Hvordan kroppsvekt, muskeltilstand og trening påvirker hunder med artrose

Artrose (OA) er en vanlig tilstand blant hunder, spesielt hos eldre, og dens behandling krever en helhetlig tilnærming som inkluderer både vektkontroll og trening. Mange studier har vist at vekttap kan føre til betydelig bedring av de kliniske tegnene på artrose (Pye et al., 2024). Å eliminere overflødig kroppsfett er derfor en viktig del av ethvert behandlingsprogram for artrose (Mosley et al., 2022; Cachon et al., 2023; Pye et al., 2024). Dette kan bidra til å redusere belastningen på de berørte leddene og lindre smerte.

Selv om kroppens vekt kan måles, gir ikke denne metoden nok informasjon om sammensetningen av kroppen, for eksempel fordelingen av fett, muskelmasse eller væske. Et alternativ til bare å måle vekten er å vurdere kroppens tilstand ved hjelp av Body Condition Score (BCS). BCS gir en vurdering av hundens kroppslige tilstand på en skala fra 1 til 9, der 3/5 eller 5/9 indikerer en ideell tilstand, mens høyere verdier reflekterer overvekt eller fedme. Lavere verdier indikerer redusert muskelmasse eller underernæring (Freeman, 2018). En utfordring med BCS er at den ikke gjør en distinksjon mellom fett og muskelmasse, og at fettansamling kan bli vurdert, men ikke muskelmassen i seg selv.

For å få et mer nøyaktig bilde av hundens helse, anbefales det å også registrere Muscle Condition Score (MCS), en vurdering av muskeltilstanden som vurderes på en 4-punkts skala, fra normal muskelmasse til alvorlig muskeltap. Muskeltilstanden vurderes ved visuell inspeksjon og palpasjon av ryggrad, skulderblad, hodeskalle og bekken, og tidlige tegn på muskeltap observeres først ved muskulaturen langs ryggen (Freeman, 2018). Selv om BCS kan indikere overvekt, er det viktig å merke seg at en hund kan være overvektig, men fortsatt ha lav muskelmasse. Omvendt kan en hund med lav BCS ha minimal muskelsvinn. Derfor er det viktig å vurdere både BCS og MCS ved hver veterinærbesøk for å få et helhetlig bilde av hundens helse.

I eldre hunder er det også viktig å være oppmerksom på sarcopenia, en aldersrelatert reduksjon i muskelmasse som oppstår uten andre underliggende sykdommer (Freeman, 2018). Cachexia er et annet begrep som beskriver muskeltap som følge av kroniske sykdommer som kreft, nyresvikt eller hjertesykdom. Hunder kan oppleve begge disse tilstandene samtidig, og begge kan bidra til økt sårbarhet og svekket helse (Freeman, 2018). Artrose kan forverre denne prosessen, da leddsmerte kan føre til neuromuskulær dysfunksjon, der refleksene i muskulaturen rundt leddet blir hemmet, noe som fører til at musklene mister styrke på grunn av inaktivitet og at leddegget får mindre støtte (McPherson et al., 2023).

Smerter fra artrose kan skape en ond sirkel. Når muskelstøtten rundt leddene reduseres, øker belastningen på de berørte leddene, noe som kan føre til økt smerte, som igjen reduserer muskelaktiviteten ytterligere. I tillegg fører inaktivitet til vektøkning, som igjen kan forverre artrose, da overflødig fett kan øke produksjonen av fettvevs-hormoner, kjent som adipokiner, som forsterker smerteopplevelsen og akselererer progresjonen av sykdommen.

Trening spiller en kritisk rolle i å bryte denne onde sirkelen. Fysisk aktivitet øker muskelmassen og kan redusere smerten ved å aktivere endorfiner og serotonin, som begge virker smertelindrende (Lesnak & Sluka, 2020). Regelmessig fysisk aktivitet før eller etter en smertefull hendelse kan redusere smertepersepsjonen, men det er viktig å merke seg at for mye intens trening kan forverre smerten. Hunder som er overvektige eller lider av muskelatrofi på grunn av inaktivitet, har høyere proteinbehov, og det kan være nødvendig med kosttilskudd som Fortetropin® for å opprettholde tilstrekkelig muskelmasse (Hetricke et al., 2022).

Når det gjelder trening for hunder med artrose, er det viktig å skille mellom forskjellige typer fysisk aktivitet. Hverdagslige aktiviteter, som å gå tur, er grunnleggende for å opprettholde livskvaliteten (QoL), spesielt for eldre hunder eller de som har utviklet alvorlig artrose eller nevrologiske problemer. Andre typer trening, som terapeutisk trening (TherEx), har vist seg å være effektive for å forebygge skader og redusere risikoen for akutte eller gjentatte belastningsskader hos både mennesker og dyr (Lauersen et al., 2014). Hos hunder bør eiere samarbeide med profesjonelle for å utvikle og tilpasse et treningsprogram som er trygt og effektivt.

Modifikasjon av treningsaktiviteter er en annen viktig strategi. For hunder som lider av artrose, bør aktiviteter som involverer raske akselerasjoner og brå bevegelser, som å hente ball, unngås. I stedet kan man tilpasse leken ved å la hunden hente ballen fra et stille stående punkt eller gjøre leken mer fokusert på søking i stedet for raske bevegelser. På samme måte kan agilitytrening tilpasses ved å redusere hoppens høyde eller fokusere på luktspill i stedet for raske løp.

Det er avgjørende at trening og fysisk aktivitet blir tilpasset hundens individuelle behov og stadium av sykdommen. En skreddersydd tilnærming som tar hensyn til både kroppens tilstand og hundens fysiske evner, er essensiell for å bidra til en forbedret livskvalitet for hunder med artrose.

Hvordan ulike behandlinger og teknologier kan forbedre rehabilitering hos eldre hunder

Behandling og rehabilitering av eldre hunder krever en helhetlig tilnærming som kombinerer fysioterapeutiske metoder, teknologi og tilpassede treningsprogrammer. Geriatriske hunder står ofte overfor flere utfordringer, som tap av muskelmasse, nedsatt bevegelighet og smerte som følge av degenerative lidelser. For å forbedre livskvaliteten og opprettholde funksjonell bevegelse, er det flere terapier og intervensjoner som kan være avgjørende. Blant disse finner vi nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES), lavenergi laserterapi (PBM), og ulike former for fysiske øvelser.

Nevromuskulær elektrisk stimulering (NMES) har blitt en viktig behandlingsmetode for rehabilitering, særlig hos eldre hunder som lider av muskelsvinn og dårlig muskeltonus. Denne teknologien bruker elektriske impulser for å stimulere musklene, noe som kan bidra til å opprettholde eller gjenopprette muskelstyrke og utholdenhet. NMES kan også være nyttig for å lindre smerte og fremme blodstrøm til de berørte områdene. Det er viktig at NMES-protokollene tilpasses hundens spesifikke behov, og behandlingens intensitet og varighet bør nøye overvåkes for å unngå overbelastning.

Lavenergi laserterapi, eller fotobiomodulasjon, er en annen viktig behandling for eldre hunder med smerte og betennelse. Denne teknologien bruker spesifikke bølgelengder av lys for å trenge inn i hud og vev, og stimulere helbredelsesprosesser på cellenivå. Effekten av fotobiomodulasjon er blant annet å redusere betennelse, fremme vevsheling og lindre smerte. Denne behandlingen har fått stor oppmerksomhet i rehabilitering av eldre hunder, spesielt for tilstander som artrose og andre leddrelaterte problemer.

Fysiske øvelser, inkludert trening på undervannstredemølle, er fundamentalt for å opprettholde mobilitet og muskelstyrke hos eldre hunder. Under vann gir denne typen trening en skånsom belastning på leddene, samtidig som musklene blir effektivt styrket. Øvelsene kan tilpasses for å stimulere både styrke og utholdenhet, avhengig av hundens spesifikke behov og tilstand. Vanlig trening som svømming og terrenggåing gir også en god form for belastning som er gunstig for å opprettholde helse og funksjon.

Det er også viktig å merke seg betydningen av riktig ernæring i rehabiliteringsprosessen. Kosthold som er rikt på essensielle fettsyrer, som omega-3 og omega-6, kan ha en betennelsesdempende effekt og støtte muskel- og leddheling. I tillegg kan tilskudd som glukosamin og kondroitinsulfat bidra til å forbedre leddfunksjonen og redusere smerte hos eldre hunder.

Behandlinger som tverrfaglig rehabilitering, inkludert manuell terapi og funksjonell neuromotorisk trening, er også viktige. Manuell terapi kan omfatte teknikker som effleurage (lett massasje) for å redusere spenning i mykt vev og stimulere blodgjennomstrømning. Dette er spesielt nyttig for hunder som opplever stivhet eller smerter etter kirurgiske inngrep eller på grunn av aldersrelaterte forandringer.

Viktige hensyn under rehabilitering er å tilpasse treningsprogrammer og behandlinger til hundens fysiske og helsemessige tilstand. Det er ikke bare viktig å forbedre muskelstyrke og bevegelighet, men også å vurdere hundens generelle velvære, inkludert dens kognitive og atferdsmessige helse. Rehabilitering bør være en balansert tilnærming som tar hensyn til både fysiske og emosjonelle behov hos eldre hunder, ettersom helseproblemer kan påvirke deres livskvalitet på flere nivåer.

I tillegg bør rehabilitering av eldre hunder inkludere overvåking av smerte, spesielt hos hunder med artrose eller andre degenerative sykdommer. Smertebehandling bør skreddersys for å inkludere medisiner, som gabapentin eller NSAIDs (non-steroidal anti-inflammatory drugs), samt fysioterapeutiske metoder for å redusere smerte og ubehag. Det er viktig å merke seg at ved langvarig bruk kan enkelte medisiner ha bivirkninger, og behandling bør derfor monitoreres nøye av veterinærer.

Det er også en økende interesse for bruk av teknologiske hjelpemidler som ortoser og proteser for eldre hunder. Slike hjelpemidler kan være nødvendige for å støtte svekkede ledd eller hindre ytterligere skader på muskel- og skjelettsystemet. Veterinære ortoser kan bidra til å redusere smerte og øke mobiliteten, spesielt hos hunder som lider av alvorlige leddproblemer som hoftedysplasi eller korsbåndsskader.

Ved siden av de fysiske behandlingene er det viktig å vurdere hundens emosjonelle velvære. Eldre hunder kan utvikle symptomer på depresjon eller angst, spesielt etter et betydelig helsemessig tap. Et solid forhold mellom hunden og eieren kan ha en helbredende effekt, og det å tilby en rutine som inkluderer fysisk aktivitet, mental stimulering og nærhet, kan bidra til å opprettholde hundens livskvalitet.

For at rehabiliteringen skal være mest effektiv, bør den være en kontinuerlig prosess som tilpasses hundens utviklende behov. Det er essensielt å evaluere hundens fremgang regelmessig, og justere behandlingen basert på responsen. Rehabilitering av eldre hunder krever tålmodighet, presisjon og en grundig forståelse av hundens fysiologi og atferd. En helhetlig tilnærming som kombinerer teknologi, ernæring, trening og smertebehandling, vil i stor grad kunne forbedre livskvaliteten til eldre hunder og støtte deres mobilitet gjennom deres siste år.