Vihareva Lyubov Jurjevna – biologilærer ved skole № 3

Prosjekt- og forskningsaktivitet er virksomhet knyttet til planlegging av egen forskning, som innebærer å definere mål og oppgaver, planlegge forskningsforløpet, fastsette forventede resultater, vurdere gjennomførbarheten av forskningen, samt bestemme nødvendige ressurser.

Forskningsmetoder i undervisningen
Forskningsmetoden forutsetter at eleven selvstendig gjennomgår alle trinn i forskningen: fremstilling av hypotese, utarbeidelse av plan for å teste den, bearbeiding av alle eksperimenttrinn og gjennomføring, analyse av resultater.
Målet med forskningsmetoden er, i følge D.T. Levitets, å utvikle følgende ferdigheter:

  • aktualisere motsetninger;

  • finne og formulere et vitenskapelig problem;

  • formulere forskningsmål;

  • fastsette gjenstanden og objektet for forskning;

  • fremsette hypotese;

  • planlegge eksperiment og dets gjennomføring;

  • teste hypotesen;

  • trekke konklusjoner;

  • bestemme anvendelsesområder og grenser for forskningsresultatene.
    Essensen i forskningsmetoden består i elevenes selvstendige søkeaktivitet (praktisk eller teoretisk). Lærerens virksomhet består i å velge oppgaver og styre elevenes virksomhet. Elevenes virksomhet – selvstendig søk etter ny kunnskap og mulighet for anvendelse av den.

Eksempler på forskningsprosjekter i økologi
Det fremragende russiske geokjemikeren V.I. Vernadskij (1863–1945) hadde enorm innvirkning på utviklingen av økologien. Han studerte prosesser som foregår i biosfæren og utviklet en teori han kalte biogeokjemi, som lå til grunn for moderne lære om biosfæren. I biosfæren er levende organismer og deres leveområde organisk forbundet og samvirker med hverandre for å danne et helhetlig og dynamisk system.
Begrepet «økologi» får i dag en global karakter.

Fra ren skolegård til ren planet eller landskapsdesign av skolens område
Aktualiteten til dette arbeidet ligger i at på den ene siden er miljøtemaet det viktigste og mest prioriterte, spesielt for store byer, og på den annen side ser vi på prosjektet med beplantning av skolens område som et praksisorientert, sosialt betydningsfullt prosjekt.
Prosjektets mål

  • å skape et estetisk og økologisk attraktivt rom ved skolen;

  • å forbedre miljøsituasjonen på området rundt skolen ved hjelp av grøntarealer, blomsterbed, alpine skråninger;

  • å fremme arbeidslyst, kjærlighet til egen skole, respekt for naturen, utvikling av kreative evner; å danne ferdigheter for en sunn livsstil og realisering av prinsippet om praksisorientert læring.
    Praktisk betydning.

    Det finnes et ordtak: «Man blir møtt etter klærne, men fulgt av sin vett». Derfor har skolens og dens nærområdes utseende stor betydning. Det bør ikke bare være vakkert, men økologisk rent. For nettopp her tilbringer vi mye tid: kroppsøvingstimer, sommeravslapning (barneleir), kultur- og rengjøringsarrangementer, ekskursjoner, sommerpraksis. Miljøsituasjonen påvirker vår helse og organismen vår.
    Vårt prosjekt er praksisorientert fordi det er resultatorientert. Som et resultat av vårt arbeid endres skolens område og får et vakkert preg.

Økologisk overvåking av elevens læringsbetingelser
Som et resultat av gjennomført forskning ble det innhentet data om støvnivå, beplantning, støymiljø og organisering av kosthold ved skolen. Forskningsmetodene var enkle og tilgjengelige. Det innsamlede materialet vil utgjøre det første avsnittet i skolens miljøpass. Resultatene av forskningsarbeidet ble presentert for elevene i biologiundervisningen og lagt ut på skolens nettsted. Anbefalinger for forbedring av miljøsituasjonen ved skolen ble formidlet til skolens ledelse og klassestyrere. Monitoring – forskningen kan bli en integrert del av ulike former og typer arbeid med miljøopplæring av elever og brukes som fragmenter i undervisningstimer, ekskursjoner, hjemmelekser, med sikte på videre fastsettelse av tiltak for mulig forbedring av miljøtilstanden.

Kart over «økoreiser» i Zatverechye
Vårt prosjekt gir mulighet for å utarbeide et kart over naturobjekter for besøk og forskning, og studere hjemtraktene og deres miljøtilstand grundigere.
Slik kunnskap vil hjelpe skoleelever å føle seg som en del av naturmiljøet og se det på en ny måte. Derfor blir utarbeidelsen av kartet over økoreiser nødvendig og aktuelt i vår tid.

  1. «Overforbruk – myte eller virkelighet»
    Aktualitet: i dag har temaet overforbruk blitt spesielt presserende. Det fører til overproduksjon av klær, sko, biler, apparater; overforbruk har en ødeleggende karakter i forhold til naturen, til planeten Jorden.
    Mål: å studere i hva overforbruket hos mennesker viser seg og hvordan menneskenes behov endrer seg over tid.

5. «Ekope-gård på skolens område»

Økologisk kompetanse – er et livsnødvendig behov for den moderne menneske. «Ekope-gård på skolens område» vil bidra til å øke elevenes miljøopplæring. Dette problemet skyldes mangelen på miljøopplæring blant skoleelever. Å få kunnskaper om tilstanden i naturmiljøet kan være personlig betydningsfulle og involvere ikke bare den intellektuelle, men også den emosjonelle sfæren av personligheten.
Forskningsmål. Å lage en modell av en ekope-gård på skolens område for dannelse av miljøkultur hos elever og lærere ved skolen.

Tesenes innhold til foredraget ved konferansen for Vihareva Lyubov Jurjevna, biologilæreren ved skole № 3
«Prosjektmetoden i prosessen med å danne elevenes miljøbevissthet»
Metoder som stimulerer elevenes selvstendige virksomhet får en særskilt rolle. Oppgaver og mål er rettet mot å avdekke motsetninger i samspillet mellom samfunn og natur, mot dannelse av problem og fremvekst av ideer om måter å løse den på i lys av det studerte fagets konsept.
I dag er prosjektmetoden en av de mest populære i verden, fordi den muliggjør rasjonell kombinasjon av teoretisk kunnskap og praktisk anvendelse for å løse konkrete problemer i den omgivende virkelighet i elevers felles virksomhet.
Skolealderen er det innledende trinnet i innføringen til prosjekt­virksomhet, som legger grunnlaget for videre tilegnelse av det. Involvering av skoleelever i prosjektvirksomhet lærer dem å reflektere, forutsi, se fremover, danner adekvat selvvurdering.
Dermed gjør arbeid med forskningsprosjekt det mulig for elever å se mangfoldet i omgivelsene, bidrar til dannelse av prinsipper for atferd i menneskets dagligliv på Jorden i samspill med hele omverdenen, som vil hjelpe ham å ta riktige beslutninger i naturens og livets interesse og bli grunnlaget for verdensbildet til mennesket i det nye årtusen. Det er nødvendig at barn lærer å medføle, at tanken etableres i dem om at hele planeten – vårt hjem – og at den må tas vare på.
En viktig rolle i dannelsen av miljøkultur spiller samtaler som lærer relasjoner med omgivende naturmiljø, kultur for oppførsel i den. Uunnværlig hjelp i arbeidet med miljøopplæring på timer utgjøres av miljøplakater. Temaene er ulike: «Skogen – menneskets venn. Beskytt skogene!», «Skog – vår helse!», «Skog – hjem for dyr og fugler», «Ta vare på naturen!».

Eksempler på forskningsprosjekter i økologi

Det fremragende russiske geokjemikeren V.I. Vernadskij (1863–1945) hadde enorm innvirkning på utviklingen av økologien. Han studerte prosesser som foregår i biosfæren og utviklet en teori han kalte biogeokjemi, som lå til grunn for moderne lære om biosfæren. I biosfæren er levende organismer og deres leve­område organisk forbundet og samvirker med hverandre for å danne et helhetlig og dynamisk system.
Begrepet «økologi» får i dag en global karakter.

Landskapsdesign av skolens område
Praktisk betydning.
Det finnes et ordtak: «Man blir møtt etter klærne, men fulgt av sin vett». Derfor har skolens og dens nærområdes utseende stor betydning.

  1. Økologisk overvåking av elevens læringsbetingelser
    Som et resultat av gjennomført forskning ble det innhentet data om støvnivå, beplantning, støymiljø og organisering av kosthold ved skolen.

Kart over «økoreiser» i Zatverechye
Vårt prosjekt gir mulighet for å utarbeide et kart over naturobjekter for besøk og forskning.

  1. «Overforbruk – myte eller virkelighet»
    Aktualitet: i dag har temaet overforbruk blitt spesielt presserende. Det fører til overproduksjon av klær, sko, biler, apparater; overforbruk har en ødeleggende karakter i forhold til naturen, til planeten Jorden.
    Mål: å studere i hva overforbruket hos mennesker viser seg og hvordan menneskenes behov endrer seg over tid.

  2. «Ekope-gård på skolens område»
    Økologisk kompetanse – er et livsnødvendig behov for den moderne menneske. «Ekope-gård på skolens område» vil bidra til å øke elevenes miljøopplæring. Forskningsmål. Å lage en modell av en ekope-gård på skolens område for dannelse av miljøkultur hos elever og lærere ved skolen.

  3. Medisinske planter i Tver-regionen
    Nyheten ved dette prosjektet er at det ble samlet medisinske planter, gitt beskrivelser. Det ble laget herbarium og kalender for klassekamerater, hvor det er samlet interessante fakta om medisinske planter ved bruk av QR-kode-teknologi.

  4. Produksjon av biogass som alternativ energikilde
    Produksjon av biogass fra organiske avfall gir mulighet til å løse samtidig tre oppgaver: energi, agro-kjemi, økologi. Bruken av biogassanlegg gjør det mulig ikke bare å utnytte gjødsel, men også å redusere sanitetssonen.
    Det er nettopp denne aktualiteten som forklarer dette forskningsarbeidet.
    Avklare teknologien for å produsere biogass
    Skaffe en modell av bioreaktor
    Få biogass som alternativ energikilde

  5. «Epler» på eik

    Aktualitet for undersøkelsen er definert av nødvendigheten av å finne opprinnelsen til eike-«epler» og hvilken hemmelighet de bærer. I dag må vi vie spesielt oppmerksomhet til miljøet for å bevare artsmangfoldet for oss selv og våre etterkommere. Og enda en oppgave ble stilt – få fram blekk fra galler.
    Biologiens rolle i det moderne samfunnet uttrykker seg i at den nå har transformert til en reell kraft. Takket være dens kunnskaper er vår planets velstand mulig. Derfor, på spørsmålet om hva biologiens rolle i det moderne samfunnet er, kan svaret være slik – det er den hellige nøkkelen til harmoni mellom natur og menneske.