Er frihandel nøkkelen til økonomisk vekst i USA?

Frihandel har gjennom tidene vært et kraftig verktøy for å drive frem økonomisk utvikling. I USA har det vist seg at en åpen økonomi ikke bare bidrar til økt konkurranse, men også stimulerer innovasjon og øker levekårene for den amerikanske befolkningen. Gjennom internasjonal handel har amerikanske forbrukere fått tilgang til varer og tjenester til lavere priser, og samtidig fått økt valgfrihet. Dette har ført til høyere standarder for livskvalitet og flere muligheter til å investere og spare. En åpen økonomi og frihandel kan dermed sies å være fundamentet som støtter landets velstand.

Frihandel, som praktisert i USA, er en form for økonomisk system der individene gis frihet til å forfølge egne interesser, samtidig som regjeringen skaper rammevilkår som muliggjør økonomisk aktivitet. Adam Smith, en av økonomiens store tenkere, hevdet allerede i sin tid at frihandel og naturlig økonomisk frihet var viktige elementer for å oppnå økonomisk vekst. Et system som tillater både innenlands og internasjonal handel å blomstre, kan føre til en bedre fordeling av ressurser og høyere produktivitet.

Som et resultat av frihandel har USA opplevd en bemerkelsesverdig økonomisk vekst. I perioden fra 1990 til 1999 vokste den amerikanske økonomien med mer enn 23 prosent, og brutto nasjonalprodukt (BNP) økte med mer enn 2,1 trillioner dollar. Denne veksten skyldtes i stor grad den økte handelen etter signeringen av North American Free Trade Agreement (NAFTA) i 1993 og etableringen av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 1995. Disse tiltakene førte til en økning i importen av varer og tjenester med 115 prosent, som igjen resulterte i en økning av antallet fulltidsjobber med 13,4 prosent.

En annen viktig fordel med frihandel er at det stimulerer til innovasjon. Amerikanske selskaper har måttet konkurrere på et globalt marked, noe som har ført til økt fokus på utvikling av nye produkter og løsninger. Eksempler på dette finner vi i teknologiindustrien, hvor konkurransen om å utvikle billigere og bedre personlige datamaskiner har ført til rask teknologisk utvikling. Frihandel fremmer konkurranse, og konkurranse fører til bedre produkter og lavere priser.

Frihandel bidrar også til å overvinne motstand mot nye ideer og praksiser. Når varer og tjenester krysser landegrenser, følger ideer og verdier med. Slik kan en kultur for frihet og økonomisk velstand vokse, og denne kulturen kan være en nøkkel til fremtidig økonomisk utvikling. Dette er en av grunnene til at USA, i mange tiår, har hatt bedre økonomiske resultater enn mange europeiske land, som har valgt å beskytte sine økonomier gjennom handelsbarrierer.

Det er også viktig å merke seg at frihandel bidrar til bedre arbeidsforhold og høyere lønninger. I følge USAs handelsrepresentant støtter amerikansk eksport mer enn 12 millioner arbeidsplasser, og handelsrelaterte jobber betaler i gjennomsnitt 13 til 16 prosent høyere lønninger enn ikke-handelsrelaterte jobber. I perioden 1994 til 2000 ble det skapt 14 millioner nye jobber i USA, og arbeidsledigheten falt fra 6 prosent til 3,9 prosent. Denne utviklingen viser at frihandel ikke nødvendigvis fører til tap av arbeidsplasser, men kan faktisk bidra til å skape nye og bedre betalte jobber.

Til tross for bekymringer om at frihandel vil føre til tap av produksjonsjobber, har data fra perioden etter NAFTA vist at antall fabrikksjobber har vært stabilt, og lønningene for fabrikkarbeidere har ikke falt. Frihandel har dermed ikke ført til en negativ utvikling for amerikanske arbeidere, men tvert imot skapt flere arbeidsplasser og høyere lønninger.

Det er derfor klart at frihandel er avgjørende for økonomisk vekst og velstand, og at uten denne friheten ville amerikanske virksomheter hatt svært begrensede muligheter til å nå ut til utenlandske markeder. Dette ville begrenset innovasjon og konkurranse, og dermed redusert de økonomiske fordelene som amerikanerne har hatt av åpne handelsavtaler som NAFTA og WTO.

Hvordan kan kinesiske handelsstrategier påvirke global økonomi og USA?

Som understreket i en felles uttalelse fra USA og Kina om handelsforhandlinger, vil økte kinesiske kjøp av utenlandske varer og tjenester, spesielt fra USA, gjøre det mulig for Kina å møte «de voksende forbruksbehovene til det kinesiske folk og behovet for høy-kvalitets økonomisk utvikling». Kina importerte varer for 2 trillioner dollar i 2017, hvorav kun 8,8% var forbrukerprodukter. Å øke andelen forbrukerprodukter kan betydelig forbedre velferdssituasjonen for kinesiske borgere, som i dag ofte reiser til utlandet for å handle på grunn av eksisterende toller og ikke-tollbarrierer. Faktisk er internasjonale kjøp fra kinesiske borgere nå på samme nivå som den totale verdien av alle forbrukerprodukter Kina importerer, uten å ta med raskt økende nettbaserte kjøp fra utlandet. Å flytte disse kjøpene til Kina vil bidra til å akselerere overgangen til en mer forbruksdreven økonomi, spesielt etter hvert som middelklassen og dens kjøpekraft vokser.

Heldigvis forstår Kina dette godt. Myndighetene håper på utenlandske direkteinvesteringer på 600 milliarder dollar de neste fem årene, og forventer at kinesiske utenlandske investeringer vil nå 750 milliarder dollar om fem år. Kina følger opp med handling. For å fremme økte forbrukerimporter, vil landet holde sitt første importexpo i Shanghai i november. For å stimulere til finansielle investeringer, vil Kina heve utenlandseierskapsgrensene til 51% innen tre år, på vei mot å fjerne restriksjonene helt. Innen 2022 vil Kina avskaffe eierbegrensninger for lokale bilfirmaer, noe som kan komme selskaper som Tesla til gode, som da kan eie hele datterselskaper i Kina. Det er klart at mer må gjøres, og Kina trenger å gå videre for å fjerne institusjonelle barrierer for produksjon og finansielle reformer. Men Kina har allerede vist seg å håndtere USAs handelspress på en mer utspekulert måte enn Japan gjorde på 1980-tallet. Faktisk, langt fra å legge grunnlaget for en langvarig resesjon, vil Kinas respons – økt import og akselererte nasjonale strukturelle reformer – støtte langsiktig vekst av høy kvalitet.

Verden ser på utviklingen i Kina og hvordan den håndterer handelspresset, og det er klart at de økonomiske og politiske beslutningene som tas nå, vil få stor betydning for fremtidens økonomiske landskap. For Kina, som for alle nasjoner, er balansen mellom internasjonale relasjoner og nasjonal politikk en utfordring som krever både visjonær ledelse og praktiske løsninger. Hvis Kina lykkes med å øke sin markedsåpning og tiltrekke seg investeringer samtidig som den fortsetter å utvikle egen teknologi og industri, kan det føre til et mer robust økonomisk fundament for fremtidige generasjoner.