Lamika møtte Kai da hun var ny i et polyforhold. Han hadde levd poly hele livet, med flere relasjoner før, under og etter sitt tidligere ekteskap. For Lamika var dette helt nytt, og det krevde mye av henne å tilpasse seg denne livsstilen. Kai ønsket at deres forhold skulle være primært, men samtidig var han åpen med at han hadde andre partnere. Dette skapte forvirring og usikkerhet for Lamika. Hun stilte spørsmål om sin egen plass i forholdet, om hun bare var en "tertier" og måtte møte de andre kvinnene i hans liv. Hun var skeptisk og ønsket ikke å bli involvert i de andre relasjonene, noe som gjorde situasjonen kompleks og intens.

Kjærligheten mellom dem gjorde at Lamika valgte å bli, men det krevde hardt arbeid. De leste mye sammen, blant annet bøker som The Ethical Slut og Opening Up, og deltok på polykonvensjoner for å forstå og navigere i denne livsstilen. Lamika gikk også i terapi for å håndtere de utfordringene hun opplevde i forholdet. Hun følte i mange år at hun ikke mestret poly riktig, at hun hadde mange spørsmål og behov som hun ikke uttrykte, og at hun ikke stod opp for seg selv. Etter hvert ble hun mer trygg og tydelig på hva hun trengte og hva som var viktig for henne. Sammen gikk de i parterapi, noe som hjalp dem til å vokse og utvikle seg i forholdet.

COVID-19-pandemien førte til at de ikke så andre partnere på en stund, og de levde i separate hjem. Lamika føler en sterk forpliktelse til Kai og gir ham mye emosjonell støtte, noe hun tviler på om hans andre partnere ville gjort. Hun har også erfart utfordringer knyttet til Kais humørsvingninger og manglende konsistens, noe som har gjort det vanskelig for henne å bevare seg selv i forholdet. Når Kai har blitt oppslukt av ny kjærlighet, har han også brutt avtaler, noe som skapte sår og frykt hos Lamika. Disse sårene har ikke forsvunnet helt, selv om de har utviklet seg sammen gjennom terapi.

Åpenhet og ærlighet er grunnleggende for dem. De har ikke veto, men de må alltid fortelle hverandre om seksuelle møter med andre og praktisere trygg sex. Lamika setter stor pris på integritet og forventer det av sine partnere. Hun ønsker klare, ærlige relasjoner hvor alle kortene er på bordet, og hun avviser spill og skjulte agendaer.

I forhold til å dele denne livsstilen med omverdenen, er Lamika forsiktig. Familien hennes er konservativ og vil ikke akseptere hennes valg, så hun har holdt forholdet privat for å beskytte seg selv. Kais familie er derimot poly, og dette er en normalisert livsstil for dem. Denne forskjellen understreker hvor komplisert det kan være å leve åpent i et samfunn eller en familie som ikke aksepterer det.

Lamika gir et viktig råd til andre: Kommunikasjon og klare ønsker er essensielt. Man må vite hva man vil og snakke om det før man går inn i et slikt forhold. Det er også viktig å ikke anta at noen som er poly nødvendigvis vil ha sex med deg, noe mange menn feilaktig tror.

Det som også er sentralt, er evnen til å håndtere sårbarhet og følelsesmessige utfordringer. Polyforhold krever en konstant balansegang mellom egne behov og partneres behov, og det kan være både smertefullt og krevende. Det handler ikke bare om sex, men om dype emosjonelle bånd og tillit.

Selv om dette livet byr på store utfordringer, gir det også rom for ærlig kommunikasjon og sterk nærhet. Lamika beskriver hvordan hun og Kai har hatt det beste forholdet de noensinne har hatt, nettopp fordi de snakker mye og grundig om ting, selv når det ikke er lett.

Viktigheten av å kjenne sine egne grenser og stå opp for dem, samt å gi plass til terapi og refleksjon, kan ikke undervurderes. Åpenhet om behov og følelser, samtidig som man setter klare grenser for hva som er akseptabelt, er nødvendig for at slike relasjoner skal kunne fungere over tid.

Det er også vesentlig å forstå at polyforhold ikke er en universell løsning eller en enkel vei til lykke. Det krever modenhet, tålmodighet og et sterkt ønske om personlig utvikling. For mange kan det være en reise som utfordrer etablerte normer og krever nytenkning om kjærlighet, trofasthet og tillit.

Hva innebærer å åpne opp monogamien – og hvorfor er det så vanskelig?

Hvor langt er du fra idealet om et perfekt forhold? Føles det som en realistisk mulighet å ha alt du ønsker, eller mer som en drøm? Hva er egentlig dine mål for et forhold, og er de oppnåelige? Mange bærer på et tross alt uuttalt sett med trosforestillinger som kan hindre dem i å ta tak i sine behov og ønsker. Frykten for at partneren skal bli sint, avvise, føle seg sjalu eller såret kan føre til at man tier stille. Men hva skjer hvis man undertrykker ønsket om en mer åpen monogami, holder det for seg selv og ikke forteller det til partneren? Er det et bedre valg å holde fast ved en tradisjonell monogami, selv om man føler seg fanget, ulykkelig eller kvalt? Hva om det er mulig å ha alt man ønsker, og mer?

Mennesker er unike og mangfoldige, og vi ønsker ikke alle det samme. Det ville vært en kjedelig verden hvis vi gjorde det. Likevel finnes det noen grunnleggende behov som gjelder for oss alle: vi ønsker å bli hørt, validert og forstått i et forhold. Vi søker relasjoner som er fri for destruktive konflikter, men også fri for den indre moralske konflikten som oppstår fra skam, skyld og presset om å følge normer vi kanskje ikke tror på. Vi vil ha både frihet og trygghet – to tilsynelatende motstridende behov som vi strever med å balansere. Vi søker sikkerhet, eventyr, utforskning og samtidig komfort. Disse motstridende ønskene er universelle.

I mange parforhold eksisterer det en «monogamigap» – en uoverensstemmelse om hvor åpent forholdet egentlig skal være. Dette kan skyldes dårlig kommunikasjon, manglende erfaring eller mangel på vilje til å prøve. Gapet kan skape konflikt, bitterhet og i verste fall føre til brudd. Før man tar det drastiske steget å avslutte forholdet, kan det være verdt å snakke grundig gjennom situasjonen og vurdere endringer. Når det gjøres riktig, kan åpen monogami fungere. Det kan være verdt å ta noen sjanser framfor å gi opp relasjonen for godt.

Åpen monogami bygger på kjærlighet, forpliktelse og et ønske om ærlighet og gjennomsiktighet. Partnerne i slike relasjoner verdsetter hverandres følelser, ønsker frihet og søker en dypere forbindelse som kan gi mer glede og spenning. Monogamien er ikke et lenkende bånd, men en vekker som kan bidra til vekst, både som individer og som par. De støtter hverandre i å utforske egne behov og ønsker, og de jobber sammen for å dempe frykt og usikkerhet som naturlig oppstår i ethvert forhold. Konflikter håndteres med forsiktighet og respekt.

John og Julie Gottman, kjent for sine omfattende studier av parforhold, viste at det ikke er mengden konflikt som avgjør et lykkelig parforhold, men hvordan man reparerer konfliktene. Vellykkede par viser emosjonell sårbarhet, forståelse og validering av hverandres følelser. De starter samtaler forsiktig, tar ansvar for sin del av problemene og samarbeider om løsninger. Å lytte når partneren er opprørt, er en nøkkel til harmoni. Dette kan virke åpenbart, men er vanskeligere i praksis enn det høres ut.

Åpen monogami handler ikke om å gjenta et utroskap eller en forhandling som oppleves truende. Det starter med nysgjerrighet, samtaler og en utforskning av personlige grenser. Det handler mer om å gjøre det implisitte eksplisitt – ikke om mange sexfester, men om å skape større intimitet og utvide kjærligheten i forholdet.

Monogami er et juridisk begrep som betyr å være gift med én person, i motsetning til polygami. Ofte brukes «monogami» om seksuell trofasthet – løftet om å bare ha sex med én partner til døden skiller oss ad. Denne klassiske monogamien har vært normen i mange kulturer, men i praksis har utroskap ofte vært utbredt. I dag er «serie-monogami» mer vanlig i vestlige samfunn: man har én eksklusiv partner om gangen, men flere gjennom livet.

Åpne forhold utfordrer denne eksklusiviteten ved å gjøre reglene for monogami mer flytende. Swinging og polyamori er eksempler, hvor sistnevnte også inkluderer emosjonelle og romantiske relasjoner utenfor det primære paret. Det finnes mange variasjoner innen åpne relasjoner, som denne boken senere vil utdype.

Det er en iboende nonkonformitet i oss alle: vi ønsker uavhengighet, men samtidig å holde løfter. Åpen monogami er en struktur som balanserer disse motstridende behovene: å være trofast og samtidig ha en avtale om å ha relasjoner med andre, på en måte begge partnere samtykker til. Hver avtale er unik. Noen par er helt tradisjonelle, andre åpne, og noen har ulike grader av åpenhet. Det finnes ikke ett riktig svar, bare det som er akseptabelt for begge parter, og som er preget av ærlighet og intensjon.

Denne formen for forhold går under flere navn: «konsensuell ikke-monogami», «etisk ikke-monogami», «monogamish» eller «ny monogami». Alle beskriver fleksible, forpliktende partnerskap med åpne avtaler. Ved å bevege oss bort fra tradisjonell monogami, skapes nye muligheter for selvdefinerte grenser som kan tilpasses kontinuerlig.

Det er viktig å forstå at åpen monogami ikke er et fristed for uansvarlighet eller egoisme. Det krever større innsats i kommunikasjon, selverkjennelse og sårbarhet enn mange tradisjonelle forhold. Det handler om å bygge en dypere tillit og et mer dynamisk partnerskap hvor begge parter vokser sammen. Det kan gi mer frihet uten å miste tryggheten, og en større opplevelse av kjærlighet og glede.

Hvordan fleksible og tøyelige halvledere kan revolusjonere elektronikk og sensorer
Hvordan Kunstig Intelligens Revolusjonerer Mekatronikkindustrien
Hva er de langsiktige konsekvensene av bruk av endosulfan og hvordan kan det håndteres?
Hvordan kan man redusere motstanden ved sideåpninger i avtrekkskanaler?