Porter Maxim var en mann som aldri ba om hjelp uten god grunn. Derfor, da han ba om at Nick Carter, den berømte detektiven, skulle komme til hans kontor tidlig en morgen, visste Carter at han hadde en viktig oppgave foran seg. Maxim, en velstående kapitalist, ønsket ikke bare profesjonell hjelp, men hadde også et personlig behov som var dypere enn hva Carter kunne forestille seg.

Maxim begynte fortelle Carter om hans sønn, Maxwell, som hadde forsvunnet på en merkelig måte for over et år siden. Familien hadde fått regelmessige brev, små gaver og minner fra Maxwell som tilsynelatende var i Tyskland, nærmere bestemt Heidelberg, der han skulle være på universitetet. Dette var en vanlig rutine fra hans side, men plutselig, for tre måneder siden, fikk Maxim et merkelig brev som tydet på at Maxwell hadde vært borte fra Heidelberg i lang tid, men brevene og gavene fra ham hadde fortsatt kommet, som om han fremdeles var der.

Maxim hadde oppdaget noe som var opprørende: Maxwell var ikke i Heidelberg, han hadde ikke vært der på over et år. Hans siste gave, en praktfullt illustrert bok med Goethes dikt, hadde kommet dagen før. Hvordan kunne en mann som var savnet i så lang tid fortsatt sende brev og gaver fra et sted han ikke befant seg?

Carter hørte tålmodig på Maxim og begynte å stille spørsmål om hva som hadde skjedd før Maxwells forsvinning. Maxim beskrev hvordan Maxwell hadde bestemt seg for å ta en tur til Norge med noen gamle venner i stedet for å returnere til Heidelberg for sitt siste studieår. Dette var planen han hadde delt med familien før han dro. Etter å ha fått godkjennelse, hadde Maxwell skrevet tilbake for å takke, og foreldrene hadde aldri mistenkt at noe kunne være galt.

Men da en av Maxwells gamle barndomsvenner, Jack Roberts, reiste til Heidelberg for å besøke Maxwell, fikk han vite at sønnen hadde avsluttet sitt studieår før sommeren og hadde reist hjem til Amerika. Dette var imidlertid ikke sannheten, og Maxwells forsvinning begynte å sette i gang en lang rekke etterforskninger. Alle forsøk på å få tak i Maxwell gjennom kabler og brev resulterte i frustrasjon og forvirring. Ingen visste hvor han var, og hans gamle venner kunne ikke gi noen svar.

Etter hvert som tidens gang tydet på at det ikke bare var en vanlig reise som hadde gått galt, men en mulig kriminell handling, oppdaget Carter at det var flere mystiske elementer rundt Maxwells forsvinning. I tillegg til Maxwells fravær fra Heidelberg, hadde en annen hendelse skjedd samtidig: En ung kvinne, som var gift med en tysk adelsmann, Carl von Krebs, ble funnet brutalt myrdet i sitt hjem. Bevisene pekte på at ektemannen hadde drept henne, og han var også forsvunnet. Forbindelsen mellom disse to forsvinningene kunne ikke ignoreres, og Carter begynte å se et mønster som kunne være avgjørende.

Detektiven fikk et inntrykk av at det var en mørkere hemmelighet bak Maxwells forsvinning, og at det kunne være en forbindelse mellom den mystiske kvinnen og Maxwells venner, eller kanskje til og med hans egne valg av reisefølge. Dette, sammen med den plutselige tilbaketrukkingen av alle spor etter ham, gjorde Maxwells forsvinning til et av de mest intrikate mysteriene Carter noen gang hadde stått overfor.

For Carter, som hadde vært gjennom utallige saker, var én ting sikkert: forsvinningen av Maxwell kunne ikke forklares som en enkel reise eller et personlig valg. Det var noe mer ved denne historien, og han visste at han måtte grave dypere for å finne sannheten.

Maxwells forsvinning er et klassisk eksempel på hvordan tilsynelatende uskyldige valg kan føre til katastrofale konsekvenser. I tilfeller som dette, hvor sporene er uklare og bevisene er få, er det viktig å forstå at det som først kan virke som et enkelt fravær, kan skjule seg bak noe mye mer komplekst. Selv i de mest forvirrende og tilsynelatende banale omstendigheter, kan en detalj, som et uventet brev eller en uvanlig gave, være nøkkelen til å løse en sak. Hva som skjer når mennesker velger å skjule sannheten, og hvordan deres handlinger kan føre til uventede og farlige konsekvenser, er essensielt å forstå for å finne løsningen på slike mysterier.

Hvordan Trevelyan Koblet Identiteten til Carl von Krebs med Min Sønn

Min virksomhet har filialer i de viktigste byene i Europa, som jeg tidligere nevnte. Trevelyan er den eneste som har knyttet identiteten til Carl von Krebs til min sønn, og hans begrunnelse for dette finner du i rapporten han sendte meg, som du vil få lese. De viktigste punktene i rapporten er at mordet og morderen som rømte, tidsmessig er sammenfallende med forsvinningen av Maxwell. Videre ble et ødelagt fotografi, senere identifisert som Maxwells, funnet i huset hans.

Trevelyan mener at min sønn har begått mordet og nå er på rømmen. I løpet av de siste tre månedene har hele Europa blitt gjennomgått, fra nord til sør, i jakten på Maxwell. Hver detektiv som har jobbet med saken har innrømmet sitt nederlag, og ingen spor har blitt funnet. Alle etterforskere som har fått i oppgave å finne ham, har til slutt gitt opp.

Trevelyan har sendt meg en omfattende rapport, som jeg snart vil overlevere til deg. I denne rapporten konkluderer han med at Maxwell, i flere måneder før sin forsvinning, levde et dobbeltliv. Han hadde giftet seg med en kvinne under et falskt navn – Carl von Krebs. Dette navnet skal han ha brukt mens han levde på et landsted nær Heidelberg. Spørsmålet om hvem kvinnen egentlig var før dette ekteskapet forblir et mysterium, men etter min vurdering har det ikke betydning for saken vi diskuterer.

Trevelyan beskriver videre hvordan han mener Carl von Krebs, eller Maxwell, var en person som skjulte sitt virkelige jeg, en person som var utsatt for påvirkningen av sin egen hevngjerrige natur. Selv om han ikke var lett å provosere, kunne han være grusom og uten tilgivelse når han først ble opprørt. Dette kan ha vært en av hans svakheter. Til tross for sin stillferdige natur, som gjorde at han ofte ventet til andre oppdaget hans rettferdighet, var han aldri villig til å forklare seg før tingenes tilstand var åpenbar.

Min sønn er 23 år gammel. Han fylte 23 år i desember, og hans fødselsdag markerte overgangen til et liv som skulle forandre seg dramatisk. Trevelyan påstår at det ekteskapet som Carl von Krebs inngikk, ble registrert i januar, før Maxwells forsvinning. Dette er et element i saken som skaper mye usikkerhet.

Da jeg ble spurt om hvordan Maxwell hadde tilgang til penger, forklarte jeg at han alltid var godt forsørget. Han hadde sin egen formue, mindre enn to millioner, og siden han begynte på universitetet i Heidelberg, har han aldri bedt meg om penger. Det var aldri nødvendig. Han hadde alltid sine egne midler til å gjøre som han ville.

Trevelyan påpekte at til tross for dette, var det et element i Maxwells personlighet som kunne ha vært et svakt punkt – hans uflatterende sannferdighet. Maxwell hadde en dyptliggende avsky for løgn og bedrag. Hans ærlige natur kunne iblant virke ubekvem, spesielt i situasjoner der det ville vært mer diplomatisk å tie. Men han var aldri en person som kunne eller ville lyve, og han avskydde løgnens manipulasjon.

Det er dette som gjør hele saken vanskeligere. Maxwell var en mann av høy integritet, og hans problemer hadde aldri handlet om pengebruk eller umoral. Hvis vi ser på hans liv i helhet, kan vi konstatere at han alltid handlet ut fra prinsipper som han selv var overbevist om.

Hva er det da som kan ha fått en slik person til å begå en så alvorlig handling som mord? Var det hans hevngjerrige natur som førte ham til å gjøre noe så ekstremt? Eller kan det være at han ble manipulert eller presset av omstendighetene rundt ham? I alle tilfeller peker alle spor på at Maxwell enten har begått mordet eller blitt fanget i et nett av omstendigheter som han ikke kunne unnslippe.

I tillegg til alt dette, er det viktig å forstå at jakten på sannheten i slike saker aldri er enkel. Det er alltid usikkerhet, alltid tvil, og alltid skjulte faktorer som ikke kan forutses. Hver etterforskning, uansett hvor grundig utført, vil ha sine ubesvarte spørsmål, sine mysterier som kanskje aldri blir oppklart. Det er nettopp det som gjør slike saker så komplekse og fascinerende.