Sandwichstrukturer, som består av to tynne dekkskiver og en myk kjerne, har spesifikke mekaniske egenskaper som må vurderes når det gjelder skjærspenning og bøyning. For slike konstruksjoner er det viktig å forstå hvordan spenningsfordelingene utvikler seg i både dekslene og kjernen under påførte laster, og hvordan man kan beregne de nødvendige deformasjonene.

Skjærspenningene i sandwichbjelker beregnes ved å analysere spenningene som virker på dekslene og kjernen. For de tynne dekslene er skjærspenningene gitt ved en integrasjon av den normale spenningsgradienten, som gir en løsning for skjærspenningen τzx,F(z)\tau_{zx,F}(z) i dekslene. Denne løsningen avhenger av tykkelsen på dekslene, tykkelsen på kjernen, og materialets elastisitetsmodul. Ved å bruke grensene for skjærspenningen ved den frie kanten, kan konstantene som dukker opp i integrasjonen, bestemmes. Den endelige formen for skjærspenningen i dekslene blir:

τzx,F(z)=Qz(x)2EIy(hC+hFz2)\tau_{zx,F}(z) = \frac{Qz(x)}{2E I_y} \left( h_C + h_F - z^2 \right)

Her er Qz(x)Qz(x) den vertikale lasten, EE elastisitetsmodulen, og IyI_y er det bøyemomentets andre moment. Det er viktig å merke seg at integrasjonskonstantene c3c_3 kan bestemmes til null ved å bruke betingelsen om at ingen skjærspenninger forekommer ved den frie kanten av dekslene.

Når det gjelder overgangen mellom kjernen og dekslene, er skjærspenningen kontinuerlig og må være lik for både dekslene og kjernen ved overgangspunktet. Dette gir en forhold mellom skjærspenningene i dekslene og kjernen, som kan uttrykkes som:

τzx,F(z=hC2)=τzx,C(z=hC2)\tau_{zx,F}(z = \frac{h_C}{2}) = \tau_{zx,C}(z = \frac{h_C}{2})

Dette gjør at vi kan finne skjærspenningene i kjernen, som er av stor betydning for strukturelle analyser av sandwichmaterialer.

For mykere kjerner og tynne deksler kan skjærspenningene i dekslene uttrykkes ved integrasjon over skjærspenningens normale gradient. Ved å bruke metoden for delvis deformasjon, der man skiller mellom bøyning og skjærdeformasjon, kan man bestemme den totale deflasjonen uz(x)u_z(x) som summen av bøyningskomponenten uz,b(x)u_{z,b}(x) og skjærkomponenten uz,s(x)u_{z,s}(x).

Bøyning i sandwichbjelker kan beregnes ved å bruke de klassiske differensialligningene for bøyemoment, og det er viktig å bruke den effektive bøyningsstivheten som kan uttrykkes som:

EIyEFbhF(hC)2E I_y \approx E_F b h_F (h_C)^2

Skjærdeformasjonen, som er forårsaket av skjærspenningene i kjernen, kan beregnes ved hjelp av et forenklet differensialuttrykk. Sheardeformasjonen påvirkes av materialets skjærmodul GG og kan beregnes som:

duz,s(x)=Qz(x)GbhCdu_{z,s}(x) = \frac{Qz(x)}{G b h_C}

Her er GG materialets skjærmodul og bb bredden på bjelken. Dette uttrykket gir en enkel måte å beregne skjærdeformasjonen, men det er viktig å merke seg at for mykere kjerner og tynnere deksler vil skjærdeformasjonen ha en mer merkbar effekt på den totale deflasjonen.

En viktig observasjon for beregningene er at for myke kjerner EC<<EFE_C << E_F og tynne deksler hF<<hCh_F << h_C, blir skjærspenningen og deformasjonen i dekslene og kjernen bestemt av de spesifikke egenskapene til materialene, og dette må tas med i de videre beregningene for å sikre nøyaktigheten i analysen.

For å oppsummere, ved å bruke de ovennevnte uttrykkene og metodene kan man få en god forståelse av hvordan skjærspenningene og deformasjonene fordeles i sandwichbjelker med tynne deksler og myk kjerne. Det er viktig å forstå sammenhengen mellom de ulike mekaniske parametrene for å kunne forutsi hvordan bjelken vil reagere på påførte laster, og dette er avgjørende for korrekt design og analyse av slike strukturer.

Hvordan beregne bøyningslinje og maksimal defleksjon for sandwichbjelker

Sandwichbjelker, som er konstruert med tynne ansiktsplater og et mykt kjerne materiale, representerer en viktig kategori innen lettvektskonstruksjoner. Å forstå hvordan disse bjelkene reagerer under belastning, både i form av bøyning og defleksjon, er grunnleggende for effektiv design og analyse. Denne artikkelen tar for seg metodene for å beregne bøyningslinjen og maksimal defleksjon for slike bjelker, samt viktige parametere og forutsetninger som spiller en rolle i beregningene.

Når en sandwichbjelke utsettes for en kraft F0F_0, i tillegg til et moment M0=12F0LM_0 = \frac{1}{2} F_0 L, er det nødvendig å beregne bøyningslinjen uz(x)u_z(x) og maksimal defleksjon. Dette krever en detaljert forståelse av hvordan de ulike komponentene av bjelken – ansiktsplatene og kjernen – bidrar til bøyingen og defleksjonen. For eksempel, i tilfeller der både ansiktsplaten og kjernen er tynne, kan den totale defleksjonen til bjelken uttrykkes som en sum av deldefleksjoner fra de individuelle komponentene.

For sandwichbjelker med en lineært fordelt last, som vist i figur 5.27, er det viktig å bruke metoden for partielle defleksjoner for å bestemme den totale defleksjonen. Bøyningslinjen uz(x)u_z(x) kan uttrykkes i form av partielle bidrag fra ansiktsplaten og kjernen, hvor hvert ledd har en spesifikk deformasjonsegenskap avhengig av materialegenskaper og geometriske parametere som bjelkens lengde LL, tykkelse på ansiktsplaten hFh_F, tykkelse på kjernen hCh_C, samt modulene EFE_F og GCG_C for de respektive materialene.

En annen viktig del av analysen er å beregne den generelle forholdet mellom de delvise defleksjonene. Dette forholdet kan gi innsikt i hvordan belastningene fordeles mellom ansiktsplaten og kjernen, og hvordan materialegenskapene påvirker den totale defleksjonen. For eksempel, gitt verdier som L=2000mmL = 2000 \, \text{mm}, hC=150mmh_C = 150 \, \text{mm}, hF=5mmh_F = 5 \, \text{mm}, EF=74,000MPaE_F = 74,000 \, \text{MPa} og GC=11MPaG_C = 11 \, \text{MPa}, kan det beregnes en numerisk verdi for defleksjonen ved x=2L3x = \frac{2L}{3}.

Når det gjelder global stabilitet, kan sandwichbjelker under kompresjon oppleve svikt som følge av bukling. Dette skjer når kompresjonskraften overskrider den kritiske verdien, og bjelken bukker under belastningen. Slike sviktmekanismer kan oppstå i ansiktsplatene, kjernen eller forbindelseslaget mellom disse. Det er derfor viktig å vurdere både lokale og globale instabiliteter i analysen. Den totale stabiliteten til bjelken bestemmes av kombinasjonen av bøyning og skjærdeformasjoner som påvirkes av de mekaniske egenskapene til materialene.

Instabilitetsmekanismene kan deles inn i to hovedkategorier: lokal og global instabilitet. Lokal instabilitet oppstår når ansiktsplaten under kompresjon opplever lokal buling eller vridning. Global instabilitet innebærer at hele bjelken kan oppleve svikt på grunn av overskridelse av kompresjonskraften, som fører til at bjelken mister sin strukturelle integritet. Dette kan analyseres ved å bruke buklingsformler som er tilpasset sandwichbjelker med tynne ansiktsplater og myk kjerne.

Det er også nødvendig å forstå at ulike lasttyper, som punktlaster eller lineært distribuerte laster, vil påvirke bjelkens oppførsel på forskjellige måter. For eksempel kan en lineært fordelt last gi et mer jevnt forløp av bøyning langs bjelken, mens punktlaster kan føre til mer lokaliserte effekter på defleksjonen. Disse lastene krever en differensialligning for å beskrive hvordan defleksjonen utvikler seg langs bjelkens lengde.

I analysen av sandwichbjelker må man også ta hensyn til materialegenskapene, som elastisitetsmodulene for ansiktsplatene og kjernen. De er avgjørende for beregningene av både bøyning og skjærdeformasjoner, og har stor betydning for hvordan bjelken reagerer på belastninger. For eksempel, hvis kjernematerialet har lavere modul, kan det føre til større skjærdeformasjoner, noe som igjen påvirker den totale defleksjonen.

Det er viktig å merke seg at disse beregningene ikke bare er relevante for statiske belastninger, men også for dynamiske laster, der frekvenser og resonans kan spille en rolle i bjelkens oppførsel. Å forstå hvordan sandwichbjelker oppfører seg under både statiske og dynamiske belastninger er avgjørende for å sikre at strukturen er både stabil og funksjonell over tid.