivå av glukose i blodet vårt. Den viktigste delen her er at vi faktisk har full kontroll over hvordan vi frigjør glukose til blodet og hjernen vår. Det er ingen overraskelse at glukose er knyttet til hva vi spiser. Du kan gi hjernen din næring, og å vite hvordan du gjør dette, samt hvilke matvarer du bør spise, kan gi umiddelbare resultater.

Glukosen hjernen trenger kommer fra karbohydratene vi spiser, men kun visse typer karbohydrater. Disse inkluderer grovt brød, pasta, havregryn og belgfrukter, som tar tid for kroppen å bryte ned, og derfor frigjør glukosen sakte og jevnt. Sjokolade, kjeks og andre sukkerholdige snacks er, dessverre, ikke like gode for hjernen. De frigjør sukkeret så raskt at hjernen får en topp, men deretter krasjer raskt, og etterlater deg med mindre energi enn før.

Derfor er det en viktig del av å jobbe smartere å ta vare på hjernen vår, vite hvilke matvarer som er fordelaktige for hjernen, og forstå hvordan man kan bruke denne energien på best mulig måte.

Matvarer som gir hjernen ekstra energi

Omega-3-fettsyrer finnes i fet fisk som laks og ørret, samt i gresskarfrø, linfrø, valnøtter, chiafrø og soyabønner. Disse essensielle fettsyrene, som kroppen ikke kan produsere selv, må komme fra kosten eller kosttilskudd. Omega-3 hjelper med å håndtere stress, forbedre hukommelsen, samt produsere feel-good hjernekjemikalier som serotonin. Gresskarfrø inneholder også sink, som er viktig for å styrke tankeprosesser og hukommelse, og magnesium som gir et velkomment løft til lykke og velvære.

Bipollen er en annen naturlig energigiver, og det inneholder omtrent 40% protein, folsyre, frie aminosyrer og mange B-komplekser som kan bidra til å øke hjernens utholdenhet og bekjempe utmattelse. I stedet for å nå ut etter kaffekoppen, kan du prøve å tilsette en teskje bipollen i en smoothie eller shake for et energiløft på morgenmøter eller for å få et ekstra skyv på ettermiddagen.

Hvordan du kan planlegge kostholdet ditt for maksimal produktivitet

Når du ser på listen over matvarer som er gunstige for hjernen, kan du begynne å tenke på hvordan du kan inkludere disse matvarene i din daglige kosthold. Du kan starte med å lage en oversikt over hva du spiser i løpet av en dag – hvor mye av det du spiser inneholder disse hjernematene? Er du kanskje overdrevent avhengig av sukker?

Organisering av dagen for å jobbe smartere

En annen viktig del av å jobbe smartere handler om hvordan vi organiserer tiden vår og vår dag. De fleste arbeidsmåter vektlegger evnen til å være oppmerksom, konsentrere seg og fokusere. Mennesker som tar pauser, setter seg tilbake og reflekterer, eller tar en ettermiddagslur, kan ofte bli sett på som lite produktive eller late – spesielt på arbeidsplassen. Bedrifter som Google, som tilbyr "nap pods", kan virke rare for mange, men kanskje forstår de hjernen bedre enn de fleste.

To eksempler på svært forskjellige arbeidsvaner kan gi oss et nyttig perspektiv på produktivitet og smarte arbeidsmetoder. Tenk på hvordan du selv vanligvis bruker tiden din på en typisk arbeidsdag.

Rachel jobber i 10 timer uten nesten noen stopp. Hun sitter ved skrivebordet det meste av dagen, når hun ikke er på møter, og spiser lunsj ved skrivebordet. Hun starter arbeidsdagen på omtrent 80% kapasitet og sparer krefter, da hun vet at hun har en lang dag foran seg. Ved lunsj er hun nede på 60% kapasitet og føler seg sliten. Etter kl. 16 har hun omtrent 40% kapasitet. Som et resultat blir tankene hennes lite kreative, hun gjør feil og må gå gjennom arbeidet flere ganger for å rette dem, og arbeidsgleden er lav. På slutten av dagen er hun utslitt og har lite energi til å gjøre noe utenom jobb. Det er sannsynlig at hun da kommer hjem, spiser et ferdig måltid, og deretter slår seg ned foran TV-en.

James, derimot, jobber på en helt annen måte. Han jobber intensivt i 60-90 minutter før han tar en 15-minutters pause. Til lunsj går han enten ut for en tur, til treningssenteret, eller spiser lunsj med venner. Rundt kl. 15 tar han en kort hvile på skrivebordet, lukker øynene, og lar tankene vandre, eller tar en 15-20 minutters lur. På slutten av arbeidsdagen tar han en 15 minutters tur utendørs. James avslutter dagen med å reflektere over det han har lært og lage en liste over hva han skal gjøre neste dag. Han vet at forskning viser at personer som gjør dette, øker produktiviteten med opptil 23%.

James tar totalt to timer pause i løpet av sin 10-timers arbeidsdag. I de resterende 8 timene jobber han på 80% kapasitet, og leverer dermed omtrent 6,5 timer arbeid. Rachel, derimot, jobber på 60% kapasitet i 10 timer og leverer kun 6 timer arbeid. James er derfor mer produktiv enn Rachel, fordi pauser gjør at han kan opprettholde høyere fokus og energi, og dermed også færre feil, mer kreativitet og høyere arbeidsglede.

For hjernen vår er pauser essensielle for produktivitet. Mange mennesker sier at de ikke har flere timer i døgnet, og derfor må de jobbe smartere. Motintuitivt kan det være at det å gjøre mindre faktisk er svaret.

Hvordan håndtere stress og procrastinering for å jobbe smartere

Når du lider av søvnmangel, er stillesittende, og kroppen er fylt med kaffe, kan selv de minste stressfaktorene få enorme konsekvenser. En viktig del av å håndtere stress er å forstå hvordan du setter grenser for deg selv, samt hvordan du skiller mellom bekymring og omsorg. Å innse at både fysisk og psykisk velvære henger sammen, er essensielt for å opprettholde produktivitet og finne balanse i hverdagen.

En vanlig utfordring for mange er det å være en såkalt "people pleaser" – personen som alltid ønsker å tilfredsstille andre, og som har vanskeligheter med å si nei. For denne typen mennesker kan det føles som om de svikter andre eller blir en "forferdelig person" hvis de setter grenser. Men dette er langt fra sannheten. Å si nei kan være ubehagelig i noen sekunder, men dette er godt betalt for å unngå å påta seg ekstra stress, oppgaver som ikke tilfører verdi til livet ditt. Folk som er produktive og lykkelige, er ofte svært beskyttende for tiden sin og setter klare grenser for hva de påtar seg.

Perfeksjonisme er en annen faktor som kan føre til økt stress. Mange mennesker bruker tiden sin på å unngå feil og prøver å leve uten å gjøre noen som helst feil, noe som er både utmattende og angstskapende. Perfeksjon er en umulig standard å oppnå. Hvis målet ditt er å gjøre ditt beste, vil du oppleve vekst og prestasjoner ved å gjøre feil og lære av dem. Å tillate deg selv å feile er ikke et nederlag, men en vei til personlig utvikling og økt motstandskraft. Jo flere feil du gjør, jo mer motstandsdyktig blir du, noe som vil gjøre det lettere å håndtere stress i fremtiden.

Når vi snakker om å jobbe smartere, kan vi ikke unngå å nevne prokrastinering, som de fleste mennesker opplever. Studier viser at 98 % av oss prokrastinerer, og det er en naturlig del av vår psykologi. Prokrastinering betyr ikke nødvendigvis at du er lat eller uproduktiv; det handler om hvordan du forholder deg til oppgavene dine. Nøkkelen er å forstå når du utsetter ting, og å lære hvordan du kan redusere hyppigheten av prokrastinering. På en positiv måte kan du til og med utnytte prokrastinering, for eksempel ved å bruke tiden på å gjøre andre, kanskje mindre presserende, oppgaver som kan være nyttige senere.

Den vanligste formen for prokrastinering er når vi blir distrahert av sosiale medier eller teknologi. Å sjekke e-post, Facebook eller Twitter kan føles som en liten pause, men det kan fort føre til at hele arbeidsøkten går tapt. Hjernen vår klarer ikke alltid å skille mellom den informasjonen som er viktig for oppgaven vi prøver å utføre, og den informasjonen vi mottar fra disse digitale kildene. En effektiv måte å håndtere dette på er å kontrollere bruken av teknologi – bestem deg for når du skal sjekke disse kanalene i stedet for å la dem styre dagen din.

Et nyttig verktøy for å overvinne prokrastinering er en digital detox. Å slå av telefonen for en hel dag eller unngå sosiale medier i en viss periode kan gi deg muligheten til å fokusere på oppgavene dine og få mer gjort. Ved å gjøre dette til en regelmessig vane, kan du redusere distraksjoner og få tid til det som virkelig betyr noe. Prokrastinering kan også være produktiv hvis du bruker ventetiden på andre oppgaver, som å gjøre notater til andre prosjekter eller organisere arbeidsområdet ditt. For å få gjort mer, er det nyttig å dele opp større oppgaver i mindre deler og begynne å jobbe på dem – selv om det bare er et lite steg i gangen.

For å håndtere prokrastinering mer effektivt, er det viktig å begynne med å bruke de første 30 minuttene av en arbeidsøkt til å faktisk jobbe. Dette kan være vanskelig, spesielt hvis du har en tendens til å bli distrahert av sosiale medier i begynnelsen av dagen. Men hvis du fokuserer på oppgaven din i bare 10 minutter, kan det ofte være nok til å komme i gang og få momentum. Etterhvert som du bygger opp denne vanen, vil det bli lettere å unngå prokrastinering, og du vil finne det enklere å komme i gang med arbeidet.

En annen teknikk er å bli mer bevisst på når og hvorfor du utsetter ting. Prokrastinering kan komme av at du føler deg overveldet av en oppgave, eller at du rett og slett er fristet til å gjøre noe annet. Den første gangen du opplever denne fristelsen, kan det være nyttig å ta et steg tilbake og vente 15 minutter før du gir etter for impulsen. Denne enkle teknikken kan hjelpe deg med å bryte den onde sirkelen av prokrastinering.

Å blokkere distraksjoner er en annen viktig tilnærming. Hvis du vet at du blir fristet av sosiale medier, kan det være lurt å bruke programvare som blokkerer disse nettstedene i løpet av arbeidsøktene. Dette gir deg mer energi og fokuserte tanker til å jobbe effektivt.

For å komme i gang med arbeidsdagen kan det være nyttig å gjøre det første steget, uansett hvor vanskelig det kan virke. Når du begynner, selv om det bare er for en kort stund, vil det hjelpe deg å komme inn i en produktiv flyt og gjøre resten av dagen enklere.

Hvordan sosiale medier former vår kommunikasjon og arbeid

Sosiale medier har på få år blitt en uunnværlig del av hverdagen vår. Tjenester som Facebook, Twitter, Instagram, og YouTube har forandret ikke bare måten vi kommuniserer på, men også hvordan vi interagerer med omverdenen og organiserer våre profesjonelle liv. Det er ingen tvil om at vi er vitne til en revolusjon i kommunikasjonen, men hva betyr egentlig dette for hvordan vi arbeider og hvordan vår kommunikasjon utvikler seg?

Først og fremst er det viktig å forstå hvordan sosiale medier påvirker oss på et biologisk nivå. Hver gang vi mottar en varsling, blir spesifikke områder i hjernen vår aktivert. Denne reaksjonen gir oss en følelse av tilfredsstillelse og glede som er sammenlignbar med den vi får fra å spise, ha sex, eller tjene penger. Dette gjør oss mer tilbøyelige til å sjekke våre enheter igjen og igjen, og øker vårt avhengighetsnivå. Faktisk har forskning vist at folk finner det vanskeligere å slutte med sosiale medier enn med røyking. Dette er et tydelig tegn på hvordan teknologien har blitt en del av vårt biologiske og psykologiske landskap.

Statistikken om sosiale medier er også slående. I 2016 viste Global Web Index at gjennomsnittspersonen bruker nesten to timer om dagen på sosiale medier, og at de fleste har fem forskjellige kontoer på forskjellige plattformer. Denne bruken er på vei oppover, noe som har en direkte påvirkning på vår evne til å fokusere. Våre oppmerksomhetsspenn har blitt kortere, ettersom vi hele tiden veksler mellom forskjellige applikasjoner og plattformer. Dette er en utfordring for både personlig produktivitet og profesjonell kommunikasjon.

Plattformene selv utvikler seg raskt. Hva som er populært i dag, kan være utdaterte i morgen. I 2016 anslo en undersøkelse at 2.44 milliarder mennesker ville bruke sosiale medier innen 2018, og dette tallet har antagelig vokst betydelig siden da. Å forstå de forskjellige typene plattformer og hvordan de brukes er essensielt for å navigere i dette landskapet. For eksempel, mens Twitter og Instagram er kjent for deres raske informasjonsutveksling og mikroblogging, har YouTube blitt et viktig kommunikasjonsverktøy, med stadig mer innhold produsert og konsumert i videoformat.

Det er viktig å merke seg at vi, gjennom våre aktiviteter på disse plattformene, bygger en digital fotavtrykk som kan være langt mer offentlig enn vi kanskje innser. Dette digitale fotavtrykket gir både selskaper og organisasjoner en unik mulighet til å målrette spesifikke markeder og forbrukere med presis annonsering og innhold. Vår digitale profil er ikke bare et speilbilde av våre interesser, men også en kraftig kilde til innsikt for både markedsførere og forskere.

Men mens vi navigerer gjennom denne digitale verdenen, er det også viktig å forstå at det er en fin balanse mellom produktivitet og distraksjon. En rekke studier har vist at den konstante strømmen av varsler og informasjon kan ha en negativ effekt på vår konsentrasjon. Den samme hjernereaksjonen som gir oss en følelse av glede, kan også gjøre det vanskelig for oss å forbli til stede i øyeblikket. Vi har kanskje aldri vært mer tilgjengelige, men samtidig har vår evne til å fokusere og være produktive aldri vært mer utfordret.

Det er også relevant å erkjenne at sosial mediebruk ikke bare påvirker oss som individer, men også vår profesjonelle tilstedeværelse. Flere og flere organisasjoner bruker sosiale medier som en integrert del av sin kommunikasjonsstrategi. De fleste bedrifter er nå aktive på flere plattformer, og ser på disse verktøyene som en viktig kanal for både markedsføring og kundeservice. Dette gir muligheter for rask tilbakemelding og interaksjon, men også utfordringer med å opprettholde et profesjonelt omdømme.

Sosiale medier har utvilsomt endret måten vi jobber på. Fra å bruke LinkedIn til nettverksbygging, til å bruke YouTube som en plattform for opplæring og markedsføring, har disse verktøyene blitt en utvidelse av vår profesjonelle identitet. De har gjort det lettere å kommunisere på tvers av geografi og tidssoner, og har åpnet for nye former for samarbeid og deling av ideer. Men samtidig har de også skapt nye utfordringer, som å finne en balanse mellom arbeid og privatliv, og hvordan man kan beskytte sin personlige informasjon på nettet.

Viktigheten av å forstå disse dynamikkene kan ikke undervurderes. Sosiale medier har blitt en uunnværlig del av vårt liv, og for å lykkes i den moderne verden, er det avgjørende å kunne navigere i denne komplekse og stadig skiftende digitale virkeligheten.

Hvordan gjøre virtuelle møter mer produktive og engasjerende

Forberedelse er nøkkelen til et vellykket møte, spesielt når det gjelder virtuelle møter. For å sikre at møtet blir så produktivt som mulig, er det viktig at deltakerne forbereder seg på forhånd ved å lese og vurdere innholdet som er sendt ut. Dette hjelper hjernen vår med å begynne å tenke på møtets innhold og genererer flere ideer. En utfordring er at man ofte ikke kan pålegge andre å gjøre dette forarbeidet, men det kan være nyttig å foreslå det for lederne, for eksempel ved å oppfordre dem til å be alle deltakere om å komme forberedt med meninger og forslag.

En god møteforberedelse betyr at alle deltakerne er kjent med agendaen og har vært involvert i å bestemme hva som skal diskuteres. Ofte skjer det at folk deltar i virtuelle møter med en forhåndsbestemt mening, men fordi de ikke har gjort tilstrekkelig forarbeid før møtet, endrer de mening når møtet er over og de har fått ny informasjon som kunne vært lett tilgjengelig på forhånd. Jo mer forberedt man er, desto mindre sjanse er det for misforståelser og kommunikasjonsfeil.

Under et møte er det essensielt at deltakerne føler seg knyttet til hverandre. Dette er spesielt viktig i virtuelle møter, der man har mindre mulighet til å lese kroppsspråk og andre miljømessige signaler. En god måte å bygge en forbindelse på er å starte møtet med en kort personlig-profesjonell sjekk-in. Dette kan innebære at hver deltaker deler noe om sitt personlige liv og profesjonelle situasjon. Lederens rolle her er å sette tonen og sørge for at alle føler seg komfortable med å dele, samtidig som de respekterer hverandres privatliv.

Hvis du ikke er leder for møtet, kan du fortsatt bidra ved å foreslå slike tilnærminger. Ved å gjøre dette viser du initiativ, og dette kan bidra til å gjøre møtet mer produktivt. Virtual møter er fortsatt et relativt nytt fenomen, og det finnes ikke universelle regler for hvordan de skal gjennomføres. I noen organisasjoner kan det være spesifikke retningslinjer for hvordan virtuelle møter skal ledes, så vær oppmerksom på slike muligheter for å bidra med dine egne forslag.

En annen effektiv strategi er å oppfordre til samarbeid om problemløsning. I stedet for at lederen bare presenterer informasjon, kan lederen sette et tema for gruppediskusjon, hvor teamet sammen jobber for å finne løsninger på utfordringer. Dette kan gi rom for nye ideer og perspektiver, og kan bidra til å styrke samarbeidet i teamet. Dersom du har muligheten til å påvirke møtets struktur, kan du foreslå at hver deltaker får tid til å dele sine utfordringer og få innspill fra andre.

Et annet viktig aspekt er bruk av "mute"-knappen. I virtuelle møter er det lett å bli distrahert ved å bruke mute og gjøre noe annet, som å sjekke e-poster eller ta telefonen. Slike handlinger kan redusere muligheten for engasjement og samhandling, og dermed svekke kvaliteten på møtet. Hvis du ville unngå slike distraksjoner i et fysisk møte, bør du unngå dem også i virtuelle møter. Er du leder, bør du sørge for at dette er en klar regel i møtet.

Multitasking er en annen vanesynd som ofte ødelegger møter. Det kan virke som en effektiv måte å få gjort flere ting på en gang, men vitenskapen viser at multitasking i virkeligheten fører til at vi gjør flere ting dårligere. I virtuelle møter er det spesielt viktig å være mentalt tilstede, ettersom det er lett å bli fristet til å gjøre noe annet. Bruken av video kan bidra til å redusere multitasking, ettersom deltakerne kan se hverandre, og det blir tydeligere hvem som er aktivt tilstede i møtet.

En annen teknikk for å holde deltakerne engasjerte er å gi dem ulike roller i møtet. Dette kan for eksempel innebære at forskjellige personer får ansvar for å ta notater, følge opp handlinger eller stille spørsmål til de andre. Ved å variere rollene kan man holde energien oppe, samtidig som man får deltakerne til å føle at de er en viktig del av møtet.

I den moderne arbeidsplassen, hvor team ofte er geografisk spredt og folk jobber fra ulike steder, har den økte bruken av virtuelle møter skapt et behov for fleksibilitet og tilpasning. Hva som fungerer best for ett team kan være ulikt for et annet, men det er tydelig at vellykkede møter krever en bevisst tilnærming og kontinuerlig forbedring.