Maling av møbler er en utrolig givende opplevelse. Når jeg starter et prosjekt, har jeg vanligvis bare en vag idé om hva jeg ønsker å oppnå – kanskje fargen, og en overordnet teknikk – men jeg har ikke en fast idé om det endelige resultatet. Jeg mener det er veldig viktig å reagere på møbelet og ikke følge en plan altfor rigid. Det er helt akseptabelt å endre mening underveis, for når du maler, begynner møbelet å fortelle deg hva det vil og trenger. Møbelets alder, tekstur og farge på treet, i tillegg til form og stil, er alle avgjørende faktorer for hvordan du maler det. Når første lag er påført, begynner egenskapene å dukke opp, og du vil få ideer som kanskje avviker litt fra den opprinnelige planen. En del av gleden er å arbeide med den nye inspirasjonen, og det er nettopp dette som gjør at møbelet blir unikt.

En annen av mine veiledende prinsipper er at jeg også ønsker å male et møbel raskt. Som alle andre er jeg opptatt med mange aktiviteter, så jeg stopper å arbeide når jeg finner at jeg strever med noe. Hvis jeg ikke kan komme på noe å gjøre med et møbel med én gang, tar jeg en pause, sover på det, og kommer tilbake til det neste dag med fornyet energi. Noen ganger gir det mer inspirasjon å bladde gjennom magasiner eller bøker, i stedet for å tenke direkte på prosjektet.

Hva setter det i gang? Jeg ønsker at møbelet mitt skal ha minst en viss forbindelse med fortiden – med gamle malte møbler fra 1700-tallet eller tidlig 1900-tall – men jeg ønsker ikke å kopiere de opprinnelige teknikkene nøyaktig. Jeg elsker 1700-tallets franske, svenske og de mindre utsmykkede italienske malte møbler, og jeg refererer stadig til dem. Samtidig er jeg også fascinert av de eksentriske, bohemske kunstnerne fra Bloomsbury-gruppen, som malte møbler i sitt Charleston-hus på 1930-tallet. Jeg ønsker å lage et unikt møbel som har karakter og individualitet, så jeg låner ideer fra hvordan gamle møbler ser ut i dag, og bruker mine allsidige malinger for å skape noe nytt. Min tilnærming til møbelmaling er å se på alle de gamle stykkene, huske den vidunderlige patinaen som tidens tann har gitt, og deretter begynne å male, slik at møbelet “snakker” til meg og lar et snev av tilfeldigheter komme inn i arbeidet.

Skjønnheten i ufullkommenhet er viktig for meg. Jeg streber ikke etter feilfrihet i arbeidet mitt, etter å ha sett det mest sjarmerende malte møbelet jeg noensinne har sett i Dogepalasset i Venezia – et fengslende découpage-kabinett fra 1700-tallet. Ingen av linjene var rette eller målte, og papirutklippene var ikke helt festet. Noen steder var det mørkt, andre steder falmet, og i noen deler var det slitt, men summen av disse inkonsistensene utgjorde en form for perfeksjon. Dette var en lærdom for meg. Selvfølgelig ønsker jeg ikke at møblene mine skal se ut som de er forsømt eller uferdige, og det finnes en fin linje mellom å “slite” møbelet og å ødelegge det. En del av evnen til å oppnå dette utseendet ligger i å lære å jobbe med farge.

Fargevalg er kanskje den viktigste faktoren for å få et vellykket resultat. Harde kontraster, for mange farger uten et ankerpunkt, for mange varme farger eller for mange ensartede toner er ting jeg prøver å unngå når jeg arbeider. Hvis du ikke er trygg på fargebruk, er en god regel å prøve å bruke bare to farger, eller tre på det meste. Det er best om de er i forskjellige toner, med en mellomtone for størstedelen av møbelet og en lys og en mørk tone for høydepunktet og bunnen. Den nåværende trenden er for lyse farger med noen glade aksenter i enkelte deler. Kanskje møbelet ditt kan være et fargerikt høydepunkt i rommet? Eller mal veggen i en sterk farge og gjør møbelet subtilt og lett.

Når det gjelder valg av møbler, er det viktig å begynne med skikkelige møbler. Ikke prøv å male en te-trolley og forvente at det ser ut som om det kommer fra et fransk slott. Møbelet må bare ha riktig form, så reproduksjonsmøbler er perfekte. Ikke la deg skremme av møbler som har dårlig finish eller små deler som mangler, men vær forsiktig med å erstatte for mye – det kan bli tidkrevende, kjedelig, og egentlig ikke verdt det med mindre møbelet er virkelig unikt. Trelim kan feste oppfliset finer og løse dekorlister, og gips kan fylle hull. Husk at malingen vil skjule vannskader og stygge trefarger. Når jeg bruker malingen min (se kapittel om maling), trenger jeg vanligvis ikke å slipe møbelet eller prime det, så jeg kan begynne å male med en gang, uten å forberede mye på forhånd.

Valget av malemateriale spiller en stor rolle. Sørg for at du får riktig maling for jobben. Dette åpner opp for mange muligheter og gjør maleopplevelsen til en hyggelig prosess, fordi malingen er responsiv og lar deg jobbe på en praktisk og fleksibel måte. Mange husmalinger på markedet kan være bra, men jeg mener at min spesiallagde maling (som beskrevet tidligere) er best for prosjektene i denne boken. Den er spesielt laget for å kunne brukes på mange forskjellige måter – for eksempel som en vask, med eller uten tekstur, eller påført tykt. Malingen har en matt tekstur og absorberer voks lett, og du trenger ikke å prime møbelet eller slipe det ned før du maler, noe som gir deg muligheten til å begynne å male raskt og enkelt når du har lyst til det.

Arbeid med et godt fargepalett er viktig, og evnen til å blande farger er essensiell. Jeg bruker et palett med ferdigblandede nøytrale farger sammen med sterkere farger, og jobber ut fra premisset om at du kan lysne sterke farger, men ikke kan gjøre en lys farge sterk. Mine allerede-alderte farger, som Duck Egg Blue, kan lysnes med Old White, mens farger som Provence, som er ganske ren, kan være bedre å dempe med Country Grey for å gi den litt kompleksitet.

Arbeid med børster av god kvalitet, og unngå de som er for små, stive eller billige, for de kan gjøre arbeidet vanskeligere og mindre presist. Ha flere børster i forskjellige størrelser tilgjengelig, slik at du kan male raskt på de store flatene og samtidig komme til de mer intrikate områdene.

Når du er ferdig med malingen, kan voks, sandpapir og lakk gi den perfekte finishen til møbelet ditt, slik at du oppnår et resultat som både ser vakkert og varig ut.

Hvordan skape et autentisk og unikt utseende på møbler med kalkmaling og stensilering

Å skape et vintage eller shabby chic utseende på gamle møbler er en kunstform som har blitt stadig mer populær. Prosessen innebærer ofte bruk av kalkmaling, som gir en matt og strukturert finish, samt kreative teknikker som stensilering for å tilføre møblet et ekstra lag med personlighet. For å forstå hvordan man kan bruke disse teknikkene effektivt, er det viktig å forstå trinnene som skaper den ønskede effekten, samt de små detaljene som gir møbelet et autentisk og sofistikert preg.

Først og fremst må du forberede møbelet. Start med å male innvendig i skuffene og på innsiden av skrivebordet med en basefarge, som Château Grey. Mange eldre møbler, spesielt byråer, har ofte innvendige flater som er belagt med skinn eller et annet materiale. Dette kan virke utfordrende, men kalkmalingen vil dekke disse overflatene uten problemer og gi dem et nytt, friskt utseende. Bruk et jevnt lag med kalkmaling og vær forsiktig med å påføre for mye på en gang, da det kan gjøre malingen tykkere og vanskeligere å tørke.

Når du har malt innsiden, kan du begynne å male utsiden av møbelet med en kontrasterende farge. Det er her du kan la kreativiteten få fritt spillerom. Du kan velge en dramatisk farge som lys rød, eller en mer subtil nyanse som en kremfarge, som jeg selv har valgt. Påfør et generøst lag med maling og bruk penselen i ulike retninger for å skape en tekstur. Dette er et viktig steg for å gi møbelet et rustikt og brukt utseende. For å gjøre det ekstra autentisk, kan du sørge for at noen områder av malingen blir mer teksturerte enn andre.

Etter at du har malt utsiden med den ønskede fargen, kan du male over den med en annen farge, som Paris Grey. Denne gangen bør du bruke malingen forsiktig og glatt, og arbeide i samme retning som trematerialet. La malingen tørke før du begynner å slipe. Dette laget av grå maling vil lett flasse av når du sliper, og avsløre de ujevne sporene etter den underliggende kremfargen, noe som gir dybde og karakter til overflaten.

Neste steg er stensileringen. For å lage mønstre på møbelet, hell to forskjellige malingsfarger (for eksempel kremfarge og Paris Grey) i en malebrett, og bruk en svamperulle til å påføre malingen på stensilen. Sørg for å ikke bruke for mye maling på rullen, da dette kan gjøre stensileringen klumpete. Det er viktig at du påfører malingen lett, slik at du får et mer tilfeldig og ujevnt mønster. Dette gir et mer naturlig og håndlaget utseende.

For å skape variasjon i mønsteret, kan du bruke stensiler av samme størrelse og stil, men vend dem på forskjellige måter for å skape et mer organisk design. Når du begynner å bruke stensilen, legg den på plass og rull på malingen med svampen på en lett og tilfeldig måte. Stensileringen bør påføres flere steder på innsiden av møbelet, og du kan eksperimentere med mønstre og plassering. La malingen tørke i fem til ti minutter før du fjerner stensilen og vurderer resultatet. Ved å bruke to farger samtidig på rullen og variere stensilens plassering, skapes et tilfeldig og vakkert mønster.

Etter at stensilen har tørket, påfør et lag med klar voks over hele møbelet for å forsegle malingen og gi en ekstra glans. Deretter kan du bruke et fint sandpapir for å slipe overflaten lett, noe som gir et mer slitt og naturlig utseende. Hvis du ønsker å justere fargene eller mønstrene, kan du påføre ekstra maling, som jeg har gjort med Aubusson Blue, eller til og med dekke enkelte områder med en ny strøk Château Grey. Når du er fornøyd med resultatet, påfør et nytt lag med voks og poler overflaten for å fullføre prosessen.

For å få det beste resultatet, er det viktig å bruke kvalitetsmaling. Annie Sloan Chalk Paint er et utmerket valg for slike prosjekter, da det gir en matt finish som er både holdbar og vakker. Malingen er tilgjengelig i et bredt spekter av farger, og den fungerer godt både på møbler og på vegger.

Når du maler og stensilerer, er det viktig å ikke bare fokusere på det visuelle utseendet, men også på tekstur og dybde. Den uregelmessige påføringen av malingen, både når det gjelder farger og mønstre, vil gi møbelet en mer naturlig, håndlaget følelse. Dette er noe som skiller et kunstnerisk, håndlaget møbel fra et fabrikkprodusert produkt. Den kreative prosessen som ligger bak hvert trinn – fra valg av farger og teknikker til stensilering og voksing – bidrar til å gi møbelet et personlig preg og skape et virkelig unikt kunstverk.

Hvordan fremheve treverkets karakter med kalkmaling og voks?

Å arbeide med kalkmaling og voks gir muligheten til å fremheve strukturen i treverket på en måte som både respekterer materialets naturlige særpreg og samtidig gir det et moderne, bearbeidet uttrykk. Når man bruker teknikker som whitewashing, farget voks og bevisst bruk av sterke farger, kan man transformere ellers ordinære møbler til objekter med karakter, dybde og en følelse av tidløshet.

Når overflaten er malt og tørket, påføres vann med en fuktig, men nesten tørr svamp for å trekke malingen ut av de mest eksponerte områdene, mens pigmentet forblir i treverkets fordypninger. Denne metoden krever balanse: svampen må ikke være for våt, og den må jevnlig skylles og tørkes for å beholde kontrollen over prosessen. I den andre hånden holdes en tørr klut som umiddelbart tørker bort overskuddet av vann og oppløst maling. Dette gir en overflate der treets struktur trer tydelig frem, mens helheten bevarer et dempet, bearbeidet uttrykk.

Neste fase handler om å bringe frem dybden i treverket. Et lag klar voks påføres med pensel for å mette overflaten og fremheve treets naturlige fargetoner. Voksen poleres med en klut for å gi en jevn finish som også beskytter. Dette fungerer spesielt godt på eik, hvor den åpne årringen trekker til seg både maling og voks, noe som gir en markant visuell effekt.

For å oppnå et kalket uttrykk, spesielt på eik eller ask, anvendes først en farget maling – for eksempel Château Grey – som base. Når malingen er tørket, legges et tynt lag klar voks på et lite område av gangen. Deretter arbeides hvit maling inn i voksen, slik at malingen presses ned i treverkets struktur. Overskytende voks og maling tørkes forsiktig av underveis. Det er viktig at voksen fremdeles er våt når malingen påføres, slik at komponentene blander seg og skaper det ønskede resultatet. Denne prosessen krever tålmodighet og nøyaktighet. Man kan jobbe direkte på overflaten i små seksjoner, eller blande større mengder voks og maling på forhånd, men alltid i kombinasjon med et nytt lag klar voks først.

Når det ønskes et mer moderne uttrykk, som med en kiste i sterk Provence-blå, benyttes en glatt og jevn påføring av maling uten synlig slitasjeeffekt. Her må treverket først slipes lett, spesielt i hjørner og kanter, for å sikre god heft og et rent resultat. Malingen påføres i treets fiberretning, gjerne i to lag for å oppnå en mettet og opak overflate. Interiøret i skuffer males i en kontrastfarge – for eksempel Monet Blue – for å skape en helhetlig, men samtidig spennende estetikk. Etter at malingen er tørr, påføres klar voks og poleres ut for å forsegle og myke opp overflaten. Nye knotter i klart krystallglass kan erstatte de gamle for et mer sofistikert uttrykk.

Ved arbeid med mørkere tresorter, som mahogni, kan man bruke teknikken "wash" for å lysne overflaten uten å skjule treets karakter. Først slipes eventuell lakk av med grovt sandpapir. Deretter males overflaten – unntatt bordplaten – i en basefarge som Paris Grey. Bordplaten males deretter med en ikke-fortynnet hvit maling som umiddelbart tørkes delvis av med en klut. Fordi mahogni ofte gir en rødaktig undertone, kan det være nødvendig å justere fargetonen med et nytt lag i en dempende grønnfarge, som Versailles. Når ønsket vask er oppnådd, legges klar voks på og poleres ut. For ekstra dybde lages en blanding av klar og mørk voks, tilsatt en liten mengde farge – som Old Violet – og påføres resten av møbelet. Det gir et levende og variert uttrykk som ikke virker for intenst eller kunstig.

Valg av tresort er avgjørende for resultatet. Åpne tresorter som eik og ask tillater pigment og voks å trenge dypt inn i årringene, noe som gjør effekten tydeligere og mer taktil. Lukkede tresorter som furu eller bøk vil ikke oppnå samme dybde og spill, da de i mindre grad absorberer farge og voks. Det betyr ikke at slike tresorter ikke kan bearbeides, men teknikken må justeres deretter og forventningene til resultatet tilpasses.

Viktige elementer i denne typen arbeid er balansen mellom kontroll og spontanitet – å vite når man skal stoppe, når man skal legge til mer voks eller farge, og når man skal la materialet tale for seg selv. Kvaliteten på verktøyene har også betydning: gode pensler, rene kluter og korrekt slipemateriell sikrer ikke bare et bedre resultat, men gjør prosessen mer intuitiv og behagelig.

Det er også viktig å forstå samspillet mellom farge og rom. En kraftig farge, som Provence-blå, kan gi energi og fokus, men i små rom må den balanseres med mer nøytrale veggfarger for å unngå overstimulering. I større rom kan slike farger være selve navet i innredningen. Bruken av farge handler ikke bare om estetikk, men også om atmosfære og psykologisk virkning.

Endelig bør man huske at teknikker som disse ikke først og fremst handler om å "skjule" det gamle, men om å løfte frem det som allerede finnes i treets struktur, form og historie. Det handler om å gi nytt liv til det gamle – ikke ved å forandre det fullstendig, men ved å forsterke dets opprinnelige kvaliteter gjennom lys, farge og tekstur.