Chassisnummer 2211067, en bil fra andre serie, med matchende motornummer og en åpen karosseri fra Carrozzeria Touring på et "Lungo"-chassis, ble først registrert i Milano under navnet Società Alfa Romeo, ved Viale Traiano 33, inngangen til den berømte Portello-fabrikken. Denne bilen var den fjerde av årets Le Mans-lag og deltok med racingnummer 12 i 24-timersløpet den 18.-19. juni. Bak rattet satt det franske brødreparet Pierre Louis-Dreyfus og hans svoger Antoine Schumann. Til tross for at suksess uteble, ble bilen en del av en berømt historie. Raymond Sommer og Luigi Chinetti, i en lignende bil, vant løpet, og ble fulgt i mål av 8C 2300 av Franco Cortese og Giovanni Battista Guidotti. De andre to bilene – nummer 12 og en annen 8C 2300 – fullførte ikke. Nummer 12, som var den første til å trekke seg ut, gjorde det kun tre timer inn i løpet, da Louis-Dreyfus mistet kontrollen i Indianapolis-svingen og krasjet bilen i veibanen, noe som førte til alvorlig skade på bilen.

Det er interessant å merke seg at bilens skade ikke førte til at den mistet verdi; tvert imot, den ble sendt tilbake til Alfa Romeo for reparasjon og solgt videre til Alfredo Koch i Genova bare en måned senere, for 90 000 Lire – nær 40 % høyere enn den opprinnelige salgprisen. Dette var sannsynligvis et skatteunngåelsestilfelle, ettersom Alfa Romeo hadde en interesse i å holde salgsverdien så lav som mulig.

Kun ti måneder etter kjøpet, i mai 1933, ble bilen solgt tilbake til Alfa Romeo for 35 000 Lire, og registrert på nytt før 1933-utgaven av 24-timersløpet på Le Mans, som skulle finne sted 17.-18. juni. Det var fem 8C 2.3-er på startstreken, og Alfa Romeo oppnådde en fantastisk 1-2-3-plassering, med Raymond Sommer og Tazio Nuvolari som vinnerne. Chassis 2211067, nå med racingnummer ti, ble kjørt av Pierre Louis-Dreyfus og den 22 år gamle Guy Moll, som kjørte sammen med Guy Cloitre. Bilen var i ferd med å kjøre på fjerdeplass da en ødelagt batteriklemme stoppet dem. Forsøket på å bytte batteri førte til diskvalifikasjon da de ble oppdaget av en funksjonær.

Bare to uker senere, 1. juli, ble bilen meldt på 24-timersløpet i Spa, Belgia, med Louis Chiron og Luigi Chinetti bak rattet, og racingnummer 68. Dette var en begivenhet som ble husket som et vendepunkt i bilens karriere – det var endelig seier. Chiron og Chinetti vant løpet, og de dekket 2806,3 km med en gjennomsnittlig hastighet på nesten 117 km/t – en imponerende fart for den svingete og utfordrende Spa-Francorchamps-banen.

Bilen ble ikke bare et symbol på vinnerkultur i Alfa Romeo, men også et mål for den lidenskapelige entusiasmen rundt racingbiler på denne tiden. Selv om ikke mye er kjent om bilen etter denne seieren, er det kjent at den kom tilbake på radarene 9. mai 1934, da den ble registrert i Storbritannia. Om modifikasjonene til skjermene og frontruten ble gjort på dette tidspunktet er ukjent, men det er klart at bilen ble brukt på veien i mange år etterpå, og den ble ofte vist på VSCC-arrangementer på 1960-tallet.

I 2005 gjennomgikk bilen en fullstendig restaurering ved den britiske spesialisten Jim Stokes, og ble deretter brukt i europeiske rallyer og utstillinger. Den ble også vist på Pebble Beach Concours d'Elegance i 2008, hvor den vant Phil Hill-prisen. I 2020 ble bilen solgt til USA, og i 2022 ble den overført til en ny eier som kjører den som den bør – på vei, hvor den fortsatt leverer den sterke, rustne lyden som har vært et kjennetegn ved noen av de mest perfekt konstruerte bilene noensinne laget.

Denne Alfa Romeo 8C 2300 er mer enn bare en gammel racingbil – den representerer et stykke levende historie, en påminnelse om en æra med uovertrufne bilprestasjoner, hvor teknologi og menneskelig ferdighet sammen skapte legendariske øyeblikk på racerbanene. Dens arv er fortsatt til stede i den moderne bilsportens verden, og den er et bevis på hvordan biler som denne, med sin utrolige historie, kan leve videre i både konkurranser og på veiene.

Endtext

Hva er fordelene ved å oppgradere klassiske Jaguar- og Ferrari-deler?

Når man vurderer oppgraderinger for klassiske biler som Jaguar og Ferrari, er det viktig å forstå hvordan spesifikke komponenter kan forbedre både ytelse og pålitelighet. For entusiaster som restaurerer eller oppgraderer disse bilene, er det en rekke deler og systemer som kan bidra til å heve kjøretøyets funksjonalitet og vedlikehold.

Et godt eksempel på dette er XJ6 S III med elektronisk fartsmåler og motorer på 4,2 liter. Her finner man oppgraderinger som ikke bare forbedrer ytelsen, men også forenkler vedlikeholdet, som for eksempel den elektriske termostaten 210396, som gjør det enklere å håndtere kjølesystemet. Den riktige termostaten er avgjørende for å opprettholde optimal driftstemperatur og beskytte motoren mot overoppheting. For Jaguar E-type V12, med sin imponerende 4,2 liters motor, kan oppgraderingene omfatte alt fra nye oljefiltre til deteksjonsenheter som hjelper til med å opprettholde et jevnt og effektivt oljesystem. Slike oppgraderinger bidrar til økt pålitelighet og bedre ytelse i den klassiske sportsbilen.

Blant de mange oppgraderingene er også en rekke produkter som fokuserer på elektriske systemer, som det moderne høytpresterende startmotoren for Ferrari 250 GT Boano og 250 GT California LWB. Disse starterne er designet for å takle høyere belastninger og gi et raskere, mer pålitelig start. For dem som jobber med Jaguar XJ12, E-type eller XJ6, kan startere som er utstyrt med reduksjonsgearing og høyt dreiemoment gjøre en stor forskjell i kjøretøyets pålitelighet. Dette er spesielt nyttig i kjøretøy med eldre elektriske systemer, der opprinnelige startere kan være mindre effektive.

En annen nøkkeldel i oppgraderingen av en klassisk Jaguar er bruk av høykvalitets støtdempere. De tradisjonelle armstrong-lever-arm støtdemperne kan byttes ut med moderne, doble raders fjærer for å forbedre både komfort og kontroll over kjøretøyets kjøreegenskaper. Kvaliteten på støtdemperne er avgjørende for bilens håndtering, spesielt for modeller som Jaguar XK140 eller XK150, der optimal støtdemping kan forandre kjøregleden betydelig. Denne typen oppgradering gjør bilen mer egnet for moderne bruk, samtidig som man beholder dens klassiske karakter.

En annen vesentlig del av oppgraderingsprosessen involverer balanse og vibrasjonskontroll, spesielt i motorer som Jaguar V12. Harmonicsdempere, som er utviklet for å motvirke uønskede torsjonsvibrasjoner, kan drastisk forbedre motorens levetid og redusere slitasje på interne komponenter. Disse spesialtilpassede demperne har blitt utviklet i samarbeid med anerkjente tyske leverandører og er laget av høykvalitetsmaterialer for å møte de høyeste kravene til presisjon og ytelse. Når man arbeider med klassiske motorer, er det avgjørende å forstå hvordan slike komponenter kan beskytte motoren mot de skadelige effektene av vibrasjon og overbelastning.

Kvalitetsgummipakninger og ventileringssystemer er også viktige elementer. For eksempel gir silikon-baserte slanger både høyere temperaturmotstand og større fleksibilitet i motsetning til eldre gummislanger. Slike oppgraderinger er nødvendige for å beskytte kjølesystemet og forhindre at oljesystemet blir kontaminert, noe som kan føre til alvorlige skader på motoren. Slangene er laget for å være mer motstandsdyktige mot sprekker og aldring, som kan være et problem med de originale komponentene etter mange år i bruk.

Endelig er det verdt å merke seg at elektroniske oppgraderinger også spiller en viktig rolle i restaurering av klassiske biler. Den elektroniske tenningssystemet 123-Ignition er et slikt eksempel. Dette systemet er vedlikeholdsfritt og kan programmeres via USB eller Bluetooth, noe som gir bilens eier en mye enklere måte å administrere tenningsinnstillingene på. For de som har en Jaguar E-type, for eksempel, er dette et utrolig nyttig verktøy for å sikre en pålitelig og effektiv motorstart, og for å få det meste ut av motorens ytelse.

Disse oppgraderingene kan virke små på overflaten, men når de kombineres, kan de drastisk forbedre både kjøretøyets ytelse og levetid. Det er viktig å forstå at valg av riktige komponenter og oppgraderinger kan ha en direkte innvirkning på bilens pålitelighet, kjøreegenskaper og økonomiske verdi. Ved å investere i moderne teknologi og komponenter som er spesialdesignet for klassiske biler, kan man sikre at kjøretøyet ikke bare ser bra ut, men også fungerer på sitt beste i mange år fremover.

Var Eostre en pan-germansk gudinne eller bare en etymologisk konstruksjon?
Hvordan sikre AI-generert kode mot vanlige sårbarheter?
Hvordan lage deilige grønnsaksretter med tempura, squid og klassisk fransk suppe
Hvordan håndtere kommandolinjeargumenter med Rust og clap
Hvordan forbedre elektrolytisk uranreduksjon gjennom design av elektrode materialer