Preoperativ vurdering er en avgjørende prosess for å vurdere pasientens generelle helse før en operasjon. En viktig faktor i denne vurderingen er pasientens fysiske kapasiteter, spesielt deres evne til å utføre fysisk aktivitet. Generelt regnes en pasient som egnet for operasjon dersom de kan utføre aktivitet som krever ≥4 METs (metabolsk ekvivalent av oppgaver). Dette tilsvarer for eksempel evnen til å gå 4 miles per time (ca. 6 km/t) eller å klatre fire etasjer uten store vanskeligheter. Hvis pasienten kan utføre slike aktiviteter, anses det som et tegn på tilstrekkelig fysisk form for å tåle operasjonen.
Videre er det viktig å vurdere andre tilstander som kan påvirke pasientens helse før inngrep. For eksempel kan udiagnostisert anemi eller underliggende sykdommer som diabetes type 1, skjoldbruskkjertelsykdom, revmatoid artritt, dermatitt herpetiformis og cøliaki ha betydning. Cøliaki kan diagnostiseres ved påvisning av anti-endomysiale antistoffer (IgA anti-EmA) eller IgA anti-tissue transglutaminase (IgA anti-TTG). Endelig bør diagnosen bekreftes med en biopsi av den distale duodenum, som vil vise villøs utflating, et karakteristisk tegn på cøliaki.
Hos pasienter som har mikrocytisk, hypokrom anemi, som ved jernmangelanemi, vil man finne redusert ferritin, forhøyet totaljernbindende kapasitet (TIBC) og lave jernverdier. Dette peker på jernmangel som en sannsynlig årsak til anemien. I behandlingen av pasienter med Pagets sykdom i bein, er bisfosfonater og kalsitonin de foretrukne antiresorptive midlene.
I tillegg til fysisk helse og kjente sykdommer, er det viktig å vurdere de nevrologiske risikoene ved medisinbruk. For eksempel er et alvorlig nevrologisk bivirkning av tramadol anfall, noe som kan utgjøre en stor risiko for eldre pasienter eller de med nedsatt nyrefunksjon. På samme måte bør legemidler som ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), kjent for å øke nivåene av kreatinin, brukes med forsiktighet hos pasienter som er utsatt for akutt nyresvikt, spesielt eldre.
Eldre voksne er også mer utsatt for aldersrelatert makuladegenerasjon, som er en ledende årsak til blindhet hos personer over 65 år. Faktorer som kan øke risikoen for sykdommer som osteoporose, inkluderer tidlig menopause, sen menarche, røyking, lavt kroppsmasseindeks (BMI) og et familiemedlem som har hatt tidlige frakturer. Bruk av steroider over lengre tid kan også øke risikoen betydelig.
En annen viktig del av preoperativ vurdering er antibiotikaprofylakse. Ved tanninfeksjoner kan amoksicillin være førstevalg, men ved penicillinallergi bør klindamycin være et alternativ. For pasienter med interstitiell cystitt er diagnostikken sentrert rundt symptomer som hyppig urinering, dysuri og dyspareuni, med et negativt urinprøvefunn. Det er viktig å merke seg at antibiotikabehandling ikke bør benyttes med mindre det er indikasjon for urinveisinfeksjon.
For gravide kvinner og pasienter som gjennomgår nyretransplantasjon eller urologiske inngrep, bør asymptomatisk bakteriuri behandles med antibiotika for å unngå komplikasjoner. I tilfeller med polycystisk ovariesyndrom (PCOS), kan metformin være et nyttig middel for å bevare fruktbarheten ved å redusere insulinnivåene. For pasienter med kronisk herpes zoster, bør antiviral behandling settes i gang innen 72 timer for å redusere risikoen for postherpetisk nevralgi.
I vurdering av bariatrisk kirurgi er det flere faktorer som spiller inn, som BMI over 35 i kombinasjon med andre sykdommer som diabetes eller hypertensjon. Alkoholmisbruk er en kontraindikasjon for kirurgi, ettersom det øker risikoen for komplikasjoner. Andre sykdommer, som schistosomiasis og ehrlichiose, har sine egne spesifikke vektorer som kan bidra til sykdomsoverføring. For schistosomiasis er det ferskvannssnegler, mens ehrlichiose overføres av Lone star-flått.
Det er også viktig å forstå hvordan bestemte medisiner kan påvirke nyrefunksjonen. For eksempel kan ACE-hemmere som enalapril eller lisinopril, spesielt i pasienter med renovaskulær hypertensjon, forårsake nyresvikt. Når det gjelder behandling av infeksjoner som Mycoplasma-pneumoni, er makrolidantibiotika som azitromycin eller tetracykliner som doxycyklin valgfrie alternativer.
For pasienter med nedsatt leverfunksjon, som de med cirrhose, bør spesifikke markører som alfa-fetoprotein (AFP) benyttes for å identifisere hepatocellulært karcinom. Ved mistanke om arvelig hemokromatose, bør ferritin og serum transferrinsaturasjon (serumjern delt på TIBC) brukes til å skille mellom normale og patologiske nivåer.
Endelig bør man være oppmerksom på det genetiske aspektet ved visse sykdommer, som arvelig hemokromatose, som kan ha en prevalens på 1 av 250–300 blant hvite amerikanere. Diagnosen er ofte preget av kutan hyperpigmentering og leverrelaterte symptomer som cirrhose. Den genetiske testen for HPR-mutasjonen kan bidra til å bekrefte diagnosen.
Hva er behandlingen av alvorlige traumer og medisinske tilstander som krever umiddelbar behandling?
Når man vurderer ulike akutte medisinske tilstander og skader, er det viktig å forstå ikke bare hvordan man diagnostiserer dem, men også hvordan man handler raskt og effektivt for å forhindre alvorlige konsekvenser. Traumer i ryggraden, som for eksempel en fraktur i pars interarticularis, kan ha svært alvorlige konsekvenser for pasientens mobilitet og livskvalitet. I slike tilfeller er tidlig diagnose og behandling avgjørende. Skader som kan føre til brudd på ryggvirvlene krever ofte umiddelbar røntgenundersøkelse for å bestemme omfanget av skaden.
En annen vanlig traumatisk skade er brudd på scaphoidbenet i hånden, som kan være vanskelig å oppdage på radiografiske bilder. Det kan ta opptil to uker før slike brudd blir synlige på røntgenbilder, noe som kan føre til forsinket behandling og risiko for komplikasjoner som kronisk smerte eller nedsatt funksjon.
Avulsjonsskader på tommelen, som forårsakes av et fall eller langvarig stress som ved "skier" eller "gamekeeper" skade, involverer ofte ligamenter som rives av fra deres festepunkter. Dette kan føre til stor ustabilitet i tommelens metakarpofalangealledd og krever ofte kirurgisk inngrep for å gjenopprette normal funksjon. Når det gjelder barn, kan det å svelge små batterier, som de som brukes i knapper, være en livstruende tilstand. Dersom et batteri blir sittende i spiserøret, må det fjernes umiddelbart via endoskopi. Dersom batteriet har passert ned i magen, kreves en annen tilnærming, ofte overvåking og fjerning hvis batteriet ikke går ut av kroppen på egenhånd.
Optikusnevritt kan oppstå som følge av flere ulike årsaker, men hos pasienter med multippel sklerose (MS) er risikoen høyere. Symptomer på optikusnevritt inkluderer synstap over noen få dager, ofte ledsaget av smerte ved øyebevegelser. Behandling med intravenøse steroider er den mest effektive måten å håndtere denne tilstanden på, da orale steroider kan øke risikoen for tilbakefall.
Når det gjelder barn med undescenderte testikler, er det anbefalt å utføre kirurgi før de fyller ett år for å redusere risikoen for torsjon og fremtidig infertilitet. Tidlig kirurgi kan også redusere, men ikke eliminere, risikoen for kreft.
Diabetespasienter som utvikler hyperosmolar hyperglykemisk tilstand, bør behandles med intravenøse væsker og insulin for å stabilisere blodsukkernivået før ytterligere behandling kan vurderes. For pasienter med diabetes er føttene et vanlig sted å utvikle osteomyelitt, en alvorlig infeksjon i beinvevet som krever rask medisinsk intervensjon for å forhindre langtidskomplikasjoner.
Hos eldre menn, spesielt de over 50 år, er risikoen for å utvikle melanom høyere, og det er derfor viktig å være oppmerksom på endringer i hudens utseende og å søke tidlig behandling ved mistenkelige føflekker eller hudforandringer.
Parafimosis, som refererer til innklemning av den tilbaketrukne forhuden, er en medisinsk nødsituasjon som krever umiddelbar behandling. Behandlingen kan inkludere påføring av is på området og påføring av topiske steroider for å redusere hevelse. Den definitive behandlingen involverer vanligvis en penile blokk og manuell reduksjon av forhuden.
Gallesteiner består oftest av kolesterol, men kan også inneholde andre stoffer, som kalsium. Renale steiner derimot, består ofte av kalsiumoksalat og kan forårsake betydelig smerte og komplikasjoner dersom de ikke behandles. Økt urinens surhet kan føre til dannelse av urinsyrestener, og behandling innebærer vanligvis å alkalinisere urinen for å redusere risikoen for dannelse av steiner.
Skader på hodeskallen, som ved basilar fraktur eller orbitalbottenskader, kan føre til alvorlige komplikasjoner som luftvæskenivåer i bihulene, som krever rask vurdering for å hindre infeksjon eller ytterligere traumer. I slike tilfeller er det viktig å overvåke pasienten nøye og bruke riktig diagnostisk verktøy som CT for å vurdere skadens omfang.
Når det gjelder behandling av astmaanfall, er det viktig å bruke korttidsvirkende β2-agonister og systemiske steroider som førstelinjebehandling. Inhalerte steroider, på den annen side, er mye mer effektive for vedlikehold og kontroll av astma på lang sikt, da de har færre systemiske bivirkninger som osteoporose, katarakt og binyresvikt sammenlignet med orale steroider.
Andre viktige medisinske tilstander inkluderer akutt perikarditt etter viral infeksjon, der pasienten kan utvikle hjertetamponade, og behovet for rask intervensjon ved systemisk infeksjon som cavernos sinus trombose forbundet med akutt bihulebetennelse. Behandlingen av disse tilstandene krever spesialisert medisinsk kompetanse og rask beslutningstaking for å forhindre ytterligere komplikasjoner.

Deutsch
Francais
Nederlands
Svenska
Norsk
Dansk
Suomi
Espanol
Italiano
Portugues
Magyar
Polski
Cestina
Русский